Kong Harald Vs myntrekke – nyvinninger og vakre minner

Kong Harald Vs myntrekke begynte i 1992, og bare noen år senere fikk vi en nytenkning innen myntproduksjonen som vi ikke hadde sett maken til. Det endte med et knippe kunstnerlige og folkelige mesterverk.

I 1992 kom de første vanlige sirkulasjonsmyntene med Harald Vs profil ut på det norske markedet. Det var et komplett sett med mynter som var svært like myntene til faren, Kong Olav V. Det eneste skillet var at tiøren forsvant og at 10-kronemynten lot vente på seg. Vel, i tillegg til at Harald V så mot høyre, der Olav V så mot venstre, for å fortsette en lang tradisjon innen norsk mynthistorie.

Den virkelige nyvinningen var imidlertid rett rundt hjørnet: 20-kroningen med ny formgivning og illustrasjoner fra viktige hendelser og personer fra nyere historie.

20-kronen: Dronningen av mynter

I 1994 fikk vi 20-kronermynten. Selve valøren hadde vi hatt tidligere, først utgitt av Oscar II (1874-1902) og så én gang av Haakon VII (1910). Men disse var gullmynter, verdt en formue. De var også små, mellom 22 og 23 millimeter, knapt større enn en 50-øre.

Denne nyvinningen var noe helt annet. Med en størrelse på 27,5 millimeter, var de en halv centimeter større enn forgjengerne, og det kunne man merke. Disse myntene var både av høy nok valør til at de ble mye brukt og av lav nok til at de ble allemannseie. Designen var usedvanlig vakker, med et stilisert vikingskip som glider stille fremover på vannet. Det var en av Norges største billedhuggere, Nils Aas, som sto bak.

Denne 20-kronermynten hadde ingen feiltrykk, og det er ingenting som gjør den spesiell – eller nesten ingenting. For det er en vanlig tradisjon som strekker seg tilbake til 1960 å prege årssett med én mynt av hver valør til samlere. Disse myntene er ikke spesielle utover at de har høy gradering, og er uten noen tegn til bruk. I 2001 ble 10 000 slike forseglede sett solgt. Men de ble solgt da alle vanlige 20-kronermynter allerede var preget, men før de fleste av de andre valørene. Samtidig hadde Den Kongelige Mynt fått ny myntmester, Magne Flågan. Ifølge tradisjonen skulle ny myntmester markeres med en stjerne på myntene. Nå var det bare 20-kronenene til settet som fikk stjerne, mens de andre valørene fikk stjerne også på vanlige sirkulasjonsmynter. Dette gjorde 20-kronene svært ettertraktede blant samlere.

10-kronene i ny utgave

I 1983 kom 10-kronene i myntform for første gang. Myntene var nesten 3 millimeter tykke, langt tykkere enn de andre myntene, visstnok for å gjøre den enklere for svaksynte. Da vi i 1992 skulle fornye myntene, ble ikke denne valøren forandret. Den ble fortsatt preget fram til 1994 med motivet til Olav V og årstallet 1991, men den var allerede på vei ut.

Året etter at 20-kronemynten kom, var den nye tikronen klar, også den vakkert designet av Nils Aas. Nå var det taket på en norsk stavkirke som var motivet på reversen, mens adversen hadde Harald Vs motiv. Den var slankere, bare 2 millimeter i dybde, og med bare 6,8 gram i vekt, over 2 gram lettere. Myntene hadde også riller på kanten, i motsetning til de glatte kantene til 20-kronermyntene.

Tikronens eleganse kan ha vært grunnen til at også den ble brukt som valør på noen sirkulasjonsmynter med særpreg mellom 2008 og 2013.

5 kroner: Den nye og etablerte mynten

Ser vi bort ifra minnemynter i gull og sølv, er 5 kroner den nyeste valøren i norsk mynthistorie. Den kom først i 1963, og spilte en viktig rolle fordi de andre myntene hadde dyr, og ingen riksvåpen, mens femkronen hadde Norges riksvåpen klart og tydelig. De var også de største sirkulasjonsmyntene siden vi forlot spesidalermyntene, med hele 29 millimeter.

