Kong Haakon, Kong Olav og Kong Harald har mange likhetstrekk, men de er også svært forskjellige personligheter. Det sier kunstmaler Ross Kolby. Vi møtte ham i hans atelier under arbeid med maleriene som skal avdukes i Fanehallen på Akershus festning ogsiden pryde veggene på Norges Hjemmefrontmuseum.

De nye kongeportrettene er en gave fra Samlerhuset og Norges Hjemmefrontmuseums Venner, og Kongen selv skal forestå avdukingen med det offisielle Norge tilstede. Jeg arbeider med psykologiske portretter, sier Ross Kolby. For meg er det viktig å få fram deres personlighet i portrettene. Det levde livet. Hvem de er. Da jeg fikk oppdraget med å male kongene våre, så var Kong Harald 77 år. Ideen oppstod da om å male alle de tre kongene våre etter 1905, i samme alder. Jeg fikk tak i bilder av Kong Haakon og Kong Olav da de var 77 år gamle. De har aldri før blitt fremstilt i samme alder. På en måte på samme sted i livet. De tre maleriene fremstår dermed samlet som et triptykon.

FRIGJØRINGSKONGENE

Jeg har kalt dem for «frigjøringskongene», slik Samlerhuset foreslo. Alle tre har på en måte 2.verdenskrig som fellesnevner. Kong Haakon fikk andre verdenskrig tredd ned over hodet på seg. Han viste seg som en svært integritetssterk mann. For meg ser han ut til å være en av de få som i kampens hete faktisk skjønte hva som foregikk. Selv om norske politikere ønsket å samarbeide med tyskerne for å redde sine egne posisjoner, så svarte Kong Haakon kontant «Nei» på spørsmålet om å akseptere den tysk-utnevnte Quisling-regjeringen. «Vi er valgt av folket. Kongeriket Norge skal være et fritt og uavhendelig rike. Vi skal ikke gi oss. Det strider mot konstitusjonen.« Hadde de fått overtalt ham er det ikke sikkert hvordan det hadde gått. Krigen satte et sterkt preg på Kong Haakon. For mange så ble han selve symbolet for frigjøringskampen. Kronprins Olav deltok også aktivt i motstandsarbeidet fra London, og lille prins Harald ble sendt i sikkerhet sammen med Märtha til Roosevelt i Det hvite hus. Hvis noe skulle skje med de to i London, så var arveprinsen i sikkerhet i USA. Kronprinsfamilien dro rundt i USA og holdt en rekke foredrag om forholdene i Europa og samlet støtte hos toneangivende politikere om å støtte kampen mot Hitler, som amerikanerne var relativt uinteresserte i helt fram til Pearl Harbour.

Kong Haakon kommer til Norge i 1905 etter å ha blitt valgt av folket.

DET MEST UMISTELIGE VI HAR

Da krigen var over så kjente nok Haakon på at han hadde gjort sitt. Kong Haakon hadde gjort mer en noen kunne drømme om for dette landet. Ingen kunne vel mer enn han leve opp til sitt eget valgspråk «Alt for Norge». Ole Paus gav monarkiet en solid attest etter 22. juli. Etter at han innså hvilken samlende og trøstende kraft det lå i kongemakten, og måten som Kongen møtte ofre og etterlatte, og folk flest på etter terroraksjonen, så sa Paus: - Tenk at jeg måtte bli så gammel og gå så langt før jeg virkelig skjønte at dere er noe av det mest umistelige vi har. Paus har tidligere uttalt seg ganske friskt om kongehuset.

FOLKEKONGEN

Kong Olav fikk en enorm popularitet i det norske folk. Han ble med rette kalt «Folkekongen ». Vi husker alle bildet fra frigjøringsdagene i åpen bil oppover Karl Johan, Kronprinsen og Max Manus. Kronprins Olav kom med freden. Ingen kunne vel få en mer frihetsberusende mottakelse. «Vi har vinni, seiern er vår!» ble unnfanget og sunget hver gang siden når Norges flagg går til topps. Kronprins Olav ble etter hvert også Forsvarssjef da han kom hjem til Norge i 1945. Kong Olav overtok etter sin far i 1957. Kongen er død! Leve kongen! Norge var kommet i en helt annen tid. De to første regenter var lenge alene i sin gjerning uten en kvinne ved sin side. Maud døde i 1938. Märtha i 1954. Kong Olav var alene i hele sin kongegjerning. På fotografenes bilder er vi vant til å se ham med et stort smil om munnen. Kong Olav hadde imidlertid også et kraftig temperament. Ingen på slottet var i tvil om at han var far i huset. Han hadde heller ingen problemer med å fortelle folk i en bastant tone hvordan ting skulle være. Jeg har nærmest på skuespillervis forsøkt å mane frem og spille ut de ulike personlighetene. Kong Olav var rank i holdningen. Det så nærmest ut som om han hadde bundet fast et kosteskaft til ryggen.

