En falsk krone henger i et snøre. Denne ble brukt som sammenligningseksemplar i en stor norsk bank i årevis. Sommeren 1936 oppdaget en forretningsmann i Majorstuaområdet noen mistenkelige kronestykker. Han mente de var falske. Kronestykkene hadde en litt gullig farge. Det skulle vise seg at myntene inneholdt litt mindre nikkel, og kobberet skinte gjennom i legeringen. Men hverken Norges Bank eller Den Kongelige Mynt ville umiddelbart stemple kronestykkene som falske. Aftenposten slo tvilen opp på førstesida 11. november 1936: «Er de falske kroner ekte?»
ET GENIALT FALSKNERI
I begynnelsen av 1937 la rettskjemiker Bruff og dr. Ing Holwech fram sin rapport om myntene. «Ingen tvil om at kronestykkene er falske,» slo Aftenposten fast. Da startet jakten på falskmyntneren. Avisene omtalte myntene som «det geniale falskneri» og de var ikke alene om å være imponert. Da direktør Rygg i Norges Bank uttalte seg til pressen var han full av lovord om falskmyntnernes arbeid. Det var uten tvil utført av en dyktig fagmann, hevdet de. SKEPTISKE TIL KRONESTYKKER I lang tid ble det stille om saken. De falske myntene var alle datert 1926. Mellom 1926 og 1936 ble det ikke preget noen kronestykker på Kongsberg, og folk begynte å bli skeptiske til kroner med årstallet 1926. Det ble ikke bedre av at Norges Bank hadde sluppet ut et stort restlager av kronestykker fra 1926. De forsøkte likevel å berolige publikum: De ekte myntene som var sluppet ut var blanke og fine, slitte ut.
ARRESTASJON
Det tok lang tid før falskmyntneren ble tatt. I mellomtiden hadde avisene vært fulle av spekulasjoner om myntene var laget av falskmyntnerbander i Danmark eller Tyskland. Da de tok falskmyntneren i november 1938, så viste det seg at det var en familiemann i 30-årene. Myntene hadde han laget i et verksted på Nesøya i Asker. Han tilsto etter
meget kort tid.
SYMPATI OG STRAFF
Falskmyntneren fikk sympati i pressen. Det viste seg at foreldrene hadde presset ham inn i kontorarbeid han ikke likte. Han var praktisk anlagt, og hadde lært seg pregeteknikk gjennom å lese leksikonartikler på biblioteket. De første myntene ble laget av ren nysgjerrighet, men da han mistet jobben laget han mynter av ren nød. Da han ble tatt hadde han nettopp fått jobb som bilvasker på en bensinstasjon. Dommen var på 3,5 år i fengsel, men i dommen tok man hensyn til fristelsen det var at staten selv produserte verdiløs skillemynt. Statens 1-kroner var verdt 1,33 øre i metallverdi, mens falskmyntnerens mynter kostet 5,6 øre. Skribenten i Tidens Tegn mente det var verdt å tenke på hva han kunne utrettet om han ikke var presset i feil retning fra starten. I dag er myntene ettertraktede samlerobjekter – og koster et par tusenlapper. Hjemmesnekrede kroner En falsk krone henger i et snøre. Denne ble brukt som sammenligningseksemplar i en stor norsk bank i årevis.