Domitian tok komplett kontroll over makten, fjernet Senatet, arrangerte leker og banketter for folket, valgte å sikre grensene i stedet for å utvide dem og gjenbygde Roma etter ulykker. Han var en bølle og en diktator, men samtidig bekjempet han maktmisbruk blant overklassen. Domitian har ikke et godt minne, da senatorene dikterte hans ettermæle - men mye peker nå på at han ble dømt for hardt.

Romersk sølvmynt:

  • Over 1900 år gammel originalmynt i sølv, utgitt i 81-96 e.Kr.
  • Domitian er mest kjent for sitt tyrranvelde, og ble drept i et komplott av hans nærmeste
  • Forhatt av adelen, populær blant folket
  • Gjenoppbygget store deler av Roma etter borgerkrig og brann

Diktatoren med bakkekontakt

Domitian var en gjennomført despot. Domitian fulgte sin far, Vespasian, og bror, Titus, som keiser. Mens de to begge hadde latt Senatet beholde i det minste formell makt, tok Domitian vekk all makt fra dem. Dette høres mer dramatisk ut enn det var; alle Republikkens institusjoner var forlengst ubetydelige, og det var bare en illusjon som forsvant. Minst like provoserende for Sentatet var at Domitian foretrakk selv å kaste ut "uverdige" senatorer. I tillegg valgte han ikke å plassere familiemedlemmer i offentlige stillinger, men foretrakk lojale og formbare - men også dyktige - menn. Siden Senatet og andre maktsentre mistet mye av sin makt, var faktisk makten der keiseren var. Og keiseren reiste mye rundt om i Romerriket, så dermed var hovedstaden svært flyttbar. 

Problemet med romerske kilder er at de ofte er sprikende. Ifølge Suetonius og Cassius Dio, insisterte Domitian på å bli omtalt som "herre og gud", Dominus et Deus. Problemet er at Suetonius anklages ofte for å ha vært sensasjonalistisk, og Cassius Dio var en sterkt konservativ senator som hadde all grunn til å forakte Domitian. Det finnes ingen mynter eller statuer som styrker anklagen, og det kan heller ha vært smiger fra folk som ville komme Domitian nær.

Dette er også det litt pussige med Domitian. Han var hatet av Senatet, men folket likte ham langt bedre. Både folket og hæren fikk en økonomisk opptur under ham. Under Domitian ble det arrangert banketter og leker for folket.

Romas gjenbygger og sølvmyntenes redder

Roma hadde opplevd mye elendighet i årene fra den store brannen i 64 e.Kr., borgerkrigen i 68 og brannen i 80. For Domitian var det alltid klart at han skulle gjenoppbygge Roma. Han brukte mange penger på å få til nettopp dette. I tillegg til et stort palass i Roma og en villa to mil utenfor Roma, bygget han også opp hus, teater, et stadium og flere andre byggverk. Han restaurerte også Jupitertempelet, Titus' triumfbue og Colosseum, som han fullførte. Domitian var den som bygget mest siden Augustus, og under Domitian var det en kulturell gjenoppvåkning i Roma som var sårt trengt etter mange harde år.

En av grunnene til at Domitian hadde råd til å gjenoppbygge Roma var at gjennom detaljstyring fikk han ordnet et langt mer effektivt skattesystem. Dermed fikk han inn mer penger enn tidligere keisere. En annen ting Domitian gjorde av viktighet for denne mynten, var å øke sølvverdien. Sølvverdien lå på omtrent 90 %, men han økte den til 98 %. Denne revalueringen hjalp godt på handelen.

Domitians behov for detaljstyring gikk imidlertid så langt at han gjorde seg om til livstidssensor, og dermed kunne han være moralsk overhøyhet også. Domitian ble til slutt et så stort usikkerhetsmoment blant senatorene at de samarbeidet om å få ham drept. Domitian ble post mortem offisielt dømt av senatet til at hans navn skulle bli dømt til å glemmes. Mynter skulle fjernes og statuer skulle hugges om eller fjernes. Bare én annen keiser, Geta, fikk denne fordømmelsen. I virkeligheten ble dette handlingen i liten grad overholdt, og nesten ikke utenfor Roma. Derfor er det ikke så vanskelig å finne mynter eller byster av keiseren.

Domitian hadde ingen arving - han hadde en sønn som døde tre år gammel - og i stedet ble den første av adoptivkeiserne keiser. Det var Nerva, den første av de fem gode keiserne.

Motivet på mynten

Adversen viser Domitian i profil. Domitian har et tradisjonelt bilde av seg selv med laubær. I motsetning til sin bror og forgjenger Titus, var Domitian glattbarbert på alle myntene sine. Omskriften på mynten er  IMP CAES DOMIT AVG GERM P M TR P XIII. Det står altså for Imperator Caesar Domitian Augustus Germanicus (hans offisielle navn som keiser) Pontifex Maximus Tribunitia Potestas  13 [ganger]. Han har altså vært folketribun 13 ganger når denne mynten er laget. Domitian skal ikke ha blitt folketribun før han ble keiser, så i så fall kan det bety at mynten er fra 94 e.Kr. Imidlertid er denne dateringen svært usikker. Tittelen folketribun var imidlertid uthulet og uten mening lenge før han selv ble keiser.

Reversen viser, som ofte ellers, Minerva. Domitian var selv svært opptatt av gudinnen Minerva, og ifølge en historie om dagen Domitian ble drept, hadde Minerva besøkt ham i en drøm og sagt at hun forlot ham. Minerva var ellers del av den kapitolinske treenighet, det vil si de tre gudene som hadde stor symbolsk makt på Capitol, altså Romas maktbase. De andre to var Jupiter og Juno. Omskriften her er IMP XXII COS XVII CENS PPP. Det står for Imperator for 22 gang, konsul for 17. gang, sensor for evig og fedrelandets far.

Spesifikasjoner
Land:
Romerriket
År:
81-96 e.Kr.
Keiser:
Domitian
Pålydende:
Denarius
Materiale:
Sølv
Advers/revers:
Portrett/Minerva
Vekt:
ca. 3,4 g
Diameter:
ca. 18 mm