Jeg er svært takknemlig for at min far blir hedret på medaljen om tungtvannsaksjonen, sier Leif Tronstad jr. TVserien «Kampen om tungtvannet» har nettopp gått sin kritikerroste seiersgang på NRK. Samlerhusets Ole Bjørn Fausa besøkte Leif Tronstad jr og overrakte medaljen til familien.

– Far var så mye mer enn bare denne ene aksjonen, sier Tronstad. Han hadde også et stort ansvar. Det var ham som godkjente alle aksjonene i Norge under krigen på vegne av regjeringen i London.

– Far var veldig opptatt av å beskytte norsk infrastruktur og kraftforsyning. Han var en seriøs forsker og vitenskapsmann. Han fikk et stort ansvar under krigen. Mange aksjoner gikk ikke så bra, og mange døde. Det er også en viktig del av historien. For familien var han selvsagt først og fremst familiemannen og vitenskapsmannen. Fra gutta i Kompani Linge har jeg fått høre at han nærmest var som en onkel for gutta i England, sier Tronstad.

Tronstad insisterte mot slutten av krigen selv på å være med i operasjonene i felt. Han ble skutt av norske nazister i Telemark 11. mars 1945. Tronstad ledet da «operasjon Sunshine» som skulle beskytte norsk industri, kraftforsyning og infrastruktur mot mulige ødeleggelser i tysk regi i siste fase av krigen.

Tronstad ble professor i kjemi ved NTH i 1936. Det var Tronstad som foreslo at Norsk Hydro skulle bygge en fabrikk for produksjon av tungtvann på Vemork, der han også var tilknyttet som konsulent. Far var en mann med stor spennvidde. Han var opptatt av Norges velferd og ettermæle, Norges strategiske rolle som tillitsvekkende alliert og av de konsekvensene og avveiningene som grusomme beslutninger krever. Det var viktig for ham at Norge selv bidro aktivt til frigjøringen av landet. Kort sagt Norges frihet var hans drivkraft.

Hvordan har han preget ditt liv? spurte Fausa. Det synes jeg er et vanskelig spørsmål. Han har sikkert gjort det på mange vis uten at jeg har vært det så bevisst. Han sa at hvis Leif (jeg) har evner til det så burde han studere biokjemi.

– Hva studerte du? – Kjemi! Mange i familien Tronstad hadde møtt frem for å motta medaljen fra Samlerhuset. Familiemedlemmene uttrykte stolthet og glede over at Leif Tronstad ble hedret på denne måten. – De største heltene er de som aldri kom tilbake, sier Leif Tronstad tankefull. Historien forteller som regel lite om dem.