Det at de var så store, gjorde at de var ypperlige som sirkulasjonsmynter med særpreg. Dette begynte allerede under kong Olav V, men noen av Haralds femkroner ble også preget med særpreg.

Dette stoppet i 1998. Da kom en ny femkronemynt. Denne hadde et stort hull i seg, noe som gjorde det vanskelig å ha verken kongens portrett eller et særpreg på myntene. Rundt hullet hang St. Olavskorset med kjede. Dette ble også de første kronemyntene som hadde Norge skrevet på nynorsk, Noreg. Femtiøremyntene var imidlertid to år tidligere. De nye femkronene var imidlertid mindre enn de gamle, og de fikk riller på kanten. Slik forsvant også kongens portrett fra myntene.

Huller til besvær

I tillegg til femkronen, kom også kronemynten ut i ny utgave, da i 1997. Ingrid Austlid Rise ved Den Kongelige Mynt designet reversen, en ornamental fugl. Fuglen var hentet fra Hylestadportalene til Hylestad stavkirke, som en slags fortsettelse av motivet til den nylig inngåtte 50-kroneseddelen. Kronemynten var også mindre enn den forrige kronen.

Men kanskje viktigst var at kronemynten også hadde hull, lik myntene i samme valør fra 1921 til 1951. Dette medførte at alle myntene i valøren 1 og 5 kroner måtte ha hull akkurat i midten. I 1997 laget Den Kongelige Mynt egne rondeller, altså skivene som skulle preges til mynter. Selv om det stort sett gikk svært bra, var det enkelte mynter av begge valører som fikk noen feil. Enten var hullene ikke helt sentrert, eller så var de på siden. I noen tilfeller var det ikke hull i det hele tatt. Femkronene hadde feil bare i 1998 og 1999 som vi vet om, mens feilpreginger av kronemynten hendte mellom 1997 og 2000, med rykter om 2001-mynter med feil. Disse myntene har økt etterspørsel i myntmarkedet.

De siste minnemyntene

Harald Vs myntrekke var også den store perioden for minnemynter i gull og sølv og for sirkulasjonsmynter med særpreg. Hele 23 forskjellige minnemynter i sølv, åtte av dem i anledning olympiske leker på Lillehammer, og 10 gullmynter, tre av dem til Lillehammer-OL, ble preget. For gullmyntenes del var det bare én minnemynt i gull før det, en Lillehammer-mynt preget med kong Olav Vs portrett i 1991.

Fra et numismatisk perspektiv var flere mynter spesielle. For første gang siden unionen med Danmark ble oppløst, fikk vi i 2012 en mynt med portrettet av begge majestetene, Harald V og dronning Sonja. I 2003 til 2005 ble også tre mynter hver i sølv og gull preget. Disse var del av hundreårsmyntene i anledning Norges uavhengighets 100-årsdag, og hadde samtlige tre monarker vi hadde hatt på den tiden på adversen. Aldri før i norsk mynthistorie hadde vi hatt tre monarker samtidig. Nobelmyntene i sølv og gull hadde Nobels fredsprismedalje som revers, sølvmynten hadde forsiden og gullmynten Vigelands kunstneriske bidrag til reversen.

Hundreårsmynten fra 2005 var den siste gullmynten i Harald Vs rekke. Den siste minnemynten i sølv kom i 2014.

Vi har imidlertid hatt en rekke sirkulasjonsmynter med særpreg for å minnes viktige hendelser. Siden sirkulasjonsmynter var noe alle hadde lett tilgjengelig, var dette en flott måte å æres viktige hendelser og personer. Og i en blanding av først femkronemynter, så 20-kroner med en liten periode med tikronemynter har disse myntene minnet en befolkning om alt fra Henrik Ibsen til Anne-Cath. Vestly, fra kvinners kamp om likestilling til samenes første landsmøte. Tohundreårsjubilantene har stått i kø, fra Henrik Wergeland til Ole Bull, fra Universitetet i Oslo til Norges Bank, Fra Høyesterett til grunnloven. Til sammen har 25 sirkulasjonsmynter med særpreg blitt preget for å huske deler av Norges historie som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Harald Vs rekke har sannsynligvis vært den mest nytenkende i form og den mest bevarende i motiv i Norges historie. Og enda mer sannsynlig kan den regnes blant de vakreste.