NK 118-129 posthorn nye farger/verdier og Løve I

Stempelt kvalitet

NK 118-129 stemplet

NK 118-129 posthorn nye farger og verdier og Løve I 

  • Type: Enkeltobjekt
  • Lager: Få igjen
Katalogpris: 129 kr

NK 118-125 posthorn nye farger og verdier
I 1920 ble det norske postverket pålagt av Verdenspostforeningen å produsere posthornfrimerker i andre farger enn det som tidligere var brukt. Disse posthornmerkene var på 1920-tallet de mest brukte frimerkene på den daglige posten i inn- og utland, 

  • NK 118-125 i stemplet kvalitet
  • Utgitt i peroden 1920-1929
  • Boktrykk fra Chr. H. Knudsens trykkeri AS
  • Vannmerke I i liggende stilling

 

NK 126-129 Løve I i stemplet kvalitet
I 1919 fremkom det sterke krav om nye frimerketyper i Norge. Folk flest var lei av posthornfrimerkene som hadde vært utgitt sammenhengende fra 1872. Flere konkurranser var blitt avholdt, hver gang med et like nedslående resultat: Intet forslag kunne brukes.

På begynnelsen av 1920-tallet tok kunstmaleren Johannes Kølbel et nytt initiativ overfor postverket. Hans utkast ble vurdert uten å nå opp, men departementet ønsket å samarbeide videre med maleren. Etter at en byråsjef Hennum hadde bearbeidet et av malerens forslag, kom man endelig frem til en frimerketype som selveste statsråden kunne godta. Dermed var serien på fire frimerker, som i ettertid har fått betegnelsen "Løve I", et faktum.

 Det var ikke første gang den norske riksløven var benyttet på frimerker. Allerede Norges første frimerke brukte dette motivet. "Løve I" -merkene ble derfor ikke oppfattet som særlig nyskapende, og kritikken i avisene var sterk. Trykkpressen gikk imidlertid i rekordfart, og millioner av disse merkene ble brukt på posten.

  • NK 126-129 i stemplet kvalitet
  • Utgitt i peroden 1922-1924
  • Løve med øks. Strek mellom ØRE og POST
  • Boktrykk fra Chr. H. Knudsens trykkeri AS
  • Vannmerke I i liggende stilling

Katalogpris:129 kr
Spesifikasjoner
NK 118:
5 øre lilla stemplet
NK 119:
7 øre gulgrønn stemplet
NK 120:
10 øre gulgrønn stemplet
NK 121:
15 øre svartblå stemplet
NK 122:
20 øre lysoliven stemplet
NK 123:
25 øre karmin stemplet
NK 124:
30 øre mattblå stemplet
NK 125 :
40 øre ultramarin stemplet
NK 126:
10 øre gulgrønn stemplet
NK 127:
20 øre rødfiolett stemplet
NK 128:
25 øre rød stemplet
NK 129:
45 øre blå stemplet

I følge islandske årbøker ble Svalbard ”funnet” i år 1194, og i Landnámabók fra 1200-tallet står det at det er fire døgns seilas fra Island til Svalbard ”nord i havsbotn”. Om dette refereres til Svalbard eller ikke er i dag ikke kjent.

Det første kjente Svalbardkartet ble laget av nederlandske Willem Barentsz som oppdaget Bjørnøya og Spitsbergen i 1596. I 1611 begynte britene fangst av grønnlandshval, og i tiårene etter deltok også dansker, spanjoler, franskmenn, tyskere og nederlendere i hvalfangst ved Svalbard.

Danmark-Norge gjorde krav på suverenitet over området uten å få gjennomslag for kravet. Omkring år 1905 startet kulldriften på øya og aktualiserte spørsmålet om suverenitet. Flere konferanser ble holdt uten å løse problemet, men i 1920 ble Norge gjennom Svalbardtraktaten tilkjent overhøyhet over Svalbard. Først i 1925 ble Svalbard en del av kongeriket Norge.