Norges mynthistorie starter med Olav Tryggvason i år 995. Rett etter at han ble konge lot han de første myntene bli preget med sitt segl, og dette er også første gang Norge eller nordmenn blir nevnt i historisk sammenheng. Det finnes fire kjente eksemplarer av den historiske mynten – men ingen er i norsk eie!

Tryggvasonpenningen er nok selve ønskemynten i enhver norsk samling. Den er imidlertid helt uoppnåelig - ikke en gang den norske stat eier et eneste eksemplar. De fire eksemplarene vi vet finnes er på museer i Stockholm, Lund, København og Berlin. Den 10. juli 1924 skulle kirkevaktmester Jöns Jönsson grave en grav på Igelösa Kirkegård i Skåne i Sverige. På én meters dyp støtte han på en stor klump som han trodde var en stein, men som etter kort tid viste seg å være en klump med hardt sammenpakkede mynter. Midt inne i denne klumpen lå et eksemplar av Norges første mynt – Tryggvasonpenningen, preget for vikingkongen Olav Tryggvason og trolig utgitt i førstedelen av hans regentperiode som Norges konge i år 995-1000. Dette var det fjerde eksemplaret som noen gang er funnet.

Penning var den dominerende mynttypen og hovedmynt i norsk middelalder fra Olav Tryggvason (995-1000) til Olav Håkonsson (1380-1387). Penningen endret standard ved flere anledninger opp gjennom middelalderen. Både myntbildet, innskrifter, størrelse, vekt og sølvinnhold kunne variere betydelig. I det gammelnorske myntsystemet gikk det 10 penninger på en ertug, 30 penninger på et øre og 240 penninger på en mark. Da Olav Tryggvason lot prege den første penningen i Nidaros i 995, lot han seg inspirere av angelsaksiske penningtyper fra årene før. Myntmesteren som står bak Norges første mynt var trolig også tatt med seg fra England, penningene fra Olav Tryggvason er signert med det angelsaksiske navnet Godwine.

Det går riktignok rykter om et femte eksemplar av Tryggvasonpenningen, beskrevet og tegnet i flere numismatiske arbeider fra det 18. og 19. århundre. Ingen vet hvor dette eksemplaret befinner seg i dag, men dukker det opp blir det nok en kamp om benet for å eie det som er Norges aller første mynt. Tenk om vi kunne hatt et eksemplar av vår første mynt på Myntkabinettet i Oslo? I 2004 forsøkte Samlerhuset sammen med en rekke andre aktører å bringe et av eksemplarene som befinner seg i Sverige hjem, men uten hell. Forhåpentligvis vil det bli en realitet at Norges første mynt kommer hjem en gang i fremtiden.

Skilling og speciedalereChristian VII 1 speciedaler 1776-1779

Fra slutten av 1300-tallet ble skillingen innført som regningsmynt i Danmark og Norge. Skillingen kom fra et lybsk myntsystem, bygget på den kølnske mark og først utmyntet ved hanseatiske myntsteder. Fra 1440-årene ble det preget dansk-norske skillinger under Kristoffer av Bayern og den første helnorske skillingen ble preget under Kong Christian II (1513-1523). Navnet skilling stammer fra latinske solidus, opprinnelig en romersk gullmynt innført under keiser Konstantin den store (307-337 e. Kr.).

Fra første halvdel av 1500-tallet var daler hovedmynten i de skandinaviske landene. Myntenheten tilsvarer den tyske thaler og navnet dollar har også samme opphav. Den første norske sølvdaleren ble preget ved det nå nedlagte nonneklosteret på Gimsøy i Skien og er i dag en av Norges mest ettertraktede mynter med sine 18 kjente eksemplarer, hvorav 12 av de befinner seg på museer.

Myntverket på Kongsberg

Etter sølvfunn i Sandsvær i 1623 vokste Kongsberg frem ved etableringen av sølvverket. De første speciedalerne preget av Kongsbergsølv ble utmyntet i København med myntomskriften som takker Gud for funnet: ”Herrens velsignelse gjør rike” (BENEDICTO DOMINI DIVITES FACIT). Fem år senere ble det opprettet et myntverksted i Christiania der man utmyntet sølv fra det nyopprettede sølvverket. I 1686 opprettet man Den Kongelige Mynt på Kongsberg som i dag bærer navnet Det Norske Myntverket og er Norges nest eldste industribedrift. Fremdeles preges all norsk sirkulasjons-, jubileums- og minnemynt på Kongsberg.

Den skandinaviske myntunionen og innføring av kroner og øre

Den skandinaviske myntunionen ble i 1872 inngått mellom Danmark og Sverige, og 16. oktober 1875 fulgte Norge etter. Med myntunionen kom innføringen av kroner og øre. Myntunionen gikk ut på å utarbeide et felles pengesystem basert på gullmyntfot og med krone som hovedmyntenhet. Som en tilpasning til det nye systemet ble det preget gull- og sølvmynter med dobbelvaløren speciedaler/krone og skilling/øre i Norge i 1874 og 1875. Mynter preget under Den skandinaviske myntunionen skulle være lovlig betalingsmiddel i alle de tre landene uten hensyn til hvor de var preget. På mange måter var dette en parallell til dagens euro. Etter 1924 var ikke lenger mynt preget innenfor myntunionen lovlig betalingsmiddel i andre land enn der de var utgitt.  

Betegnelsen krone var opprinnelig det man på folkemunne kalte markmynter pålydende 4 mark. De første 4-markstykkene i Norge ble preget under Frederik III (1648-1670) i 1669. Navnet øre stammer fra en gammelnorsk vektenhet der ett øre var 1/8 mark = 3 ertuger = 30 penninger (26,79 gram).

Etter at opphevelsen av Den skandinaviske myntunionen og gullstandarden ble mynter i gull og sølv erstattet med mynter av kobbernikkel og bronse. Under begge verdenskrigene førte imidlertid mangel på myntmetall til at det ble preget mynter i nødmetallene jern og sink. Kongekronen og Haakon VIIs monogram ble dessuten fjernet fra preget. Under 2. verdenskrig lot den norske regjeringen prege 50-, 25- og 10-ører i England som skulle brukes ved en eventuell alliert landgang i Norge. Disse ble preget i nikkelmessing og ble aldri satt i sirkulasjon. Etter krigen ble de norske myntene igjen preget i kobber og kobbernikkel.

Kronen er fortsatt hovedmynt i det norske myntsystemet, men øremynten har sakte med sikkert forsvunnet ut av norske lommebøker. Fra 1. mai 2012 satte man det definitive punktum for øre som betalingsmiddel da 50-øren ble tatt ut av sirkulasjon. For første gang siden en krone ble delt inn i 100 øre fra 1875 har vi ikke lenger øre som gyldig myntenhet her til lands. Men i likhet med penninger, dalere og skilling lever den fortsatt videre hos myntsamlere over hele landet. 

Klikk her for å se hvilke norske, historiske mynter vi kan tilby.