For tolv år siden, i 2004, ble én av tønnene som ble senket sammen med fergen DF Hydro hentet opp fra 430 meters dyp. Tønnen lå 60-70 meter fra vraket av jernbanefergen som ble senket i en motstandsaksjon i 1944. Hensikten med opphentingen var at forskere ville finne ut om det faktisk var tungtvann i tønnene, og således motbevise mytene som hadde spunnet rundt om at det bare var vann tyskerne fraktet med ferjen. Tungtvann var det, og når dette ble bragt på det rene, ble tungtvannet hensatt på lager.
I 2016, tolv år etter opphentingen, ble Samlerhuset tilbudt å kjøpe hele beholdningen med det originale tungtvannet. Vi delte de historiske dråpene opp i 5 ml store ampuller som nå gis bort til historieinteresserte nordmenn. Samlerhuset ønsker med dette å bidra til å formidle og bevare kunnskap og historie om Norge under 2. verdenskrig, et tema som mange samlerinteresserte har som sitt største samle- og interesseområde.
Tungtvannet som var på vei til Tyskland, og som nå distribueres for samlerformål, var ikke ferdig produsert og utgjør i realiteten kun 1,7 % tungtvann. Resten av væsken består av kalilut og vann, luten som ble benyttet for å fremstille tungtvann. Resten av prosessen var det meningen at skulle fullføres i Tyskland. Væsken som nå gis bort er 100 % autentisk, nettopp det som ble hentet opp i "tønne nummer 26", 60-70 meter fra vraket av jernbanefergen DF Hydro.
Kampen om tungtvannet – de dramatiske tungtvannsaksjonene
Det som omtales som "Tungtvannsaksjonen" var i realiteten en serie sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan under 2. verdenskrig der målet var klart: Stoppe produksjonen og utsendelsen av tungtvann til Nazi-Tyskland fordi man fryktet at det skulle resultere i tyske atombomber. Etter flere mer eller mindre vellykkede aksjoner utført av de allierte, besluttet tyskerne å flytte produksjonen hjem til Tyskland.
20. februar 1944 gikk fergen DF Hydro fra land med «den tunge lasten». Da fergen kom til området rundt Tinnsjøens dypeste punkt smalt det, og ferge og last forsvant ned i dypet. Fire tyske soldater og 14 sivile mistet livet.
Professor Leif Tronstad, som ansees som en av de alliertes hjerner bak tungtvannsaksjonene, skrev personlig dagbok under krigsårene. Hans sønn hvis samme navn, Leif Tronstad Jr., har gitt Samlerhuset anledning til å lese notatene, og vi gjengir her fra hans dagbok datert 7. mars 1944, et par uker etter aksjonen som førte til senkningen av fergen DF Hydro:
"Navnene fra Tinnsjøulykken foreligger nu. Sjelden har jeg følt mig mindre og mer nedfor enn da navnene på de ulykkelige stod foran mig. Men plikten krever at alle personlige følelser settes tilside." Professor og motstandsmann Leif Tronstad.
Lokaliserte fergen og hentet opp tungtvann for forskningsformål
Det var med bakgrunn i interessen for historie og tungtvannsaksjonen at teknologien som gjorde dykket ned til 430 meter mulig ble til. Undervannsentusiaster, senere organisert i Stiftelsen Deuterium, lokaliserte vraket ved hjelp av selvutviklet undervannsteknologi og –roboter først i 1993. Etter avtale med Hydro ASA fikk de tillatelse til å hente opp tre tungtvannstønner i henholdsvis 1993 og 2004. Dykkene har vært fulgt av både NRK og amerikanske dokumentarfilmskapere. SINTEF har analysert væsken i tønnen som viste seg å være tungtvann.
Tønnene som ble hentet opp lå mellom 60 og 70 meter fra fergen, og både skipet og lasten som omkranser fergen har forblitt urørt. Høsten 2016 dykket Stiftelsen Deuterium på nytt ned til vraket for å fotodokumentere fergen, og for å forsikre at ingen har skjendet eller røvet krigsminneplassen på 430 meters dyp. Vitner hadde nemlig observert lys over forliset 3 dager på rad et halvt år i forkant. Det var derfor med lettelse og ærbødighet at dykkerne kunne melde at ryktene kunne tilbakevises. Fergen og krigsminnet så ut til å fortsatt være fullstendig urørt på Tinnsjøens 430 meters dyp.
Har du noen spørsmål knyttet til tungtvannet? Vi tror du finner svar på dine spørsmål her >