Krigsminnesett i massiv bronse

Gunnar Sønsteby - Norges høyest dekorerte borger
Gunnar Sønsteby gjorde en svært viktig innsats for motstandskampen under 2. verdenskrig. For dette er han den første og eneste som har blitt tildelt Krigskorset med tre sverd, Norges høyeste militære utmerkelse, og var dermed Norges høyest dekorerte borger.

Etter krigen fortalte Sønsteby om motstandskampen, blant annet gjennom boken «Rapport fra nr. 24». Han brukte mye av fritiden på å holde foredrag, og var spesielt opptatt av å formidle historien til oppvoksende generasjoner. Særlig som pensjonist dedikerte han livet sitt til å hjelpe, støtte, informere og påvirke. Med et levende engasjement evnet han å holde liv i historiene. Gunnar Sønsteby arbeidet helt til det siste med mantraet «Vi må ikke glemme», og nå er det ettertidens jobb å bevare budskapet.

Max Manus - en av norsk motstandskamps mest kjente helter
Maximo Guillermo Manus er en av norsk motstandskamps mest kjente helter. Han var løytnant i Kompani Linge og sentral i aksjonsgruppa Oslo-gjengen. Max Manus bidro tidlig til å gjøre historien kjent gjennom bøkene «Det vil helst gå godt» (1945), «Det blir alvor» (1980) og til slutt «Mitt liv» (1995), før den norske storfilmen Max Manus gjorde historien hans til allemannseie. Motstandsmannen Max Manus er hedret på krigsminnemedaljer tidligere, men aldri i massivt bronse.

Da Norge var blitt fritt, etter fem lange år med tysk okkupasjon, og kong Haakon returnerte hjem, var det Max Manus som satt i stram givakt i forsetet på Kongens bil kjørende gjennom folkerike gater i Oslo. Bildet har blitt stående som et av frigjøringens mest kjente, og satte et punktum for Manus’ eventyrlig innsats for konge og fedreland.

Max Manus ble dekorert med det norske Krigskorset med sverd i juni 1943. Etter krigen mottok han også sverd nummer to til medaljen. Manus mottok en rekke andre dekorasjoner og utmerkelser for sin innsats.

Motstandsmannen Gregers Gram
Gregers Winther Gram var motstandsmann og fenrik i Kompani Linge. Han var også med i den såkalte Oslo-gjengen, en aksjonsgruppe under Milorgs sentralledelse. Han spilte en aktiv rolle og deltok i flere dristige og vellykkede aksjoner.

Gregers Gram fikk ikke oppleve at Norge gjenvant sin frihet fra okkupasjonsmakten. 13. november 1944 skulle han, sammen med Edvard Tallaksen – også fra Oslogjengen, møte tyske desertører som var villige til å delta i propagandaarbeid. Tross sikkerhetsvurderinger og forholdsregler, viste det seg dessverre at de ble lurt. Gram og Tallaksen gikk i et bakhold, og begge ble skutt ned av tyske agenter. Gregers Gram døde på stedet, bare 26 år gammel. Tallaksen ble anholdt, og tok sitt eget liv i fangenskap for å unngå å røpe organisasjonen og sette sine kameraters liv i fare.

Gregers Gram huskes som en mann med stort initiativ og godt humør. På de få bildene som finnes av ham smiler og ler han. De som kjente ham, forteller om en som gikk fullt og helt inn i sine oppgaver.