Svensk 1 daler silvermynt fra 1718

Krigsmynten kan bli din for kun 599 kr!

Under Den store nordiske krigens led en av datidens europeiske stormakter, Sverige, stadig flere nederlag. 15 år inn i den lange krigen var den svenske statskassen tom, i et desperat forsøk på å holde krigsøkonomien i gang innførte Karl XII såkalte «nøddalere». Dette var riksdaler som skulle være laget av sølv, men som var laget av bronse.

Tanken var at når krigen var over, så kunne disse «nøddalerne» veksles i sølv igjen. Innføringen av nøddaleren du i dag kan sikre deg var en del av de økonomiske tiltakene som muliggjorde kongens forberedelser av en storoffensiv mot Norge i 1718. Offensiven var mildt sagt misslykket. 

Du kan i dag sikre deg: 

• 1 daler silvermynt preget under Den store nordiske krigen
• En svensk «nøddaler» brukt til å finansiere en misslykket storoffensiv mot Norge
• En over 300 år gammel krigsmynt - preget i bronse

Alt gikk galt for Karl XII og svenskene

Under storoffensiven mot Norge i 1718 gikk alt galt for Karl XII og svenskene. Karl XII ble skutt i nærheten av Svinesund, troppene som dro for å ta Trondheim ble beseiret, og de resterende 6000 mennene som var del av offensiven ble beseiret av en snøstorm. Av de 6000 svenskene som ikke dro mot Trondheim var det kun 2100 som kom tilbake til Sverige, 600 av dem med alvorlige skader. 

Skapte inflasjon 

Totalt ble det preget 42 millioner dalermynter av bronse i årene fra 1715 til 1719. Disse enorme utmyntnigene skapte inflasjon på nærmere 50 % i Sverige over denne fem års perioden. For å skape aksept for de nye nøddalerne ble verdien på de gamle kobberpengene nedsatt med en tredjedel, mens de i en periode kunne veksles inn i obligasjoner eller nøddalere til full kurs. Etter Karl XIIs død ble nøddalerne innløst mot 50 % av nominell verdi.

Etter Karl XIIs død ble nøddalerne innløst mot 1/2 pålydende verdi. Sverige var på 1600- og 1700-tallet verdens ledende produsent av kobber og hadde allerede utnyttet sine rike tilganger til å etablere kobber som del av myntmetall, særlig i form av såkalte plåtmynt med pålydende 1, 5, 10 og 20 daler. Under den finansielle krisen, som Karl XIIs krigsføring ledet til, måtte man i 1714 ty til ekstraordinære tiltak. Det gikk så langt at svenskene endte opp med å smelte ned trofékanoner for å få nok kobber til videre produksjon av plåtmynter. 

Ved inngangen til 1700-tallet var Sverige en stormakt i europeisk sammenheng. Etter Den store nordiske krigens slutt, i 1721, var Sverige og svenskenes stormaktstiden over. Stadige nederlag på flere fronter førte til at den svenske statskassen var tom allerede.