Mynten du kan sikre deg i dag er en 1/6-dels stater, i metallet elektrum, som er en blanding av sølv og gull. Den har motiv av løve og en kalv.

Litt om kongedømmet Lydia
Der hvor handelsrutene fra Mesopotamia, Persia, Afghanistan og India endte i antikkens dager lå et lite kongedømme som ble kalt Lydia. Lydia lå like ved Egeerhavet, i det som i dag kalles Lilleasia i Tyrkia, litt innenfor de ioniske øyer, som mange nordmenn har som feriemål. Hit vandret karavanene fra øst i over tusen år på den lange veien over fjell og ørken. De hadde med seg edelsteiner, krydder og sikkert opium og mye annet. Dette var forløperen til silkeveien, som etter hvert skulle strekke seg helt til Kina. I Lydia ble varene solgt på det store markedet. Mye ble pakket om og sendt nedover elven Hermes til havnebyen Smyrna ved Egeerhavet og videre via skip til ulike steder langs Egeerhavet og Middelhavets bredder. I Lydia var det liv og røre, og her oppsto visstnok verdens aller første butikker.

Lydia var et rikt område. Det var som et lite verdenssenter i sine glansdager på 600- og 500-tallet før Kristus. Hovedstaden i Lydia ble etter hvert den rike byen Sardis. Lydia huset en av verdens syv originale underverker; det fantastiske tempelet i Ephesus, bygget til ære for gudinnen Artemis. Musikk, kunst, filosofi og poesi sto høyt i kurs. Synden levde også i beste velgående. Lydia ble omtalt som antikkens gamblinghovedstad. Her ble terninger og terningspill oppfunnet. Og det var ingen mangel på prostituerte.

Lydia ble ansett for å være en del av antikkens Grekenland, selv om det altså ligger i dagens Tyrkia. Grekenland var på den tid ikke et land, men et område bestående av en mengde små bystater eller små kongedømmer, hver med sine herskere. Og det dekket langt mer enn det vi i dag tenker på som Grekenland.

Lydias glansdager varte i godt og vel hundre år. I dag ligger området der relativt anonymt og bortgjemt, rundt en tyrkisk by ved navn Izmir, som ytterst sjelden stjeler overskriftene. Men det som gjør at Lydia for alltid vil stå med tykke bokstaver i verdens historie er myntene. I Lydia ble nemlig mynter som betalingsmiddel oppfunnet. Dette er en av verdenshistoriens mest betydningsfulle innovasjoner, kanskje bare overgått av alfabetet, som fønikerne oppfant rundt år 1000 f.Kr. Mynter revolusjonerte handelen og uten oppfinnelsen av mynter er det vanskelig å se for seg den velstanden vi har i dag.

Verdens første mynter
Lydias og verdens aller første mynt så dagens lys i år 660 f. Kr, eller i hvert fall omtrent da. Kanskje var det noen år innpå 650-tallet f. Kr. Helt eksakt tidsangivelse kan ikke arkeologene og historikere gi oss. Men det de er sikker på er at det var kong Gyges som var konge i Lydia da verdens første mynt så dagens lys. Han må tilskrives æren av å være «myntenes konge».

Allerede lenge før mynter ble oppfunnet vet vi at gull og sølv fungerte som betalingsmiddel. Det kjenner vi til allerede fra de første egyptiske faraoenes tid mer enn 2000 år før Kristus. Men betaling i form av metall er ikke alltid så praktisk, i hvert fall ikke ut fra dagens syn på saken. For det første må man ha med seg vekt når man skal handle. Og vekten må jo være riktig. Vanskeligere er det at man også må kjenne metallinnholdet. Det kan være stor forskjell i verdi på rent gull og gull som er blandet med andre metaller. Metallinnhold er det atskillig vanskelige å få klarhet i enn vekt, i hvert fall sånn på sparket. Det var derfor lite praktisk å bruke metall som betaling når man sto ansikt til ansikt med noen på et marked i antikkens Grekenland, og kanskje skulle selge dagens nytrukne fisk til noen som ville betale med sølv.

