29 / 68
NR. 2 - 2015
|
MYNT & HISTORIE 29
MYNTPRODUKSJON
|
FEILPREG
S
elv den norske kronen har vært
gjenstand for feilpreging. Den nor-
ske kronen har som kjent hull i
midten. Noen kronestykker har imidlertid
fått plassert hullet sitt helt andre steder.
Eller hullet mangler helt. Her forklarer
myntmester Kjell Wessel på det norske
myntverket hvordan en slik feil kunne
oppstå.
SLIK SKJEDDE
FEILPREGINGEN
Dette var noe som skjedde da Myntverket
produserte rondeller, myntemner som
myntmotivet preges på, fra bånd. Vi stanset
ut rondellene i eget hus. Hullet i senter, og
selve rondellen ble stanset i en prosess, og
spesielt ved skjøt i båndet og bytte av bånd
så skjedde det en liten forskyvning som
gjorde at hullet ikke kom i senter.
Sirkulasjonsmynter blir preget med en
hastighet på Ca 700 stk/min. Vi har
strenge kontrollrutiner, men likevel kan
jo feil forekomme, slik som i dette tilfellet.
Hvor mange feilpregede mynter som er i
omløp vet vi naturligvis ikke.
Stansing av egne rondell sluttet vi med i
2003-2004 og i dag kjøper vi inn ferdig
rondeller fra metallleverandør. Nå blir
rondellene kjørt i egen kontrollmaskin og
problemet er nok borte.
HER ERMYNTENE
MED FEILPREG
I 1997 kom den nye 1-kronen som den
første i den nye myntrekken under kong
Harald V. Forandringen fra den tidligere
1-kronen var stor: Mynten var mindre, og
det var innført et hull i midten, akkurat
som på kronestykkene som ble preget under
kong Haakon VII fra 1925 til 1951.
Det er ikke registrert preginger uten hull
eller med feilplasserte hull fra årene 2002
og 2003. For 1-kronene er det registrert feil
fra 1997 til 2000, og det er blitt fortalt at det
også skal finnes feilpreginger fra 2001. Når
det gjelder 5-kronene, er det hittil bare
registrert feilproduserte mynter fra 1998 og
1999.
BANKANSATTE FANT VEIEN
TILMARKEDET
De fleste feilpregete kronene er kommet ut
via ansatte i norske banker. De har ganske
enkelt holdt rullene med nypregede
1-kroner og 5-kroner opp mot lyset. Hvis
lyset ikke strømmer gjennom rullen, finnes
det minst én feilpreging der. Rullen blir
innløst til pålydende, feilmynten(e) plukket
ut og solgt. Feilpregede 1-kroner og 5-kro-
ner går idag for mellom 300 til 1000 kroner.
Sjeldnest er myntene uten hull.
«OPPFUNNET» DAGENETTER
AT PENGENE VAROPPFUNNET
Pengene våre er egentlig et uttrykk for ver-
dier. I stedet for at folk i bytteøkonomien
byttet hvalrosstenner mot et persisk teppe,
eller en skinke mot sko, så er pengene våre
uttrykk for verdier. Det fastsettes en pris på
sko og en pris for skinke som får sitt utrykk
i penger. Det var kongene i Lydia som var
et av de tidligste samfunnene i verden som
fant opp penger som betalingsmidler og
startet med myntpreging. Dagen etter at
myntene var oppfunnet så fant man opp
forfalskninger og det kom feilpreging, sier
numismatiker Georg Klammt hos Samler-
huset.
FEILPREGEDE MYNTER
–
ettertraktede samleobjekter
Noen svært sjeldne ganger skjer det at
feilpregede mynter unnslipper myntverkenes
skarpe blikk og finner veien til markedet. Selv
den norske kronen har blitt feilpreget. Slike
mynter blir ofte ettertraktede samleobjekter,
sier numismatiker Georg Klammt hos
Samlerhuset.
«Dagen etter at
myntene var opp
funnet så fant man
opp forfalskninger»
GEORG KLAMMT