Platemynt
På 16 - og 1700-tallet brukte man store, tunge kobberplater som mynter i Sverige. De største platemyntene hadde en verdi på 10 sølvmynter og blev utgitt i 1644 og 1645. De mindre valørene på 8, 4, 2, 1 og 1⁄2 daler ble utgitt løpende deretter. I 1644 blev platemynten med verdien "daler sølvmynt" innført. Dermed blev disse nye kobberplatemyntene, sammenlignet med metallet sølv.

• Sjelden platemynt i kobber funnet i skipsvrak
• Store, tunge kobberplater – ca. 20cm
• Ligget på havets bunn i over 200 år!

 

Myntens verdi skulle tilsvare verdien i sølv, og ettersom kobber var billigere enn sølv, ble myntene svært tunge. Myntens vekt avhenger av hvilken myntordning de er utgitt under. En 2 daler sølvmynt veide for eksempel hele 3,62 kg i 1649. Gjennom de nye myntordninger ble denne vekten senket, mens verdien forble den samme. Som følge av dette hadde en 2 daler sølvmynt i 1720 en vekt på 1,51 kilo!

Platemynt fra skipet "Nicobar"
På morgenen den 21. juni 1782 la den danske østindienfarer Nicobar fra kai i København for å selge jernmalm i det fjerne Østen. I lasten var også ca. 5000 svenske platemynter, unike kobbermynter som blev preget på store rektangulære plater og stemplet i en rekke forskjellige verdier. Sverige hadde på den tiden et monetært system som var basert på sølv selv. Derimot var Sverige sikt på kobber, som ble preget til plater "som et supplement til sølvmynten". Disse skulle selges som råvarer i India.

Etter nesten 1 år til sjøss ankom Nicobar til False Bay i Sør-Afrika. Med nesten 10 måneders forsinkelse kunne skipet seile derfra den 10. juli. Etter kun få timer til sjøs ble været kraftig forverret. Skipet, som seilte tett til land, støtte på et rev og gikk til bunns med hele sin last. Skipet lå på bunnen i mer enn 200 år, før noen sørafrikanske dykkere oppdaget det i 1987.