Sølvmynten som kostet myntmesteren på Kongsberg livet!

Norske markmynter - fulle av historie og svært sjeldne

Norske Mark er helt spesielle og blir ofte sett på som våre desidert vakreste mynter, 4-marken utgitt under Kong Frederik IV, som du nå har mulighen til å bli eier av, er intet unntak snarere tvert imot. 4-marken er foreviget gjennom den vakre utmyntingen, som Frederik IV siste 4-mark og ikke minst gjennom historien knyttet til myntmester Meyer. 

Mark er ikke like kjent som andre valører her i Norge. I en periode på knappe 91 år ble det under Kong Christian IV, Frederick III, Christian V og flere, preget varianter i valørene 1-, 2-, og 4-mark.

Du er én av få heldige som har muligheten, før alle andre, til å bli eier av: 

♔ En av få norske 4-mark - Preget i sølv fra Kongsberg
♔ Sjelden 4-mark brukt som bevis mot myntmester Meyer i 1727
♔ En spesielt ettertraktet markmynt av norske myntsamlere
♔ Kanskje den vakreste av de norske 4-markmyntene

Få tilgjengelig og ofte etterspurt

Markmynter er sjeldne og svært ettertraktede mynter, med svært få mynter og høy etterspørsel anbefaler vi å slå til raskt. Markmynter lagt ut for salg forsvinner fort og selv om vi i dag har et anselig antall av den sjeldne og ettertraktet mynten, vet vi av erfaring at etterspørselen er høyere enn antall mynter vi når har tilgjengelig. 

Lykkes du i å bli eier av denne sjeldne sølvmynten vil du bli kontaktet særskilt via telefon og få prioritert tilgang til andre historiske og sjeldne norske markmynter i sølv, helt uforpliktende. Vi arbeider kontinuelig med å få tak i de virkelig vakre og mest attraktive markene i Norge. Gjennom Samlerhuset kan du få tilgang til samtlige 1-, 2-, og 4-mark i sølv, preget i Norge. 

4-marken som kostet myntmesteren livet!

Bare førti år gammel døde Henrik Christofer Meyer i et mørkt fangehull på Akershus, med ryggen merket av blodige striper etter bøddelens pisk og pannen merket av et glødende jern. Etter mange purringer innleverte Meyer regnskap over utmyntningene for 1726. Ifølge regnskapet kom det frem at han skulle ha beholdt et betydelig kvantum sølvholdig kobber. Den 20. november 1727 resolverte kong Frederik IV at Meyer skulle "actioneres og tiltales".

Det ble regnet ut at myntmester Meyer kunne ha tjent omkring 40.000 riksdaler på å blande for mye kobber i myntene i årene 1723-1727. 40.000 riksmark var en kolosal sum på 1700-tallet. Meyer forsvarte seg ved å hevde at de underlødige myntene måtte være falske, sannsynligvis hollandske. Men ved å sammenligne bevarte stempler som ble brukt til å prege 4-marken du kan sikre deg i dag, ble det bevist at Meyer var skyldig.

Den 14. desember 1727 falt dommen. Den var enstemmig og fastslo "at de proberede og uriktig befundne Penge ikke af andre end af Myntemester Meyer på Kongsberg kunde være formyntede ... hvorfor Myntemester Meyer bør undgielde efter Lovens 6 bogs 18 Capit. 2 Art. paa Ære, Liv og Gods".

Før dommen kunne settes i kraft, måtte den stadfestes av kongen. Frederik IV hadde fulgt ivrig med i saken og vist at han så meget strengt på Meyers krenkelser av det kongelige regale. Likevel fant kongen at han ville vise nåde og formildet dommen, slik at

"Myntemester Meyer maa skienckes Livet ..., men at hand derimod skal kagstryges, brendemerckes og til ævig Fængsel og arbeyde udj Aggershuus Fæstning at hensettes".

Sølv fra Kongsberg

Under 100-årsjubileet til sølvfunnet i Kongsberg ble det funnet et nytt, stort funn av sølv i Kongsberg-fjellet. Gruven hentet navnet sitt fra kong Frederiks IV dronning Anna Sophie Reventlow. Disse markstykkene ble så produsert av dronningens sølv funnet i Kongsberg, 100 år etter det første sølvfunnet.