Det stilles formelle krav til hvilke opplysninger et selskap kan lagre, behandle og ikke minst hvilke opplysninger man kan utgi om sine kunder. Samlerhuset er naturligvis opptatt av å ivareta våre kunders personvernrettigheter, og i tillegg å følge myndighetenes retningslinjer til personvern og databehandling. 

Vi har ikke anledning til å utgi personopplysninger om våre kunder til tredjepart uten en gyldig fullmakt eller godkjenning fra kunden selv. Dette gjelder selv om forespørslene kommer fra kundenes nære familie eller relasjoner som ønsker å hjelpe. 

Retningslinjene er etablert for forbrukeres sikkerhet og personvern. Samtidig erfarer vi stadig at våre kunder har gode relasjoner og hjelpere som vil bidra ifm. betalinger, oversikter og annet. Noen ganger kan kanskje kunden også ha havnet i en helsesituasjon eller et uføre som tilsier at hjelp er nødvendig. Til tross for dette må vi forholde oss til de retningslinjer og krav som stilles til vår virksomhet. 

Dersom kunden selv ønsker hjelp, vil vi naturligvis allikevel utlevere opplysninger, men i slike tilfeller må vi ha gyldig fullmakt fra vedkommende. 

Dersom du ønsker å gi en person fullmakt til å få innsyn eller gjøre endringer i ditt kundeforhold ber vi derfor om fullmakt fra deg. Vi tar imot fullmakt på følgende måter:

 

Skriftlig fullmakt 

I de fleste tilfeller trenger vi en skriftlig fullmakt for å med sikkerhet håndtere våre kunders ønsker til det beste. Vi har laget et enkelt utkast på en fullmakt du kan benytte her. Fullmakten må fylles inn, signeres og sendes oss på e-post eller per brev. Adresseopplysninger finner du her

Vi ønsker informasjon om fullmakten er en innsynsfullmakt, eller en avtalefullmakt. Innsynsfullmakt gir rett til innsyn i kundeforholdet, mens du med avtalefullmakt gir fullmaktsinnehaver rett til både innsyn og å gjøre endringer i kundeforholdet ditt. 


Mer informasjon om vår behandling av data og personvernerklæring finner du her.

-----------

Hvorfor krever vi fullmakt?

Personvernregelverket stiller strenge krav til hvordan virksomheter skal behandle, beskytte og eventuelt dele personopplysninger. Hovedprinsippet er at opplysninger om en kunde kun kan gis til personen selv, eller til tredjepart dersom det foreligger et klart, dokumenterbart samtykke i form av fullmakt. Dette gjelder uavhengig av relasjon mellom partene, også der familie eller andre nære ønsker å bistå. Reglene er etablert for å ivareta den enkeltes rettigheter, sikkerhet og integritet, og for å sikre at personopplysninger ikke utleveres på feil grunnlag. Samtidig åpner regelverket for at kunder selv kan gi andre rett til innsyn eller handling på sine vegne, forutsatt at dette skjer på en tydelig, frivillig og etterprøvbar måte.

 
Men det må være lov når jeg skal hjelpe et aldrende eller sykt menneske?

Alder i seg selv sier ingenting om en persons evne til å ta informerte og selvstendige beslutninger, og kan ikke brukes som grunnlag for antakelser om handleevne eller vurderingsevne. Virksomheter har normalt heller ikke tilgang til, eller rett til å innhente, opplysninger om kundenes helsetilstand og ofte heller ikke alder. Slike opplysninger regnes som særlige kategorier personopplysninger og skal verken etterspørres eller lagres. Eventuelle vurderinger må derfor alltid baseres på generelle, observerbare forhold i kundeforholdet – og behandles med stor varsomhet.

Erfaringsmessig er det ofte nære pårørende eller andre i kundens omgangskrets som først blir oppmerksomme på at det kan være behov for hjelp. Dette skjer gjerne gjennom forhold i hverdagen, som ubetalte regninger, purringer som samler seg opp, eller andre praktiske utfordringer som blir synlige i hjemmet. Pårørende vil ofte ha et langt bredere bilde av situasjonen enn det en enkelt virksomhet kan ha, ettersom de ser flere sider av hverdagen samtidig. Regelverket tar høyde for dette ved å åpne for at kunden selv kan gi andre rett til innsyn eller handling på sine vegne gjennom fullmakt, slik at nødvendig bistand kan gis på en trygg, verdig og lovmessig måte.