Sølvmynten nevnt i bibelen!

I anledning påske får du nå sjansen til å kapre denne sølvmynten fra bibelen til 4.990 kr. Du sparer da hele 2.460 kroner! Sølvmynten ble preget for omkring 2000 år siden for kesier Tiberius av Romerriket. Lengre ned på siden kan du lese mer om hvordan denne er nevnt i bibelen. Dersom dette er en mynt du ønsker deg bør du bestille allerede nå, vi har bare 5 eksemplarer tilgjengelig til denne prisen! Tilbudet varer t.o.m. 28. mars. Kanskje har akkurat det eksemplaret du får kapret til din samling vært i handen til Jesus? 

Benytt deg av påsketilbudet i dag, så kan du glede deg til dette:
● Skattemynten fra keiser Tiberius, som Jesus refererte til i Bibelen!
● 
Mynten til en ufrivillig keiser som ville gi makten tilbake til Senatet.
● 
En 2000 år gammel mynt fra da Romerriket var i støpesjeen.
● Sølvmynt til 4.990 kr i dag- du sparer da 2.460 kr! (ordinær pris 7450 kr)

Bestill allerede i dag, vi har kun 5 eksemplarer av den spennende mynten tilgjengelig! Tilbudet varer t.o.m. søndag 28. mars.

Historien om sølvmynten i Bibelen

Jesus var høyst kontroversiell i sin samtid. De skriftlærde var lite begeistret for at han snakket dem imot. Hans tolkning av Gud som en kjærlighetens kraft heller enn en streng far passet ikke spesielt godt. Flere av dem ønsket å sette ham på plass. Derfor sendte de noen menn for å oppsøke Jesus mens han var omringet av mange andre. Og planen deres var god. 

Den mest kjente gjengivelsen er Matteus 22:15-22. I denne varianten sier de til Jesus:

Mester, vi vet at du er sannferidg, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk. Si oss hva du mener; Er det tillat å gi keiseren skatt, eller er det ikke?

Her lå fellen. De skulle få Jesus til å måtte velge enten å støtte romerne eller jødiske opprørere. Det førstnevnte ville føre til at han mistet støtte, det andre at han kunne risikere å bli drept. Jesus, derimot, kjente trikset, og kalte dem hyklere. Så kom budskapet:

Vis meg mynten som skal betales med.

De rakte ham en denar. Og han sier til dem

Hvem har sitt bilde og sin påskrift her?

De sier til ham

Keiseren

Da sier han til dem: 

Gi da Keiseren det som keiserens er og Gud hva Guds er!

Budskapet var klart: Gud er ikke ute etter dine penger, men din kjærlighet. Gud skiller ikke mellom fattig og rik, han tar ikke del i småkrangler. Gud er ikke norsk, israelsk, arabisk, indisk eller amerikansk. Dette budskapet er like viktig i dag som på Jesu tid.

Revet bort fra lykken

Egentlig skulle ikke Tiberius bli keiser. Han hadde riktignok giftet seg med Vipsania Agrippina, datter av en av hovedkandidatene til å ta over for Augustus, men han hadde selv beskjedne interesser i den retning. Han var en dyktig general og lykkelig gift med Vipsania, og ønsket lite mer ut av livet. 

Dessverre for Tiberius var moren hans Livia Drusilla, en av de mest ambisiøse, mektigste og dyktigste politiske personene i Romerrikets historie, uansett kjønn. Hennes ambisjoner gjorde at hun skilte seg fra Tiberius' far og giftet seg med keiser Augustus. Augustus selv hadde ingen arvinger, og Livia ville at en av sønnene skulle bli den neste keiseren. Tiberius' yngre bror Nero Claudius Drusus hadde allerede giftet seg med Ocatvia Minor, men Tiberius var ikke gift med en i Augustus' direkte familie. Livia og Augustus presset Tiberius til å gifte seg mot sin vilje med Julia den eldre, Augustus' datter. Verken Vipsania eller Tibierius selv tilga Tiberius for skilsmissen, og dette forgiftet ham i hele resten av hans liv. Det hjalp ikke at ekteskapet med Julia ble en katastrofe.

