Tredveårskrigen kan fort ha vært den viktigste krigen i Europas historie, andre verdenskrig unntatt. I Tredveårskrigen ble Europa skapt ved at man etter krigen løste en rekke problemer som hadde stått i veien, deriblant varierende grenser, religiøs intoleranse og religionskriger, kostbare og bøllete leiesoldater og, indirekte, heksebrenning. 

Dette var en blodig krig, men det var også en som fikk Eruopa i riktig retning. De verdiene vi nå tar for gitt, kunne ikke ha skjedd uten denne krigen.

I myntsettet får du:

  • Mynter som var med på å skape Europa slik vi kjenner det
  • Mynter fra flere av sidene, som har opplevd mye kaos og store forandringer
  • Tidsvitner fra en tid så veldig annerledes enn vår

Fra vinduskasting til krig i Europa

Et av favorittordene for mange historisk interesserte er "defenestrering" - det å kaste noen ut av et vindu. For Tredveårskrigen begynte slik.

Europa var i 1618 i en svært problematisk siutasjon. Katolikker og protestanter levde side om side, men ingen var trygge på hverandre. Keiser Matthias av det landet med størst spenning, Det tysk-romerske rike, ville ordne det slik at overgangen til fetteren erkehertug Ferdinand skulle ta elegant over. Problemet var at Ferdinand var en katolikk på sin hals, og svært hard mot protestanter. Ferdinands representanter kom inn slottet i Bøhmen, og ble prompte kastet ut gjennom vinduet og 21 meter ned. De to overlevde, men var hardt skadet. Men da begynte et planlagt opprør mot Ferdinand II. Opprøret spredte seg til naboområdene, og etter hvert til flere land i hele Europa.

Krigen tok flere deler, og det var vanskelig å holde orden på dem. I hovedsak var det Det tysk-romerske rike, med Østerrike, Spania og Den katolske liga på den ene siden mot Nederland, Bøhmen, og etter hvert Sachsen, Sverige, Skottland og Frankrike på den andre. Men dette var mange bytter (Danmark-Norge byttet side, for eksempel), og det handlet stadig mindre om religion og stadig mer om å svekke sine fiender. Frankrike, for eksempel, var katolikker som kjempet på protestantenes side fordi det ville svekke både Spania og Det tysk-romerske rike, begge styrt av samme familie. Sverige og Danmark ville kontrollere både Baltikum og deler av Det tysk-romerske rike. Nederland ville svekke Spania og en gang for alle få fjernet spanjolenes krav om at Nederland ble spansk igjen.

Resultatene ble avgjørene - se under - men viktigst var det at dette var den største og blodigste krigen på lang tid, og kriger etterpå var langt mindre og mer kjempet mellom soldater, og ikke soldater som plyndret landområder.

Heksene fikk skylda

Heksebrenning hadde begynt å nå toppen allerede før Tredveårskrigen men det tok spesielt av i Det tysk-romerske rike under denne krigen. Siden krigen var religiøst betont likevel, var det naturlig å peke på de vantro som skylden til all elendigheten som krigen medførte, deriblant sult og sykdom. Det at Europa opplevde en liten istid var ikke kjent for befolkningen, som heller gikk etter den vanlige syndebukken - hekser og jøder. Noen spesielt stygge tilfeller av hekseprosesser inkluderte den i Würzburg, som tok livet av 900, og i Bamberg, der over 1000 ble drept. 

Imidlertid begynte en rekke religiøse jurister å kritisere heksebrenningen. Spesielt var Friedrich Spees bok om rettferdig rettsprosess og angrep på tortur avgjørende. Både kirken og mange andre begynte å ta sterk avstand til heksebrenning. Den romerske inkvisisjon påpekte at det hadde "knapt funnet en eneste lovlig gjennomført hekseprosess". Heksebrenning ga seg ikke i Europa før 1700-tallet, men det ble drastisk redusert.

For jøder ble løsningen Nederland, som de jure ble selvstendig i 1648 (se under), og som hadde religiøs toleranse man ikke kunne regne med i andre områder.

Freden i Westfalen

Spania og Det tysk-romerske rike ble de store taperne i denne krigen. Spania måtte anerkjenne Nederland og unionen med Portugal ble oppløst. Det tysk-romerske rikes enkeltstater fikk mer makt enn de hadde, og Sveits ble selvstendig. 