Det fantastiske med mynter, i stedet for bare metall, er at en mynt har en fastsatt verdi, som ikke nødvendigvis henger sammen med verdien på metallet. Logikken er at alle som håndterer mynten aksepterer og respekterer den verdien den har, uten at man trenger å forhandle om det.

I dag virker dette så opplagt at vi kanskje ikke tenker over hvilken fantastisk oppfinnelse dette er. Men på den tiden mynter ble oppfunnet var det noe helt nytt.

Myntene ble kopiert av de nærliggende kystbyene, som var egne greske bystater. Disse kaller ioniske bystater, etter som de var en del av Ionia, et område i antikken. Det var tolv slike små ioniske bystater – ofte små øyer med navn som vi kjenner fra charterselskapenes reisebrosjyrer. De ioniske bystatene var det som kalles vasallstater under Lydia. De lokale herskerne svarte skatt til Lydia, og fikk til gjengjeld privilegier og beskyttelse. Ordningen var kommet til i fredelige former. De myntene som finnes i dag, og som av og til kommer opp på auksjoner, er preget i en av disse ioniske bystatene. I numismatisk sammenheng sees lydiske og ioniske mynter i elektrum som en og samme sak.

Valutaen som kong Gyges innførte for sine elektrum-mynter var «stater». Dette betyr rett og slett bare «vekt». Gjennom alle tider har begreper for vekt og myntenheter vært tett tilknyttet hverandre. Bare tenk på mark og pund i litt nyere tid. Begrepet stater stammer visstnok fra fønikernes ord for vekt som var shekel (akkurat, det ble også en myntenhet). «Stater» var uttrykket for den høyeste verdien, og så ble myntene oppdelt i fraksjoner av stater. Halv-stater, tredjedels-stater («trite»), sjettedels stater («hecte»), tolvtedels-stater og så videre. Det gikk helt ned til 192-dels stater.

Myntene ble mindre og mindre etter som de utgjorde mindre og mindre av en stater, og den aller minste typen er så liten at den blir nesten borte mellom fingrene. En stater tilsvarte omtrent betaling for en leiesoldat i tre måneder. For en 24-delsstater kunne man kjøpe seg en sau.

De lydiske statere som samlere i dag kan greie å skaffe seg er stort sett de mindre typene, som 24-dels og 48-dels statere. De største myntene er ekstremt sjeldne og svært kostbare. Alle mynter i elektrum utgitt under kongedømmet Lydias korte periode går under fellesbetegnelsen «verdens første mynttype», enten de er utgitt i Lydia eller i de ioniske bystatene.

Stater-mynter hadde litt ulik vekt i Lydia og de ulike ioniske bystatene, men var i begynnelsen store og i området 13 til 17 gram. Stater skulle bli det etablerte myntbegrepet i antikken i hundrevis av år, og ble brukt av utallige greske bystater, helt til etter Kristi tid. Vekten ble etter hvert lettere, og mer i området 7-8 gram, avhengig av hvem som utstedte mynter. De keltiske folkegruppene som etter hver utvandret fra området nord i Grekenland helt til områder som Frankerriket og De britiske øyer tok med seg stater-begrepet. Alle de tidligste mynter på britisk jord er statere, og viser nok engang lille Lydias påvirkning på verdenshistorien.

Lydias kongedømme gikk under med Kong Krøsus. Rundt år 540 f.Kr. ble Lydia erobret av perserne, og de ioniske bystatene gikk med i dragsuget. Kongedømmet varte mindre enn to hundre år. Men om kongedømmet i Lydia gikk inn i historiens mørke gjorde ikke de lydiske kongenes store oppfinnelse det. Sjelden har et så lite kongedømme satt er sterkere preg på verdenshistorien.

Spesifikasjoner
Motiv:
Løve / Kalv
Land:
Mytilene, Lesbos
Årstall:
521-478 f.Kr
Pålydende:
1/6 Stater
Metall:
Elektrum
Kvalitet:
Pent sirkulert
Diameter:
Ca 10 mm
Vekt:
Ca 2,55 gram