Selv om Norge fikk sin formelle selvstendighet i 1905, var landet svært selvstendig allerede fra 1814 av, og stadig mer selvstendig utover 1800-tallet. 1905 sikret Norge eget konsulatvesen og utenriksdepartement, men for de aller fleste var verden helt lik. Det tok faktisk helt til 1908 før vi fikk egne mynter. Men de var til gjengjeld flotte.
Haakon VIIs utmyntning
Haakon VII (1905-1957) er blant Norges viktigste og beste konger, og han har også en svært spennende mynthistorie. Man kan fint dele inn hans myntpregning i fire deler: 1906-1907, 1908-1919, 1920-1948 og 1949 til 1957.
(1906-1907) Haakon VII ble altså konge over et selvstendig Norge allerede i 1905. Man skulle dermed tro at myntene raskt ble prioritert slik at vi fikk et daglig bevis på vår nye status som selvstendig. Det skjedde absolutt ikke. I stedet ble de første myntene preget som varianter av Oscar IIs bronsemynter, bare med andre initialer. I 1907 kom Haakon 7s berømte H7-monogram på 5-ørene og 1-ørene, og de svenske eikekransene ble byttet ut med norske trikvetraer. I tillegg kom det ut en minnemynt, det selvstendige Norges første, kjent som "Norges uafhængighed gjennemført 1905". Det fantes tre varianter. En med stort riksvåpen (1906) et med stort (1907) og et med stort og to geværer i kryss (1907).
(1908-1919) Den første virkelige myntrekken kom i 1908. Da kom både 2 kroner og 1 kroner. Begge hadde portrettet til den nye kongen i slank og velfrisert variant med en elegant bart. 2-kronen viste Norges stifter, altså Kristiania, Trøndelag, Tromsø, Hamar, Kristiansand og Bergen, som sirkulerer rundt Norges riksvåpen omkranset av St.Olavsordenen. 1 krone hadde bare riksvåpenet og olavsordenen. 50 øre, som kom året etterpå, hadde bare riksvåpenet med et trikvetra på hver side. De lavere valørene hadde Haakon VIIs monogram og valøren på myntene med trikvetraer stort sett, på 25 øre med riksløven i tillegg. Haakon VII fortsatte også som siste monark sirkulasjonsmynter i gull. I 1910 kom båe 20 kroner og 10 kroner i gull. Disse hadde kong Haakon VII med krone og kappe med St. Olavsordenen rundt skuldrene. Reversen viste Olav den hellige som sto på en orm, muligens et symbol på hedendom.
(1920-1949) I 1919 skjedde et jordskjelv innen internasjonal økonomi. Det var ikke lenger hensiktsmessig å prege mynter i sølv og gull. Det var ikke nok av edelmetallet til å kunne dekke behovet, og mange land ønsket bedre egenkontroll over pengevesenet. Dermed fikk man innført såkalt fiat, altså at pengene er verdt det folk mener at de er verdt. Det betydde igjen at det var meningsløst å prege mynter i et verdifullt metall. I stedet ble kobbernikkel det nye materialet for mynter fra 1920 av.. Norge var formelt i myntunion med Sverige og Danmark, men norske kroner var verdt mye mindre enn våre skandinaviske naboers. Dermed måtte man kunne skille mellom dem. Dette førte til at Norge innførte hull i myntenefra og med 1924 av. Tidligere mynter uten hull ble trukket inn for å få hull i seg. Portrettet av kongen forsvant naturligvis ettersom det ikke lot seg gjøre å ha hull på portrettet. Da kongen var i eksil fikk vi egne mynter i jern og sink. Etter at Norge ble fri ble det tradisjonelle designet fra 1920 av fortsatt til 1949.
(1949-1957) Den siste perioden var ganske lik den forrige, men hullet forsvant sakte fra myntene. Tokronen forsvant i 1919, men 1-kronen fortsatte, og i 1959 ble den preget uten hull. Da ble motivet forandret fra fire monogram som gikk ut fra hullet til ett stort monogram, og reversen gikk fra St. Olavsordenen rundt hullet til Norges riksvåpen igjen. Monogrammet fulgte ipå de mindre valørene som ellers hadde valørene.
Olav Vs myntpregning
Olav V (1957-1991) var folkekongen, men også kongen med den største forandringen i myntsystemet. I 1958 kom hans føste mynter til stor protest. I stedet for riksvåpenet kom en rekke dyr. Enkronen viste en hest av typen fjording, 50 øre viste norsk buhund, 25 øre en meis, 10 øre en bie, 5 øre en elg, 2 øre en orrhane og 1 øre et ekorn. Disse skapte store kontroverser.
I 1965 kom en ny mynt, 5 kroner. Dette var første gang 5 kroner ble preget som mynt. før det var det den laveste seddelvaløren fra 1877 av, men inflasjonen gjorde verdien så lav at det var like greit å bruke dem som mynter. Den ble kalt kumlokket av mange, men andre kalte den store 5-øren det samme.
I 1974 gikk dyrerekken ut og ble erstattet av riksvåpenet. I tillegg forsvant 2 øre og 1 øre, mens 5 øre ble betydelig mindre. I 1982 forsvant 5 øre og 25 øre. I 1983 kom en ny mynt, 10 kroner. Nå hadde 10 kroner eksistert før, men da var det som gullmynt. Nå var 10 kroner så lite verdt at den ble den andre mynten som erstattet en seddel. Tikronen var tykkere enn de andre myntene slik at også blinde kunne skille mellom den og 1-kronemynten. Den ble kjent som blindetieren for mange.
Harald Vs myntpregning
Harald V (1991-) begynte i samme stil som sin far , men i 1994-til 1998 kom en helt ny variant med motiv fra historisk norsk design. Først kom den nye mynten, 20 kroner, i 1994 med vikingskip. Denne tok over som den nye mynten til sirkulasjonsmynter med minnemotiver fra 5 kroner. I 1995 kom en ny variant av 10 kroner, som var mye slankere, og hadde taket til en stavkirke. I 1995 kom nye 50-ører i ren kobber, med et dyr fra Hylestadporten. I 1997 ble 1-kronene mindre og fikk tilbake hullet. De hadde rosebort med fugl. I 1998 kom de nye 5-kronene, også de med hull treskjæringsbord, og med St.Olavsordenen på reversen.