Viktigere enn dette var den berømte "cuius regio, eius religio" - altså den som eier landet bestemmer religionen. I tillegg ble nasjonale grenser etablert, og det som skulle bli nasjonalstaten opprettet. Monarken i landet hadde dermed siste ord, i motsetning til tidligere løsninger der både kirke, konge og overkonge kunne kontrollere.

En indirekte følge av at grenser ble klarere og at monarken fikk konsolidert mer makt, var fremveksten av det opplyste eneveldet, som kom raskt både i Frankrike, Danmark og en rekke andre land.

Spesifikasjoner

Så hvilke mynter består samlingen av?

  • 3 Kreuzer,
    • Land: Østerrike
    • Keiser: Ferdinand II (1619-1637)
    • Metall: Sølv
    • Vekt: Gjennomsnitt 1,6 gram
    • Diameter: 20.5-23 mm
    • Mynten til keiseren som på mange måter startet krigen og utviste nettopp den type religiøs intoleranse man kjempet mot.
  • Denar
    • Land: Ungarn
    • Konge: [Keiser] Ferdinand II (1619-1637)
    • Årstall 1619-25
    • Metall: Sølv
    • Vekt: 0,5-0,6 gram
    • Diameter: 15,5-16 mm
    • Mynten med motiv av Jomfru Maria - Ungarns skytshelgen - og Jesusbarnet.
  • Pfennig
    • Land: Bayern
    • Konge: Maximilian I (1598-1651)
    • Metall: Sølv
    • Vekt: 0,9-1,2 gram
    • Diameter: 17.5-18.5 mm
    • Maximilian var en lojal støttespiller til Ferdinand II under hele krigen, og var med både på de første seirene og på de senere nederlagene - spesielt mot Sverige.
  • Kopek
    • Land: Russland
    • Keiser: Mikael I (1613-45)
    • Metall: Sølv
    • Vekt: 0,5 gram
    • Diameter: 10.5 - 12 mm
    • Disse kalles gjerne trådpenger (wire money). De var små penger, kuttet opp og preget i raskt tempo. Mikael og Russland sto på anti-Habsburg (og Polen-Litauen)-siden.
  • 3 polker
    • Land:Polen
    • Konge: Sigismund III (1587-1632)
    • Metall: Sølv
    • Vekt: 0,9-1,2 gram
    • Diameter: 19.1-19.4
    • Katolske Polen-Litauen var Europas største land, men det var kaotisk styrt. De kranglet mye med Russland, og de fikk også problemer med den nye stormakten Sverige. 
  • Billon skilling
    • Land:Sverige
    • Dronning: Christina (1632-89)
    • Metall: Sølv (Billon er mynter preget på blanketter med forringet sølv, helst under 50 %)
    • Vekt: 0,3-0,6 gram
    • Diameter: 15,5 - 16,2 mm
    • Mynten er laget av 1632-34. Christina tok over etter Gustavus Adolphus, og fortsatte å sikre suksess for svenskene. Mynten er for øvrig sannsynligvis preget i Svensk Livland, som ligger i sør-Estland og Nord-Latvia.
  • Dobbel tournois
    • Land: Frankrike
    • Konge: Ludvig XIII
    • Metall: Kobber
    • Vekt: 1,6-3,5 gram
    • Diameter: 20,2-21 mm
    • Med den franske liljen på reversen og Ludvig XIII, lettere latterliggjort i De tre musketerer, på adversen er dette en flott mynt fra en av de største maktene i krigen - om ikke den største.
  • Solidus
    • Land: (Polen-)Litauen
    • Konge/Storhertug: Johann II Casimir (1648-68)
    • Metall: Kobber
    • Vekt: 1,2-1,5 gram
    • Diameter: 15,5-16 mm
    • Polen slet mot slutten av krigen med kaos, og Johann II Casimir hjalp ikke. I 1638 reiste han fra Genoa til Spania for å planlegge å angripe Frankrike, men forliste utenfor Provence, og ble arrestert. Etter å ha blitt sluppet fri og vært jesuitt en stund, reiste han tilbake til Polen og ble konge av Polen og storhertug av Litauen i 1648 i alt kaoset da broren hans, kong Wladyslaw IV, døde.