Proofmynter i mange århundrer

Mynter preget i proof-kvalitet er utsøkt kunsthåndverk, og samlerne har stor glede av å innlemme slike mynter i samlingen.
(Ved preging av en proofmynt blir både myntstemplet og poletten høyglanspolert før pregingen, og hver mynt preges med flere slag for at selv den minste detalj skal fremstå helt skarpt)
Det første forsøket på å prege en proof-kvalitet i Norge foregikk i 1986. 5-krone minnemynten dette året, som skulle markere Den Kongelige Mynts 300-års jubileum, ble preget i såkalt "briljant" eller "prooflike" kvalitet og solgt i en spesialforpakning i 5000 eksemplarer. Det var imidlertid først i 1988, da Lillehammer ble tildelt OL i 1994, at Norges Bank bestemte seg for å satse på virkelig proof-preg. Alle detaljer ble lagt til rette på Den Kongelige Mynt på Kongsberg for å tilfredstille de internasjonale kravene til slik preging, og den første ekte norske proofmynten forelå i 1990.

Preging av mynter i proof-kvalitet har imidlertid aner lenger tilbake i tiden. Allerede tidlig på 1800-tallet ble det preget proofmynter i England og Russland, og også andre steder i Europa ble det tidlig preget slike eksklusive mynter. I Norden var imidlertid proof-preging i lang tid et ikke-tema. Norge var faktisk først ute da vi kom på banen i 1990, med Finland som nummer to året etter. (Danmark introduserte riktignok en minnemynt i eksklusiv kvalitet da nåværende kronprins Fredriks feiret sin 18-års dag i 1986, men den mynten tilfredstilte ikke alle krav, og preget blir idag kun regnet som såkalt "medaljepreg"). I Sverige er det ennå ikke er blitt preget proofmynter!

Proofmynter behøver nødvendigvis ikke være helt speilblanke, med relieffdetaljer i matt preg. Nobel-minnemyntene fra 2001 er proofmynter, men her er det benyttet et såkalt mattproof-preg, på grunn av myntgravørens måte å utforme originalstemplet på. Alle kriterier for at dette er en ekte proofmynt er imidlertid tilstede.


« Tilbake