Det er over syv tiår siden de allierte seiret og norske motstandsfolk kunne trekke et lettet pust vel vitende om at folket og fedrelandet atter igjen var fritt. 

Det var mange som bidro til å holde den norske motstandskampen levende og historien forteller om mange helter som sammen kjempet for et fritt Norge. Dette flotte krigsminnesettet hedrer åtte av disse sentrale personene som var med å utføre dem. 

I dag kan du bli eier av settet som hedrer åtte av Norges fremste motstandshelter. Shetlands-Larsen, Max Manus, Gregers Gram, Gunnar Sønsteby, Oberst Birger Eriksen, Wilhelm Mohr, Carl Gustav Fleischer og Leif Tronstad. Medaljene er preget i massiv bronse og i et spennende storformat. Diameteren er på imponerende 61 mm og vekten er på over 100 gram. Medaljene levers i et flott treskrin og med historisk dokumentasjon skrevet av en av Norges fremste krigshistorikere.

Du kan sikre deg:

➤ Åtte massive bronsemedaljer som hedres Gunnar Sønsteby, Max Manus og Gregers Gram
➤ Hele 61 mm stor og over 100 gram tung - med utsøkt detaljrikdom
➤ Historisk dokumentasjon skrevet av anerkjente norske historikere
➤ Alle medaljene er designet av Norges fremste illustratør

Gunnar Sønsteby - Norges høyest dekorerte borger
Gunnar Sønsteby gjorde en svært viktig innsats for motstandskampen under 2. verdenskrig. For dette er han den første og eneste som har blitt tildelt Krigskorset med tre sverd, Norges høyeste militære utmerkelse, og var dermed Norges høyest dekorerte borger.

Etter krigen fortalte Sønsteby om motstandskampen, blant annet gjennom boken «Rapport fra nr. 24». Han brukte mye av fritiden på å holde foredrag, og var spesielt opptatt av å formidle historien til oppvoksende generasjoner. Særlig som pensjonist dedikerte han livet sitt til å hjelpe, støtte, informere og påvirke. Med et levende engasjement evnet han å holde liv i historiene. Gunnar Sønsteby arbeidet helt til det siste med mantraet «Vi må ikke glemme», og nå er det ettertidens jobb å bevare budskapet.

Max Manus - en av norsk motstandskamps mest kjente helter
Maximo Guillermo Manus er en av norsk motstandskamps mest kjente helter. Han var løytnant i Kompani Linge og sentral i aksjonsgruppa Oslo-gjengen. Max Manus bidro tidlig til å gjøre historien kjent gjennom bøkene «Det vil helst gå godt» (1945), «Det blir alvor» (1980) og til slutt «Mitt liv» (1995), før den norske storfilmen Max Manus gjorde historien hans til allemannseie. Motstandsmannen Max Manus er hedret på krigsminnemedaljer tidligere, men aldri i massivt bronse.

Da Norge var blitt fritt, etter fem lange år med tysk okkupasjon, og kong Haakon returnerte hjem, var det Max Manus som satt i stram givakt i forsetet på Kongens bil kjørende gjennom folkerike gater i Oslo. Bildet har blitt stående som et av frigjøringens mest kjente, og satte et punktum for Manus’ eventyrlig innsats for konge og fedreland.

Max Manus ble dekorert med det norske Krigskorset med sverd i juni 1943. Etter krigen mottok han også sverd nummer to til medaljen. Manus mottok en rekke andre dekorasjoner og utmerkelser for sin innsats.

General Carl Gustav Fleischer – Slaget om Narvik
I to hele måneder raste kamper i og omkring byen Narvik. General Carl Gustav Fleischer var sjef for 6. divisjon og ledet kampene på norsk side. Gjennom dyktige disposisjoner rykker de norske styrker frem mot byen, og ved Narviks gjenerobring 28. mai 1940 ble Fleischer den første allierte general som beseiret Hitlers tropper under 2. verdenskrig. Fleischers triumf under felttoget ble senere vendt til en personlig tragedie i eksil. Fleischer fikk krigskorset post mortem.

