Har du noen gang tenkt på hvordan det hadde vært uten penger? For 2600 år siden var det en virkelighet. Man byttet varer mot hverandre. Visse varer var bare etterspurt på visse deler av året, og andre var ikke tilgjengelig hele tiden. Varer man ikke fikk brukt, kunne mugne, dø eller miste verdien på en annen måte. 

Så kom mynter under kong Alyattes II. Men disse myntene var laget av elektrum, som inneholdt gull. De var derfor dyre, og kunne ikke byttes mot dagligdagse varer, i den grad de i det hele tatt var tilgjengelige for vanligfolk. Under sønnen, Krøsus, lyktes det å dele gull og sølv fra hverandre. Dermed fikk man gullmynter til store anledninger og sølvmynter, som denne, for mer dagligdagse affærer. Krøsus ville selv at skatt skulle betales i mynter og ikke i varer, så hadn presset på for å få lokalbefolkningen til å bruke det.

Sølvmynter eksploderte i popularitet. De startet mange handelsruter mellom mange stater, og særlig bystater. Det skapte rikdom som igjen skapte kultur, filosofi, vitenskap og demokrati. 

Nå kan du sikre deg: 

  • Verdens første sølvmynt - over 2500 år gammel!
  • Mynten som gjorde at folk begynte med penger i Europa og Midtøsten
  • Mynten som var med på å skape fred, fremgang og demokrati
  • Mynten som kan sammenliknes i betydning med ilden og hjulet

Vær rask - svært få tilgjengelig!

Myntens fødsel

Nøyaktig hva en mynt er, er et vanskelig spørsmål. Det er likevel etablert at de første myntene ble preget i Lydia vest i dagens Tyrkia, og Alyattes blir regnet som den første myntherren. Hans mynter ble preget i elektron, det vil si en legering av sølv og gull. 

Problemet med elektron (elektrum på latin) er at det var vanskelig å gi en verdi. Det var umulig å skille, og hvor mye gull og sølv var det egentlig? Sønnen til Alyattes, Krøsus (på bildet over), lyktes i å skille gull og sølv, og han begynte å prege begge. Fra da av var navnet Krøsus ensbetydende med søkkrik. Selv Onkel Skrue måtte sammenlikne seg med  ham.

Selv om gullmyntene var de mest verdifulle, var det sølvmyntene som forandret verden. Med sølvmynter kunne man kjøpe det man trengte, betale skatter til skatteinnkreverne og lønne soldater. Sølvmyntene til Lydia fant veien til de greske koloniene ved kysten av Anatolia, og før man visste ordet av det, kom det egne sølvmynter der. Egina preget flotte skilpaddemynter, Athen Medusa-hoder, Korint Pegasus-motivet og mange andre byer, Sparta unntatt, skapte mynter. I stedet for å bytte sauer mot egg og brød, kunne man kjøpe hva man ville når man ville. Sølv var kanskje ikke spiselig, men det ble heller ikke muggent, alle ville ha det og det kunne byttes i hva du måtte trenge.

Handel fremfor krig

Myntene skapte ikke fred. Det var nok av kriger i Antikken. Lydia selv ble bekjempet av Persia, som selv truet alle de greske byene. De kranglet også seg imellom. Forskjellen ble at krig nå ikke handlet om å overleve. Før kunne kriger handle om at dette var eneste mulighet til å få nok mat. Nå kunne man bytte sølvmynter mot korn etter at man hadde solgt jernmalm for sølvmynter selv.

Handel ble imidlertid mye mer innbringende enn mange kriger. Skatt var stort sett flat på alle varer, og så betalte de rikeste for templer og skip og hva det skulle være. I en tid der adelen ble avskaffet, var det nettopp de som drev med handel som hadde mest penger.

Det var også de som omgikk seg med filosofer, matematikere og andre som var avhengige av velgjørere. Og med filosofer og vitenskapsmenn kom ekstreme forandringer i samfunnet, kampen for frihet og rettigheter og mot undertrykkelse, for økt forståelse og mot dumhet og overtro.

Mynten du nå kan sikre deg er like viktig som det første hjulet og den første ilden. Dette er starten på sivilisasjonen slik vi kjenner den. 

Spesifikasjoner
Pålydende:
1 siglos (uoffisiell valør)
Utgivelsesår:
550-520 f.Kr.
Metall:
Sølv
Diameter:
Ca. 10 mm (ikke rund)
Vekt:
5,3 gram
Motiv:
Okse og løve
Utgivelsesland:
Lydia