Den skandinaviske myntunionen

Den 16. oktober 1875 sluttet Norge seg til Den skandinaviske myntunion. Et tiltak som bygget opp om arbeidet for å etablere en gullstandard for hele Europa. Hensikten var å lette handelen over grensene. På mange måter var dette en parallell til dagens Euro.

Danmark og Sverige undertegnet allerede i 1872 avtalen om å utarbeide et felles pengesystem basert på gullmyntfot og hovedmyntenheten krone. Norge var ikke med fra starten, men som en tilpasning til det nye systemet ble det likevel preget gull- og sølvmynter med dobbelvalør, speciedaler/krone og skilling/øre i Norge i 1874 og 75.

Da Norge i 1875 sluttet seg til myntkonvensjonen var de tre skandinaviske riker i en myntunion med et felles myntsystem. Myntene skulle være lovlig betalingsmiddel i alle tre riker uten hensyn til hvor de var preget.

I 1901 ble samarbeidet utvidet til også å gjelde sedler. Da sluttet de tre lands sentralbanker opp om å motta hverandres sedler til full verdi, med rett til innløsningen i gull. Utbruddet av første verdenskrig førte til suspenderingen av denne retten, og de ble vanskelig å opprettholde pariteten mellom de skandinaviske valutaene. Det innebar avslutningen av de pengepolitiske samarbeid og myntunionen innenfor Norden.

Etter 1924 var ikke mynt preget innenfor Den skandinaviske myntunionen lenger lovlig betalingsmiddel i andre land enn der de var utgitt.