Tiberius var uansett ikke førstevalget, men da den populære lillebroren døde i 9 f.Kr., virket det sannsynlig at han kunne bli keiser. Tiberius adopterte Claudius' sønn Germanicus, og hadde selv en egen sønn, Drusus Julius Cæsar. Dermed var arverekken klar. Likevel var Tiberius uinteressert i tronen, og Augustus var ikke overbevist om at han var rett. I stedet adopterte Augustus de to barnebarna Lucius og Gaius, og begge ble oppdratt til å bli keisere. Da begge døde 2 og 4 e.Kr., måtte Augustus og Tiberius begrave forskjellene sine, og Tiberius ble etter hvert valgt som arving.

Den fraværende keiseren

Da Augustus døde i 14 e.Kr., ble altså Tiberius keiser. Han så ikke ut til å være spesielt begeistret for tanken på en keiser, og han virket å ha som mål å få Senatet til å ta tilbake makt. Da Senatet var enten uvillige eller ute av stand til å ta initiativ selv, ble Tiberius rasende. Tiberius brukte da tiden på å få Germanicus og Drusus bygget opp som gode tronpretendenter. Dessverre for ham døde både Drusus og Germanicus etter ekort tid, og dermed trakk Tiberius seg tilbake til Capri omtrent for godt.

Mer eller mindre samtidige historikere maler et negativt bilde av ham. Tacitus beskriver ham nærmest med et karakterdrap, der tiden på Capri blir beskrevet med at han "kastet seg ut i enhver ondsinnethet og umoral". Suetonius gir ham ros i sin tidlige keiserperiode, mens han snakker om dekadanse på Capri igjen. Vi vet lite om denne brutaliteten, men det vi sikkert kan si, er at mange samtidige forlangte en sterk keiser, og det kan man ikke anklage Tiberius for å ha vært. 

Tiberius døde i 37 e.Kr., og ble etterfulgt av Gaius Julius Cæsar Augsustus Germanicus, eller "Lille støvel", som soldatene kalte ham.

Gi keiseren hva keiserens er

Ikke alle historier i Det nye testamentet gjengis i tre evangelier; Markus (12:13-17), Matteus (22:15-22) og Lukas (20:20-26). Historien går omtrent som følger: Tiberius hadde innført en ny skatt, og denne var svært upopulær. Siden jødene ikke hadde egne penger, og siden romerne uansett ikke stolte på ikke-romerske mynter, ble skatten innkrevet i denarer. Mange jøder nektet å betale skatten. Dersom de skriftlærde og yppersteprestene kunne vise at Jesus var imot keiserdømmet og kongeriket, kunne de angi ham til myndighetene. 

De sendte noen for å lure ham. De startet med å skryte av Jesus og si at "han gjør ikke forskjell på folk", en referanse til Jakobs bud (Jak 2:9) om at å gjøre forskjell på folk er å gjøre synd. Kunne man da betale denne skatten? Jesus ba om å se mynten. Da han så mynten, spurte han hvem det var bilde av. De svarte at det var keiseren, og da svarte Jesus at "gi keiserens det som keiserens er og Gud det som Guds er". Jesus hadde ingen ønsker om å blande seg inn i politikken - for ham handlet det hele om religion. Paulus gjentok dette (Rom 13:7) "Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres".

Denne mynten som Jesus fikk se, var høyst sannsynligvis en denarius med Tiberius' ansikt. 

Motivet på mynten

Som vanlig, er det stor variasjon mellom de forskjellige revers-motivene. Det var tidlig i keisertiden ikke uvanlig at Livia sto modell for diverse gudinner som var personifisering, gjerne av fred, ydmykhet, klokskap og seier. Ellers var det flere guder og gudinner som preget baksiden.

Adversen hadde som vanlig et bilde av Tiberius. Omskriften varierte noe, men som oftest var det TI CAESAR DIVI AVG F AVGVSTVS, som stort sett betyr Den ærverdige [augustus] Tiberius Cæsar, sønn av den gudommelige Augustus. Det er her verd å få med seg at han brukte Caesar som etternavn, og ikke som tittel. Faktisk var navnet hans bare representert med to bokstaver. Det var slik sett ingen keiserlig tittel av rang han tok.  

Spesifikasjoner
Keiser:
Tiberius
Motiv:
Portrett av Tiberius
Land:
Romerriket
Årstall:
14-37 e.Kr.
Pålydende:
1 denar
Metall:
Sølv
Diameter:
ca 18 mm
Vekt:
ca 3,3 gram