Kongeparet åtti år, og det ble markert blant annet med en medalje

Det Norske Myntverket på Kongsberg har siden 1686 preget norske mynter og medaljer i svært høy kvalitet. Det Norske Myntverket på Kongsberg har siden 1686 preget norske mynter og medaljer i svært høy kvalitet. Og selv om teknologien endrer seg og vi har entret den digitale tidsalderen, er det fremdeles et godt stykke håndarbeid som ligger bak hver enkel ferdige minnemedalje.

 

Til H.M. Kong Haralds 80-årsdag ble det utgitt en jubileumsmedalje i 99,9 % rent sølv belagt med 24 karat gull. Vi må tilbake til 1400-tallets Italia for å finne de første eksemplene på minnemedaljer. Og allerede den gang ble medaljer utgitt for å hedre minneverdige hendelser, jubileer, mennesker og begivenheter. reiser og krigserobringer var alle vanlige begivenheter for minnemedaljeutgivelser. De gamle europeiske kongene brukte dessuten medaljer for å imponere og overgå både seg selv og hverandre.


MED KVALITET I HØYSETET – EN JUBILEUMSMEDALJE BLIR TIL

For å forstå og illustrere måten en jubileumsmedalje blir til på, har vi tatt utgangspunkt i den nye jubileumsmedaljen som hedrer H.M. Kong Harald V på hans 80-årsdag. Medaljen er preget i ekte sølv, belagt med 24 karat gull og har blitt til gjennom en stor stab av formgiver, gravører og håndverkere med lang erfaring og høy yrkesstolthet.
Kong Harald V og jhans medalje
KREVENDE OG LANG PROSESS
Ved hjelp av avanserte presisjonsverktøy og de beste maskiner skapes samleobjekter av ypperste kvalitet, skinnende blanke og perfekte med kontrastrike og spennende motiver. Det å utforme og formidle detaljrike motiver innenfor medaljens begrensede format er en krevende og lang prosess som krever ekstrem nøyaktighet. Gjennom hele Den Kongelige historie, har design og håndverk vært en viktig del av myntverkets kvalitetsbegrep. Så også i dag, selv om avanserte maskiner og teknikker nå er et betydelig bidrag til den høye kvaliteten som kjennetegner Myntverkets utgivelser.
 

SKISSE
Når en medalje skal utformes er formgiverens første oppgave å unnfange en god idé. Etter at motivet er valgt starter myntdesigneren å tegne en skisse for hånd. I blant lages enklere motiver i profesjonelle grafiske designprogram. Deretter starter det vanskelige arbeidet med å tilpasse ideen til medaljens begrensede format og skape et formsterkt design. Ofte går man flere runder med småjusteringer før den endelige skissen blir godkjent.

Inspirasjon til medaljen 
Fotografier av Kong Harald V var utgangspunktet for hans portrett. Formgiver ved  Det Norske Myntverket på Kongsberg, Ingrid Austlid Rise, har utført Harald V`s  portrett på norske sirkulasjonsmynter og var i 1991 på slottet der hun gjorde skisser av kongen til bruk på de nye,norske myntene.
 

FRA GIPS TIL STEMPELVERKTØY
Når ideen er godkjent og medaljen har fått sitt endelige design blir det laget detaljrike tegninger, deretter starter modelleringen i plastilin. Modellen kan gjerne være opp til fem ganger forstørret. Relieff er i praksis en tredimensjonal skulptur, bare presset sammen i høyden. For å få dette til å fungere riktig må man være nøye med perspektiv og plan som gir inntrykk av volum og form; her går det ikke an å gjette eller ta for lett på det. Ett enkelt fotografi eller en tegning er ikke nok, man må ha bilder fra mange vinkler for å få den informasjon som trengs til å framstille et portrett. En må også ta hensyn til metallets tekniske muligheter og begrensinger ved preging for å oppnå en perfekt og vellykket medalje. Det kreves mange års erfaring innen faget for at dette skal bli optimalt. Når det ferdig modellerte portrettet er på plass blir det støpt i gips. I gipsmodellen kan man korrigere og endre detaljer om det er ønskelig, kanskje dempe en dyprynke eller skrape ut noe mer her for å få ansiktet mest mulig til å ligne. Gips kan støpes mot gips og den siste perfekte gipsmodellen blir skannet digitalt og blir utgangspunkt for fresing i stål i 1:1 størrelse.

Starten på medaljen

Med stødig hånd modelleres det godkjente designet til plastilin, et tidkrevende arbeid som krever lang erfaring. Motivet blir deretter overført til et stempel, som siden retusjeres, herdes, dreies og hardforkrommes. Til medaljer i proof kvalitet skal motivet være litt frostet mot en blankpolert flate for å gi god kontrast, perfekt fremstilling og super kvalitet. Dette er en krevende og nitidig prosess der stempelet først blir "sandblåst" så blankpolert. For å maskere ut det som nå er relieff og fortsatt skal være frostet blir alle delene av relieffet masket med tape og håndskåret ut: bokstav for bokstav og bit for bit.
 

RONDELLER
Grunnlaget for pregningene er runde metallskiver, såkalte rondeller. Ved pregningen legges rondellen mellom pregeverktøyene (for og bakside) og motivet slås inn i rondellen på begge sider samtidig. Hver eneste sølvrondell blir nøye plassert i pregemaskinen for hånd.

Rondellen


PREGET MED 90 TONNS KRAFT

Med om lag 90 tonns kraft preges motivet inn i rondellen. For H.M. Kong Harald V 80 år-medaljen, som skal være i høyeste samlekvalitet proof, gjentas slaget inntil tre ganger. Slik oppnås den perfekte, speilblanke overflaten, kjent som høyeste proofkvalitet blant samlere. Ikke må man bare være ekstremt nøyaktig, men man må også være svært forsiktig med håndteringen slik at den perfekte overflaten ikke blir skadet av fingermerker eller riper.

Pregingsmaskinen


NØYE KVALITETSKONTROLL 

Det Norske Myntverket er internasjonalt anerkjent for sine høye kvalitetskrav, og alle pregninger går gjennom en nøye kvalitetskontroll. Kun perfekte pregninger slipper gjennom nåløyet og plasseres i en beskyttende kapsel før de sendes ut på markedet. Det anbefales å beholde samleobjektene i kapslene for å unngå å forrige den høye kvaliteten.

Pregeverktøyet med motivet