Norge fikk sin selvstendighet i 1905, og dermed ga vi endelig ut mynter for et selvstendig land. Den største forskjellen kom likevel først i 1920.


Norges første egentlig selvstendige myntrekke startet i 1814. Unionen med Sverige hadde liten betydning for å begrense norsk idetitet.

Visste du at gullmyntene i dansketiden først hadde et bredt utvalg før alt ble samlet under Frederik III? Men hvorfor var det så stor variasjon, og hvorfor ble alt samlet? Her er fortellingen om gullmynter i Danmark. Og litt i Norge.

I 1628 starter en helt ny tid i norsk mynthistorie. Fra å være et fattig land nesten uten mynter gikk Norge, riktignok under Danmark, over til å bli et land med store mengder sølvmynter. I en stund.

Norges første mynt kom i 997, antar man. Før dette hadde man likevel mynter i mengder. Disse kom i hovedsak fra tre metoder: Plyndring, beskyttelsespenger og handel.

Norges mynthistorie 1500 til 1628 er en sakte vei tilbake til myntøkonomi, perioden mellom total mangel på mynt og perioden da det eksploderte.

Denne ekstradelen ser på de som prøvde å bli keisere, de som ble keisere for kortvarig selvstendige land og andre som er avbildet på mynter som er interessante for myntsamlere.

Borgerkrig, storhetstid og nedgang gjør at denne perioden er en svært spennende historie, og så mynhistorisk. Dette er Norges kanskje mest ukjente historie.

Denne perioden handler om perioden etter borgerkrigen, der Diokletians nye måte å skape stabilitet på ved å ha flere keisere og medkeisere dominerte.

Norges mynthistorie begynner, dersom man ser på egne mynter, i 997. Men hva skjedde etterpå, og hvorfor? Vi tar en rask gjennomgang av fortellingen om Norges første egne gullmynter.