Noen svært sjeldne ganger skjer det at feilpregede mynter unnslipper myntverkenes skarpe blikk og finner veien til markedet. Selv den norske kronen har blitt feilpreget. Slike mynter blir ofte ettertraktede samleobjekter. 

Selv den norske kronen har vært gjenstand for feilpreging. Den norske kronen har som kjent hull i midten. Noen kronestykker har imidlertid fått plassert hullet sitt helt andre steder. Eller hullet mangler helt.

Slik skjer feilpregninger
Fra tid til annen skjer feilpreging av mynter. Noen feilpregninger passerer videre strenge sikkerhetskontroller. Blandt dagens sirkulasjonsmynter kjenner vi til at det har vært feil i preg av både 1-kronen og 5-kronen. Dette skjedde da Myntverket produserte rondeller selv. Rondeller er selve myntemnene som myntmotivet preges på. Ved introduksjon av 1-kronen og 5-kronen med hull stanset Det Norske Myntverket rondellene ut i eget hus. Hullet i senter, og selve rondellen ble stanset i en prosess, og spesielt ved skjøt i båndet og bytte av bånd så skjedde det en liten forskyvning som gjorde at hullet ikke kom i senter. Sirkulasjonsmynter blir preget med en hastighet på ca 700 stk/min. Det er strenge kontrollrutiner, men likevel kan feil forekomme, slik som i dette tilfellet. Hvor mange feilpregede mynter som er i omløp vet vi naturligvis ikke. Stansing av egne rondeller sluttet myntverket med i 2003-2004 og i dag kjøpes rondeller ferdig fra metalleverandør. Videre er det slik at rondellene i dag blir kjørt i egen kontrollmaskin og problemet er dermed nærmest borte.

Her er myntene med feilpreg
I 1997 kom den nye 1-kronen som den første i den nye myntrekken under kong Harald V. Forandringen fra den tidligere 1-kronen var stor: Mynten var mindre, og det var innført et hull i midten, akkurat som på kronestykkene som ble preget under kong Haakon VII fra 1925 til 1951. Det er ikke registrert preginger uten hull eller med feilplasserte hull fra årene 2002 og 2003. For 1-kronene er det registrert feil fra 1997 til 2000, og det er blitt fortalt at det også skal finnes feilpreginger fra 2001. Når det gjelder 5-kronene, er det hittil bare registrert feilproduserte mynter fra 1998 og 1999.

Bankansatte fant veien til markedet
De fleste feilpregete kronene er kommet ut via ansatte i norske banker. De har ganske enkelt holdt rullene med nypregede 1-kroner og 5-kroner opp mot lyset. Hvis lyset ikke strømmer gjennom rullen, finnes det minst én feilpreging der. Rullen blir innløst til pålydende, feilmynten(e) plukket ut og solgt. Feilpregede 1-kroner og 5-kroner går i dag for mellom 300 til 1000 kroner. Sjeldnest er myntene uten hull.

Oppstod dagen etter at mynter ble preget for første gang!
«Dagen etter at myntene var oppfunnet så fant man opp forfalskninger» Georg Klammt, numismatiker Samlerhuset

 

Pengene våre er egentlig et uttrykk for verdier. I stedet for at folk i bytteøkonomien byttet hvalrosstenner mot et persisk teppe, eller en skinke mot sko, så er pengene våre uttrykk for verdier. Det fastsettes en pris på sko og en pris for skinke som får sitt utrykk i penger. Det var kongene i Lydia som var et av de tidligste samfunnene i verden som fant opp penger som betalingsmidler og startet med myntpreging. Dagen etter at myntene var oppfunnet så fant man opp forfalskninger og det kom feilpreging, sier numismatiker Georg Klammt hos Samlerhuset.