«Vi er valgt av folket. Kongeriket Norge skal være et fritt og uavhendelig rike. Vi skal ikke gi oss. Det strider mot konstitusjonen. » – KONG HAAKON

DEN GODSLIGE, KLOKE BESTEFAREN

Kong Harald virker mer lun og dempet. En godslig og klok bestefar. Munter og slagferdig i replikken. -Det ble mange kommentarer etter Guldvågs kongeportrett? – Jeg synes de er kjempefine! sier Kolby med ettertrykk. Jeg mener at det er tilstedeværelse som skaper god kunst. Enten så er det noe ved det eller så er det kjedelig. Vi er begge under inspirasjon av barokkens malemåte med lys og skygge. Han maler svært ekspresjonistisk. Jeg tror vi kan utfylle hverandre. Folk kan ha ulik personlig smak. Det er ikke som i sport. Hvem vant? Av kongemalerne? Jeg er glad for at folk skal få synes hva de vil. At vi ikke driver og konkurrerer. Jeg forsøker å male portretter der jeg nærmest etterstreber det eteriske. Et blikk skal både se innover og utover. Innover i personen og utover til deg og tilbake. Får du blikk-kontakt har jeg oppnådd noe. Derfor går det enormt mange arbeidstimer med til å fremstille detaljer. På Kong Harald brukte jeg en uke bare på munnen. Det Mona Lisa-aktige smilet. Å lage glansbilder av kongene er ikke interessant. Derfor har jeg også vært så heldig å få snakke med flere av dem som stod kongene nær. Erling Lorentzen for eksempel, som i 1945 var med i den kongelige eskorte og som etter hvert giftet seg med Prinsesse Ragnhild. Haakon hadde veldig humoristisk sans. Replikken satt løst. Det er fint om det går an å bygge på en felles oppfatning om hvem jeg synes at de er. Jeg kan holde på med øynene til jeg får krampe. En dag kunne jeg si til Kong Harald: -Nå, Deres Majestet, nå er jeg ferdig. -Så fint! Sa Kongen. Vi hadde flere fine stunder sammen.

MEDALJER TIL BESVÆR

Noen der ute er også grenseløst opptatt av detaljer og jeg har selvsagt også bestrebet meg på å gjøre alt så korrekt som mulig. Jeg har fått tak i bilder, eller ved selvsyn studert alle medaljer og ordener som kongene bærer til uniformen, som jeg har malt dem i. På et bilde som jeg hadde av Kong Olav så bar han borgerdådsmedaljen utenpå krigskorset. Det var en offiser som fikk se det. – Det er feil! sa offiseren. Ingen medalje rangeres høyere enn krigskorset. Derfor skal ingen medalje eller orden henge over det. Det tok meg dager og skrape ned og male over det. Så kom det en medaljespesialist innom og fikk se portrettet. Han kunne fortelle meg at Kong Olav satte gullmedaljen av borgerdådsmedaljen som han ble tildelt av Stortinget svært høyt. Det representerte på mange måter folkets anerkjennelse. Derfor bar han den utenpå krigskorset. Han er Kongen. Han kan gjøre som han vil. Jeg måtte male om nok engang. Det er sånne ting som må stemme. Da går timene.

HISTORISKE MALERIER

Maleriene av de tre kongene er historiske. Kunstverkene er en gave fra Norges Hjemmefrontmuseums Venner og Samlerhuset. For første gang er Norges konger i moderne tid malt i samme alder. På samme sted i livet. Jeg synes Kongen selv har definert det godt. – Vi er jo her så lenge folket vil det.

Jeg ser ingen grunn til at folket skulle stemme dem ut. Vi har selvsagt også vært svært heldige med vår kongefamilie. De er svært sympatiske og flotte representanter for Norge. Kronprins Haakon har allerede høstet stor popularitet med sin åpne og inkluderende væremåte. – Hvordan var kongen i møte med deg? – Jeg er veldig takknemlig og glad for at han hadde lyst til å bli malt. Kongen er en veldig hyggelig og sympatisk mann, som det er hyggelig å møte og behagelig å snakke med, sier Ross Kolby og skrider frigjøringskongene atter djervt inn på livet.

 

 

 

 

Samlerhuset finansierer de nye kongemaleriene

Når Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) nå kan invitere til avdukingen av de nye kongemaleriene som skal få hedersplass i Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus Festning, så er det takket være at Samlerhuset har bidratt med finansiere arbeidene. Det er kunstneren Ross Kolby som er kunstneren bak de nye kongeportrettene. Bildene er historiske.

Det er første gang våre tre konger i moderne tid er foreviget i samme alder. Videre bærer majestetene den samme uniformen på de tre frittstående portrettene.

- Det er med en stor porsjon ydmykhet at vi står for finansieringen av de nye kongeportrettene, sier Ole Bjørn Fausa i Samlerhuset, som i fellesskap med Norges Hjemmefrontmuseums venner sørger for å dokumentere de moderne norske kongene for fremtiden. Og for meg personlig, som en av grunnleggerne av Samlerhuset kjenner jeg dette litt ekstra ærefullt, det skal jeg være så ærlig å innrømme.