Hadde Tiberius bestemt, hadde han forblitt gift med sin første kone, sluppet keisertittelen og kjempet mot uregjerlige germanere i resten av sitt liv. Dessverre hadde han en mor og en stefar som ikke var lette å ha med å gjøre. Dermed ble Tiberius trukket inn i storpolitikken mot sin vilje, og han ble keiser i hele 22 år.

Tiberius' keisertid var ikke kjent for de store forandringene, om et par mislykkede kuppforsøk ble forhindret. Til gjengjeld viste Tiberius svært stor handlekraft, og flere ble anklaget for forræderi. Flere unnslapp, men noen måtte bøte med livet.

Mest kjent er myntene til Tiberius fordi de dukker opp i Bibelen. Da Jesus ble spurt underforstått om han støttet jødenes kamp mot romerne, svarte han at han ikke valgte side i verdslig politikk. Men sitatet er mer kjent enn som så. Dette er altså en bibelmynt, og en av de vi er mest sikre på hvilken var.

Dette får du i denne mynten:

  • Skattemynten fra keiser Tiberius, som Jesus refererte til i Bibelen!
  • Mynten til en ufrivillig keiser som ville gi makten tilbake til Senatet.
  • En nesten 2000 år gammel mynt fra da Romerriket var i støpesjeen.

Revet bort fra lykken

Egentlig skulle ikke Tiberius bli keiser. Han hadde riktignok giftet seg med Vipsania Agrippina, datter av en av hovedkandidatene til å ta over for Augustus, men han hadde selv beskjedne interesser i den retning. Han var en dyktig general og lykkelig gift med Vipsania, og ønsket lite mer ut av livet. 

Dessverre for Tiberius var moren hans Livia Drusilla, en av de mest ambisiøse, mektigste og dyktigste politiske personene i Romerrikets historie, uansett kjønn. Hennes ambisjoner gjorde at hun skilte seg fra Tiberius' far og giftet seg med keiser Augustus. Augustus selv hadde ingen arvinger, og Livia ville at en av sønnene skulle bli den neste keiseren. Tiberius' yngre bror Nero Claudius Drusus hadde allerede giftet seg med Ocatvia Minor, men Tiberius var ikke gift med en i Augustus' direkte familie. Livia og Augustus presset Tiberius til å gifte seg mot sin vilje med Julia den eldre, Augustus' datter. Verken Vipsania eller Tibierius selv tilga Tiberius for skilsmissen, og dette forgiftet ham i hele resten av hans liv. Det hjalp ikke at ekteskapet med Julia ble en katastrofe.

Tiberius var uansett ikke førstevalget, men da den populære lillebroren døde i 9 f.Kr., virket det sannsynlig at han kunne bli keiser. Tiberius adopterte Claudius' sønn Germanicus, og hadde selv en egen sønn, Drusus Julius Cæsar. Dermed var arverekken klar. Likevel var Tiberius uinteressert i tronen, og Augustus var ikke overbevist om at han var rett. I stedet adopterte Augustus de to barnebarna Lucius og Gaius, og begge ble oppdratt til å bli keisere. Da begge døde 2 og 4 e.Kr., måtte Augustus og Tiberius begrave forskjellene sine, og Tiberius ble etter hvert valgt som arving.

Den fraværende keiseren

Da Augustus døde i 14 e.Kr., ble altså Tiberius keiser. Han så ikke ut til å være spesielt begeistret for tanken på en keiser, og han virket å ha som mål å få Senatet til å ta tilbake makt. Da Senatet var enten uvillige eller ute av stand til å ta initiativ selv, ble Tiberius rasende. Tiberius brukte da tiden på å få Germanicus og Drusus bygget opp som gode tronpretendenter. Dessverre for ham døde både Drusus og Germanicus etter ekort tid, og dermed trakk Tiberius seg tilbake til Capri omtrent for godt.

Mer eller mindre samtidige historikere maler et negativt bilde av ham. Tacitus beskriver ham nærmest med et karakterdrap, der tiden på Capri blir beskrevet med at han "kastet seg ut i enhver ondsinnethet og umoral". Suetonius gir ham ros i sin tidlige keiserperiode, mens han snakker om dekadanse på Capri igjen. Vi vet lite om denne brutaliteten, men det vi sikkert kan si, er at mange samtidige forlangte en sterk keiser, og det kan man ikke anklage Tiberius for å ha vært. 

Tiberius døde i 37 e.Kr., og ble etterfulgt av Gaius Julius Cæsar Augsustus Germanicus, eller "Lille støvel", som soldatene kalte ham.

Gi keiseren hva keiserens er

Ikke alle historier i Det nye testamentet gjengis i tre evangelier; Markus (12:13-17), Matteus (22:15-22) og Lukas (20:20-26). Historien går omtrent som følger: Tiberius hadde innført en ny skatt, og denne var svært upopulær. Siden jødene ikke hadde egne penger, og siden romerne uansett ikke stolte på ikke-romerske mynter, ble skatten innkrevet i denarer. Mange jøder nektet å betale skatten. Dersom de skriftlærde og yppersteprestene kunne vise at Jesus var imot keiserdømmet og kongeriket, kunne de angi ham til myndighetene. 

De sendte noen for å lure ham. De startet med å skryte av Jesus og si at "han gjør ikke forskjell på folk", en referanse til Jakobs bud (Jak 2:9) om at å gjøre forskjell på folk er å gjøre synd. Kunne man da betale denne skatten? Jesus ba om å se mynten. Da han så mynten, spurte han hvem det var bilde av. De svarte at det var keiseren, og da svarte Jesus at "gi keiserens det som keiserens er og Gud det som Guds er". Jesus hadde ingen ønsker om å blande seg inn i politikken - for ham handlet det hele om religion. Paulus gjentok dette (Rom 13:7) "Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres".

Denne mynten som Jesus fikk se, var høyst sannsynligvis en denarius med Tiberius' ansikt. 

Motivet på mynten

Som vanlig, er det stor variasjon mellom de forskjellige revers-motivene. Det var tidlig i keisertiden ikke uvanlig at Livia sto modell for diverse gudinner som var personifisering, gjerne av fred, ydmykhet, klokskap og seier. Ellers var det flere guder og gudinner som preget baksiden.

Adversen hadde som vanlig et bilde av Tiberius. Omskriften varierte noe, men som oftest var det TI CAESAR DIVI AVG F AVGVSTVS, som stort sett betyr Den ærverdige [augustus] Tiberius Cæsar, sønn av den gudommelige Augustus. Det er her verd å få med seg at han brukte Caesar som etternavn, og ikke som tittel. Faktisk var navnet hans bare representert med to bokstaver. Det var slik sett ingen keiserlig tittel av rang han tok.  

Spesifikasjoner
Keiser:
Tiberius
Motiv:
Portrett av Tiberius
Land:
Romerriket
Årstall::
14-37 e.Kr.
Pålydende:
1 denar
Metall:
Sølv
Kvalitet:
Sirkulert
Diameter:
ca 18 mm
Vekt:
ca 3,3 gram