Vemork, natt til 28. februar 1943. Fallskjermsoldatene fra Norwegian Indepentent Company No. 1 hadde sluppet seg ut over Hardangervidda fra fly. Nå hadde de tatt seg over fjellet på ski, og var med i en gruppe på ni soldater som hadde gått til Våer på ski.

Nå forserte de ned juvet på den islagte elven Måna, og tok seg videre fram til Norsk Hydros fabrikk på Rjukan langs jernbanesporet, et område som ikke var minelagt. Tyskerne hadde regnet med at ingen ville finne på å ta seg fram over fjellet gjennom snø og is. De tok feil. Norsk Hydros fabrikk på Rjukan produserte tungtvann. Tyskerne ville bruke det i fremstillingen av atombomben. Kappløpet mellom nazistene og de allierte var i gang om å lage bomben som kunne endre krigens gang. Den som klarte det først, ville vinne krigen.

Mens dekningspartiet holdt vakt, trengte sprengningspartiet inn i tungtvannsanlegget og sprengte tungtvannscellene. 900 kg tungtvann ble ødelagt. De to soldatene som hadde blitt igjen i fjellet kunne da gi beskjed til ledelsen i London om at oppdraget var svært vellykket. Aksjonen ble gjennomført uten at sabotørene løsnet skudd.

- Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterretning om målet, sa lederen Joachim Rønneberg 70 år etter. Dette blir av mange regnet som den viktigste og mest vellykkede sabotasjeaksjonen under hele andre verdenskrig. Den som satt med ansvaret for å godkjenne alle aksjoner på norsk jord under 2.verdenskrig var professor Leif Tronstad. Han hadde selv bidratt i arbeidet med å bygge opp fabrikken på Rjukan. Nå var han en del av den norske administrasjonen i London som ledet frigjøringskampen.

FLERE AKSJONER

Tungtvannsaksjonen var egentlig en serie militære, allierte sabotasjeaksjoner under andre verdenskrig som hadde som mål å stoppe produksjonen og utsendelsen av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan i Telemark. Tungtvannsaksjonen besto av Operasjon Grouse og Operasjon Freshman, Vemork-aksjonen (Operasjon Gunnerside) og Tinnsjøaksjonen.

Produksjonsanlegget ved Vemork-stasjonen ble sprengt og ødelagt 27. februar 1943. Jernbanefergen DF «Hydro» ble senket på Tinnsjø 20. februar 1944 for å hindre utskiping av tungtvannholdig lut som ble produsert etter at fabrikken kom i gang igjen.

«Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterret ning om målet.» - JOACHIM RØNNEBERG 70 ÅR ETTER.