Romersk sølvmynt fra folkekeiseren Hadrian

Nesten 1900 år gammel mynt av den tredje gode keiseren

Hadrian Denarius 117-138 e.Kr.

Denne denaren er en sølvmynt fra Hadrian, en av Romerrikets beste keisere. Han satte store spor etter seg som fortsatt står, både kulturelt og fysisk.

  • Type: Enkeltobjekt
  • Lager: Få igjen
Pris: 1 990 kr

Denne mynten tilhører en av de mest komplekse personlighetene av noen keisere. På den ene siden var han en filosofisk keiser, på den andre siden tok han livet av fiender uten dom. Han gjorde livet mye bedre for folk flest, og han valgte et fredelig styre, men han var i evig kamp mot Senatet.

Hadrian er skjeggekeiseren som startet en over 150 år lang mote innen ansiktshår blant keisere. Han var også kjent i Middelhavet: Han ble født i Italia, vokste opp i Spania og var begeistret for Hellas. Han støttet folket, men hadde også mange rike venner. Hadrian var også han som satte opp Hadrians Mur i Nord-England, Hadrians Villa i Tivoli i Italia og Hadrians bibliotek i Athen. 

Kjøper du denne mynten, får du en sølvmynt fra Romerrikets storhetstid!

Du kan sikre deg: 

  • Over 1800 år gammel sølvmynt
  • Mynt fra den tredje av de fem gode keiserne
  • Mynt fra byggekeiseren som bygget Hadrians mur
  • En mynt fra en keiser på reisefot, denne kan ha vært med over hele Romerriket

Fredelig keiser

Keiser Hadrian var fetter av Trajan, som utvidet keiserriket til det var på sitt største. Selv om Hadrian ble adoptert av den barnløse Trajan, er det usikkert om han noen gang ble utnevnt som Trajans etterfølger. Det gikk derfor rykter om at Hadrian var med i et komplott for å få keisertronen. Fire senatorer ble ansett som forædere og drept, og Hadrian og Senatet kom aldri overens siden.

Hadrian valgte ellers folket fremfor Senatet. I stedet for å gå til kriger utenfor riket, konsoliderte han makten og organiserte forsvaret av riket. Han etterga mye gjeld, fjernet arbeidsleire og ga slaver og frimenn større rettigheter, men var ellers konservativ. Likevel var hans mange handlinger nok til at han ble regnet som den tredje av de "fem gode keiserne", de som viste godvilje for folket. 

I tillegg til godvilje, viste han også evne til å bygge. Blant hans mest kjente byggverk er Hadrians mur. Muren markerte et skille, selv om romere bodde nord for muren, og det ikke var sikkert om det var en øyeblikkelig trussel der. Hadrian bygget også et imponerende biblioetek i Athen, sin egen villa i Tivoli i Italia og kanskje mest imponerende, hans mausoleum, nå kjent under navnet Castel Sant'Angelo i Roma.

Et siste interessant kjennetegn med Hadrian vi nevner her er at han ofte dro med et kobbel av eksperter innen jus, kulturer, historie og andre emner slik at han var godt informert om situasjonen i de enkelte stedene han besøkte.

Startet skjeggmote

Om det var sett på som upassende eller om det rett og slett aldri slo an, var skjegg aldri særlig populært i Roma. Scipio Africanus, som bekjempet Hannibal i 202 f.Kr., barberte seg ofte, og siden var det glattbarberte sett på som romersk mot skjegg, som var sett på som gresk. Det hjalp ikke stort på moten at keiser Nero skaffet seg skjegg i en periode heller. Ingenting han gjorde ble populært blant folket.

Hadrian var selv svært opptatt av det greske. Han anskaffet seg skjegg, muligens også for å dekke opp imperfeksjoner i ansiktet, og beholdt det livet ut. Dette betydde at han ble den første keiseren som konsekvent var avbildet med skjegg. Skjeggmoten hans slo også an, etter Hadrian var nesten alle keiserne skjeggete helt fram til den glattbarberte Konstantin, som ble keiser 168 år etter Hadrians død. 

Pris:1 990 kr
Spesifikasjoner
Keiser:
Hadrian
Motiv:
Portrett av Hadrian
Land:
Romerriket
Årstall:
117-138 e.Kr.
Pålydende:
1 denar
Metall:
Sølv
Diameter:
ca. 18 mm
Vekt:
Ca. 3,3 gram