Det Norske Myntverket på Kongsberg ble opprettet under navnet Den Kongelige Mynt i 1686 som en del av Kongsberg Sølvverk, for å lage mynt av sølvet fra gruvene. Med sin godt over 300 år lange historie er dermed "Mynta" Norges nest eldste nålevende produksjonsbedrift etter Ulefos Jernverk fra 1657.

Det var den dansk-norske kongen Christian V som besluttet at myntproduksjonen i Norge skulle flyttes fra Christiania til Kongsberg i 1686. I 1623 ble det funnet sølvmalm i Sandsvær, bygda der bergstaden Kongsberg ble grunnlagt i 1624. I 1628 ble et myntverk opprettet i Christiania. Mindre logistikk og myntverk i bergstaden kom til å gi mer penger i den dansk-norske statskassen, og beslutningen om å bygge myntverk på Kongsberg ble fattet på stedet da kongen selv var på befaring sommeren 1685. På Kongsberg forventet kongen seg en mer rasjonell og bedre kontrollert drift. Den Kongelige Mynt på Kongsberg ble Norges hovedmyntsted, selv om den siste myntmesteren i Christiania fikk tillatelse til å fortsette med myntpregning frem til sin død i 1695.

I gamle dager var aktiviteten på myntverket avhengig av mengden sølv som ble utvunnet i sølvgruvene. Mot slutten av 1700-tallet sviktet lønnsomheten i gruvedriften, og kongen i København bestemte seg for å legge ned gruvedriften og myntverket i 1805, med tap av 1700 arbeidsplasser. Den foretaksomme unge, bergingeniøren Paul Steenstrup, opprinnelig fra Danmark, fikk oppgaven med å bygge opp et jernverk på området ved sølvverkets smeltehytte. Han kjøpte dessuten for egen regning myntverksbygningene. Her ville han starte produksjon av kvalitetsstål. Napoleonskrigene raste i Europa og han så økonomiske muligheter.

Kort tid etter overtagelsen ble Danmark-Norge dratt inn i krigen og engelskmennene blokkerte Kattegat, med den følge at Norge ikke fikk tilsendt ny mynt fra Danmark. Det er denne blokaden som er udødeliggjort gjennom Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen. Det oppsto etter hvert knapphet på skillemynt, og Paul Steenstrup ble spurt om han ville bistå med å ta opp igjen den statlige myntproduksjonen, og stille stålverksanlegget i bero. Noen år senere kjøpte staten tilbake myntverksområdet av Steenstrup og besluttet å gjenåpne gruvedriften. Steenstrup fikk staten med på å anlegge en våpenfabrikk som en del av jernverket. Uten myntverket er det vanskelig å tenke seg at Kongsberg-samfunnet ville vært det samme i dag.

Fra 1962 ble Den Kongelige Mynt underlagt Norges Bank. I 2001 ble myntverket skilt ut som eget aksjeselskap og i 2003 solgte sentralbanken seg ut av selskapet, til henholdsvis Samlerhuset AS og Det Statlige Finske Myntverket. For andre gang var derfor bedriften på private hender. Selskapet skiftet året etter navn til Det Norske Myntverket for å markere at det statlige eierskapet var historie.

Samlerhuset er et handelsselskap og er normalt ikke direkte involvert i produksjon. -Men vi var redd et kjøp utelukkende i regi av Det Statlige Finske Myntverket på sikt kunne føre til at produksjonen ble flyttet til Helsinki og Det Norske Myntverket nedlagt. Derfor gikk vi inn med 50% eierskap, forteller Ole Bjørn Fausa. Vårt eneste mål var å sikre fortsatt produksjon på Kongsberg, og ivaretagelsen av en enestående norsk kultur-, håndverk- og industrihistorie! Eierne bak Samlerhuset er levende opptatt av norsk mynt og vi legger vår sjel i å opprettholde myntverket, sier han.

I forbindelse med salget ble det inngått en femåring rammeavtale om produksjon av all norsk sirkulasjons-, jubileums- og minnemynt. På denne måten sørget man for fortsatt produksjon av norsk mynt i Norge og for at en tradisjonsrik industribedrift med mange arbeidsplasser ble sikret. Etter at avtalen gikk ut i 2009 ble myntproduksjonen satt ut på anbud, og i kamp med flere velrennomerte utenlandske myntverk vant Det Norske Myntverket oppdraget for Norges Bank på nytt i både 2009 og 2015. Inntil videre er produksjon av norsk mynt sikret til 2018.

Det Norske Myntverket har investert titalls millioner i topp moderne produksjonsutstyr etter overdragelsen fra Norges Bank, og fremstår nå som svært automatisert og effektivt, og hevder seg meget godt i konkurransen mot lavkostland. Samtidig har Norges Bank og derigjennom samfunnet spart penger gjennom lavere produksjonspriser enn før.

Kvalitet i verdensklasse

Det Norske Myntverket på Kongsberg er i verdensklasse når det gjelder kvalitet. Foruten all norsk sirkulasjons-, jubileums- og minnemynt produserer myntverket både mynter og medaljer for flere andre land. Godt, gammeldags håndverk og lang fartstid som mynt- og medaljeverksted gjør at myntverket kan opprettholde en kvalitet i verdensklasse og levere deretter. 

Tradisjonsrike medaljer

Myntverket har lang tradisjon som medaljeprodusent. Den eldste medaljen man vet er preget på Kongsberg ble utgitt for å markere Kong Frederik IVs besøk ved sølvverket i 1704. Siden den gang har det blitt produsert en rekke flotte norske og utenlandske medaljer ved myntverket.

Helt siden den første Nobel fredsprisen ble delt ut til Henri Dunant og Frédéric Passy i 1901, har myntverket på Kongsberg stått for pregingen av medaljen til Nobels fredspris. Ikke bare gir det de ansatte på Mynta noe å være virkelig stolte over, men det vitner om god kvalitet og internasjonal anerkjennelse.

Myntverket preger nå medaljer for en rekke land.

Myntas første mynt fra 1686

 Den aller første mynten som ble preget på Kongsberg var 4-marken fra 1686. Mark var opprinnelig en gammelnorsk verdienhet, men ble på grunn av sin svake lødighet i forhold til speciedalere kalt "slettdalere". En speciedaler hadde lødighet på 87,5 % sølv, mens 4-marken fra 1686 inneholdt 67,2 % sølv. Men så slett var mynten kanskje ikke. For å få kjøpt seg en ku måtte man for eksempel ut med fire slike store sølvpenger.

4-marken fra 1686 står i dag som en av de viktigste utgivelsene i norsk mynthistorie. Med denne utmyntningen ble merket «korslagt hammer og bergsjern» introdusert for første gang, ikke bare i norsk mynthistorie men også i norsk industrihistorie. Man kommer ikke nærmere opprinnelsen til Den Kongelige Mynt i 1686 enn denne mynten.

Korslagt hammer og bergsjern

Det tradisjonelle gruvemerket korslagt hammer og bergsjern er Myntas registrerte varemerke og blir fremdeles brukt som myntmerke på alle norske mynter. Hvis du noen gang skulle være i tvil om en norsk mynt er produsert på Kongsberg, kan du altså se etter det tradisjonsrike myntmerket. Frem til 1695 ble tross alt noe norsk mynt fremdeles produsert i Christiania. Når det gjelder mynt av nyere dato, behøver du derimot ikke være i tvil: norsk mynt blir fremdeles produsert på Det Norske Myntverket på Kongsberg! Sølvet kommer ikke lenger fra gruvene på Kongsberg, som ble lagt ned i 1958, men myntverket lever videre!