Mynten til den liberale keiseren som hjalp folket

Når en keiser tar over etter Egabalus, kan det bare gå bedre. Likevel var det ingen enkel jobb for Severus Alexander å tilfresstille de mange maktfaktorene i Roma - ikke minst moren og mormoren. Denne balansegangen gikk en liten stund, men da det ble krig, falt Severus igjennom, og dessuten på sverdet til sine generaler.

Dersom Severus Alexander skal huskes for noe, bør det være at han som person var svært åpen for andre tanker, religioner og vitenskapelige påstander. Han hjalp også folk med billige lån og soldater med økte rettigheter. Hadde Severus Alexander unngått krig eller overlatt den til kompetente generaler, hadde han sannsynligvis blitt regnet blant de største keiserne.

Dette er altså mynten til en av de største håpene som gikk bort altfor ung, i en alder av 28.

Dette er ikke en hvilken som helst mynt:

• Mynten til Severus Alexander - keiseren som skulle gjenskape keisertittelens ære
• Da mynten ble gitt ut, var religiøs toleranse, kunst og litteratur viktige verdier
• Kanskje denne mynten ble sendt til germanske tropper som bestikkelse?
• Mynten fra det nærmeste vi har opplevd en romersk keiserinne - eller to

En familie med sterke kvinner

Severus Alexander (født Marcus Julius Gessius Bassianus Alexianus) hadde en ganske spesiell oppvekst. Han hadde keisere i nær slekt, og da han var elleve år gammel, ble fetteren Elagabalus utnevnt til keiser. Å si at Elagabalus var en god keiser er en ekstrem overdrivelse. Elagabalus lot andre styre mens han utforsket sin seksualitet blant annet ved å gjøre om deler av palasset til en bordell. Til slutt fikk selv mormoren hans nok, og begynte å instruere Bassianus Alexianus i hvordan han skulle ta over som keiser. Mormoren, Julia Maema, var ingen hvemsomhelst. Hun hadde ordnet at Elagabalus ble keiser, og nå satte hun igang et komplott for å få ham ryddet av veien, som involverte at den barnløse attenåringen Elagabalus skulle adoptere femtenåringen Bassianus Alexianus. Selv om Elagabalus ble mistenksom, var pretorianervaktene mer positive til Bassianus Alexianus enn Elagabalus, og drepte Elagabalus da keiseren prøvde å legge en felle for sin fetter og adoptivsønn.

Bassianus Alexianus ble da keiser med navnet Marcus Aurelius Severus Alexander. Han var under stor innflytelse av mormoren og moren. Det første som skjedde, var at utskeielsene og avgudsdyrkelsen av Elagabal som Elagabalus hadde introdusert, ble stoppet. Tempelet til Elagabal ble rededisert til Jupiter, den hellige steinen sendt tilbake til Emesa der den hørte hjemme, og de skal ha utnevnt et råd av seksten menn ble håndplukket for å rådgi den unge keiseren. Likevel var det moren og mormoren som styrte. Dessverre for Severus Alexander døde hans mormor mellom 224 og 227, og moren Julia Mamaea manglet erfaringen. Mamaea var sykelig sjalu, og hun fikk ordnet skilsmisse mellom Severus Alexander og kona Sallustia Orbiana fordi Sallustia var for vakker.

Fredskeiseren og krigskatastrofen

Severus Alexander var keiser i tretten år. Dette var det lengste en keiser hadde vært enekeiser siden Antoninus Pius, om enn både Marcus Aurelius, Commodus og Septimus Severus hadde vært keiser lenger. I fredstid var det en god periode. Severus Alexander hadde et åpent sinn, og var positive til både kristne og jøder. Han ga jødene en Torah og vurderte å lage et tempel til Jesus helt til han ble frarådet det.

I tillegg ble skattene senket, luksus ble redusert og litteratur, kunst og vitenskap hjulpet. Lånekontorer ble startet for å låne ut penger med en moderat rente til folk. Soldater fikk også økt rettighetene sine, spesielt innen arv.

Dette var altså fredstiden. Men den ble, som var vanlig, avbrutt. Sassanidene, et persisk folk, erobret østlige romerske provinser og kom nesten helt til Syria. Severus Alexander lyktes lyktes i å ta tilbake Mesopotamia, men sykdom og dårlig disiplin ødela mye for hæren. Det gikk rykter om at han var ute av stand til å få orden på soldatene. Krigen mot Sassanidene var dyr og kostbar, og da germanerne angrep i nord, var soldatenes allerede dårlige stemning på grensen til mytteri. Severus hadde innført streng disiplin for å bedre på situasjonen, men det skapte bare enda dårligere situasjon. Etter morens råd betalte Severus Alexander germanerne for ikke å angripe for å vinne tid. Dette ble sett på som så uærlig at det ble organisert et komplott for å ta livet av ham. Severus Alexander og moren hans ble drept den 19. mars 235. Dette var slutten for Severus-slekten og begynnelsen på en kaotisk periode med devaluering, borgerkrig og ustabilitet.

Keiser:

Severus Alexander

Motiv:

Portrett av Severus Alexander

Land:

Romerriket

Årtall:

222-235 e.Kr.

Pålydende:

1 denar

Metall:

Sølv

Kvalitet:

Sirkulert

Diameter:

Ca 18 mm

Vekt:

Ca. 3,3 gram