Vakre over 2000 år gamle didrakmer fra handelsstormakten Taras!

Mynter fra Spartas eneste koloni

  • Type: Enkeltobjekt
  • Lager: Tilgjengelig
Pris: 5 990 kr

Taras ble til som en spartansk koloni, men ble etter hvert en selvstendig stormakt i Sør-Italia. De var ledende i det romerne kalte Magna Graecia - Stor-Hellas - det sørlige Italia der mange greske byer hadde skapt sine kolonier. Der Sparta var flinke til å krige, var Taras flinke til å handle. I motsetning til Sparta, som foraktet mynter og handel, var Taras tidlig ute med mynter. Handelsimperiet ble så stort at myntene fant veien langt utover den italienske halvøy. Taras var midt punktet i midten av Middelhavet, som på sin tid var hele den siviliserte verden.

Nå kan du sikre deg en vakker mynt fra en spartansk koloni som ble en stormakt på egen hånd!

  • En original mynt fra før Romerriket, før Jesu fødsel og før Julius Cæsar - uten frakt!
  • Et tidsvitne fra en spennende tid med mange små og noen store bystater, der Taras var blant de største.
  • En mynt fra et handelsimperium som kan ha gått fra hånd til hånd rundt hele Middelhavet - til Egypt og Syria, Spania og Athen!
  • En flott brosjyre som forklarer historien om Sparta og Taras - og myntene de preget.
  • Settet leveres med ekthetssertifikat og historiekort

Pris:5 990 kr
Spesifikasjoner
Type mynt:
Didrakme
Metall:
Sølv
Diameter:
21-24 mm
Utgivelsesår:
ca. 330- ca. 280 f.Kr.
Utgivelsesland:
Taras
Motiv:
Mann til hest/mann på delfin
:

Historien tar noen merkelige steg fra tid til annen. Historien om bystaten Taras er en av disse. 

Det hele begynte i Sparta. Og ikke Sparta i storhetstiden. Faktisk var dette Sparta helt i begynnelsen. De hadde nettopp gått til krig mot det fruktbare Messenia, og de spartanske kvinnene uttrykte bekymring da det hadde gått ni år og Spartas menn ikke hadde kommet tilbake for å gjøre dem gravide. De mannlige spartanerne hadde sverget at de skulle forbli i Messenia til byen falt, og ga derfor perioikerne, de andreklasses spartanerne, retten til å gjøre kvinnene gravide. Da Messenia til slutt falt og spartanerne vendte hjem, begynte et rykte: Mange heloter, altså slaver, hadde benyttet omstendighetene til å ligge med kvinnene. Slik kunne mange av barna være barn av slaver, og det var uverdig. 

Denne generasjonen ble kalt partheniai, jomfrubarn. Grunnen var at siden spartanske kvinner, som hadde mange av de samme rettighetene som mennene, hadde født på ordre, var de juridisk jomfruer i Sparta. Jomfrubarna vokste opp, men det var klart at de var uønsket. Barn av spartanske kvinner kunne ikke være slaver og samtidig passet de ikke inn i Sparta. Løsningen ble at de måtte dra ut, og lederen, Phalantos, førte dem til Sør-Italia. Der ble byen Taras grunnlagt. 

Om mynten

Motivet på mynten er interessant. Mens det er usikkerhet rundt hvem mannen til hest kan være, er det to teorier om mannen som sitter på delfinen.

Den første er at det er snakk om Phalantos. Det  heter at han dro til Delfi for å høre med orakelet om hvor han skulle dra. På veien tilbake opplevde han et skipbrudd, og delfiner reddet ham tilbake. På noen mynter holder delfinrytteren en såkalt tripod med en offergave i. Dette var et vanlig symbol på orakelet i Delfi.

Den andre teorien er at det er snakk om Taras, sønnen til Poseidon. Poseidon, som ble Neptun på latin, var havguden. Han skal ha sendt delfiner for å redde sønnen da han opplevde et skipbrudd, og delfinene fikk ham i land i nærheten av nåværende Taras. Noen mynter har delfinrytteren med en trefork, et vanlig symbol på Poseidon. Poseidon var også hestenes gud, og det kan forklare mannen som rir en hest.

Kolonien, Taras, utviklet seg i markant forskjellig retning fra krigerbyen på Peloponnes. De ble en stormakt ikke på krig, men på handel, og ikke med slaver, men med handelsavtaler. De vokste seg store på egen hånd, men var alltid allierte med Sparta. På tiden denne mynten ble preget, var Taras en respektert og fryktet makt på den italienske halvøy, og myntene deres fant veien fra halvøyens skotupp til ankel, og ut til Hellas og Egypt.