Oberst Eriksen – Helten på Oscarsborg Festning
Senkningen av den tyske krysseren «Blücher» natt til 9. april 1940 grep på avgjørende måte inn i Norgeshistorien. Mannen som mer enn noen annen skal ha æren for at det ble åpnet ild mot den flytende krigsmaskinen som trengte seg inn i Drøbaksundet, var kommandant på Oscarsborg festning: Oberst Birger Eriksen. For dette fikk han Krigskorset med sverd allerede høsten 1945.

Leif Tronstad – Professoren og tungtvannet
Leif Tronstad (1903-1945) kan betegnes som den mest sentrale enkeltperson på Utefronten, sett bort fra regjering og kongehus. Han flyktet til London i 1941, og ble raskt involvert i oppbyggingen av Kompani Linge. Han tjenestegjorde ved det norske forsvarsdepartementet i arbeidet med den militære motstanden i Norge, og var sentral i planlegging og gjennomføring av tungtvannsaksjonene. Høsten 1944 ledet han «Operasjon Sunshine» hvor han ble drept 11. mars 1945. Hans sønn har medvirket i utviklingen av denne medaljen.

Wilhelm Mohr – Little Norway og 332 skvadron
Da skipper Peder Remøy endelig kunne manøvrere sin egen skøyte Sjøgutten inn på havnen i Lerwick på Shetland 8. mai 1940, hadde han med seg en gruppe passasjerer som skulle komme til å sette tydelige spor i norsk krigshistorie. Blant disse var også løytnant Wilhelm Mohr. Ferden over Nordsjøen fra Fosnavåg på Sunnmøre hadde nær ført dem ut i Atlanteren, men etter en korreksjon fra et britisk orlogsfartøy, ble en riktigere kurs satt. Ved ankomst ble nordmennene straks skysset videre til Royal Air Force. Gruppen kom til å utgjøre en vesentlig del av grunnstammen i den norske innsats i luften.

Leif Andreas Larsen - Shetlands-Larsen
Som mange andre ungdommer på den tiden søkte han seg til sjøs. Og det var sjøen som skulle bli hans bane. Da krigen brøt ut meldte han seg straks til tjeneste. Han deltok først i kampene på Østlandet, før han satte kursen mot Storbritannia og trening i Kompani Linge. Leif Larsen ble så sendt til Shetland for å delta i den gryende militære Nordsjøtrafikken. Shetlandsgjengen gjorde i alt over 200 turer over Nordsjøen mellom Norge og Storbritannia. Til sammen gikk ti skøyter og 44 man tapt. 52 av turene fra Norges vestkyst over Nordsjøen var med Leif Andreas Shetlands-Larsen selv som kaptein bak roret. 

Motstandsmannen Gregers Gram
Gregers Winther Gram var motstandsmann og fenrik i Kompani Linge. Han var også med i den såkalte Oslo-gjengen, en aksjonsgruppe under Milorgs sentralledelse. Han spilte en aktiv rolle og deltok i flere dristige og vellykkede aksjoner.

Gregers Gram fikk ikke oppleve at Norge gjenvant sin frihet fra okkupasjonsmakten. 13. november 1944 skulle han, sammen med Edvard Tallaksen – også fra Oslogjengen, møte tyske desertører som var villige til å delta i propagandaarbeid. Tross sikkerhetsvurderinger og forholdsregler, viste det seg dessverre at de ble lurt. Gram og Tallaksen gikk i et bakhold, og begge ble skutt ned av tyske agenter. Gregers Gram døde på stedet, bare 26 år gammel. Tallaksen ble anholdt, og tok sitt eget liv i fangenskap for å unngå å røpe organisasjonen og sette sine kameraters liv i fare.

Gregers Gram huskes som en mann med stort initiativ og godt humør. På de få bildene som finnes av ham smiler og ler han. De som kjente ham, forteller om en som gikk fullt og helt inn i sine oppgaver.

Spesifikasjoner
Metall:
Bronse
Diameter:
61 mm
Vekt:
ca 100 gram per medalje
Kunstner:
Endre Skandfer
Opplag:
20.000
Kvalitet:
Patinert