Ikke alle er like kjent med at vi har hatt mark som valuta i Norge. I en periode på knappe 91 år ble det under Kong Christian IV, Kong Frederik III, Christian V og Christian VI preget hele 30 forskjellige markvarianter i valørene 1-, 2-, og 4-mark.

Speciedaler, mark og skilling sirkulerte om hverandre i denne perioden. Inndelingen var slik at: 1 speciedaler = 6 mark, og 1 mark = 16 skilling. Dette medførte at: 1 speciedaler tilsvarte 96 skilling. I dag synes vi en slik inndeling er tungvint, og spesielt finner vi det underlig at man delte en daler i 96 skilling i stedet for 100. Men titallssystemet slik vi kjenner det i dag var enda ikke i bruk i Norge, og man tok i stedet utgangspunkt i tall som var lett å dele med som 2, 4, 6, 8, 12, 16 osv. Tenk for eksempel på hvor mye enklere det er å dele et eple i åtte biter enn 10, og du ser hvordan man tenkte den gangen.

Det var hovedsakelig mark-og skillingsmynter som i ble brukt i den daglige handel blant folk, mens speciedaleren var som regel forbeholdt de aller rikeste i samfunnet.
 

Klikk her for å se hvordan du kan begynne å samle på norske markmynter!


1600-tallet og sølvfunnet på Kongsberg
Det 17. århundret var det store århundret for markmynt i Norge, og det hele startet med kong Christian IV (1588-1648), selv om denne kongen først og fremst er kjent for sin meget imponerende speciedalerproduksjon. Det sies at kong Christian IV fikk produsert nesten 900000 speciemynt. Det var, for eksempel, en betydelig større mengde speciemynt enn hans sønn Frederik III (1648-1670) lot slå. Under kong Christian IVs regjeringstid ble det avdekket rike sølvforekomster i Sandsvær, like utenfor Kongsberg. Høsten 1623 sendte bergmester Tobias Kupfer 6 tønner med sølv til kong Christian. Kongen lot det så bli slått 140 riksdaler specie. Disse myntene forærte han til sine barn. Myntenes bakside hadde omskriften ”BENEDICTIO DOMINI DIVITES FACIT”, som betyr ”det er Herrens velsignelse som gjør rik”. Det var lite tvil om at han mente at han hadde fått hjelp fra oven.
 

Kong Christian IV
Kong Christian IV lot det også bli slått markmynter i både Danmark og Norge. Allerede i 1618 ble det slått store og flotte kronemynter i København. Disse store sølvmyntene tilsvarte 1,5 speciedaler. Myntmotivene røpet at myntene var inspirerte av engelske ”crowns” og franske ”couronne d’or”. På forsiden var ”Corona Danica”, eller den danske kronen, avbildet. Kronen ble senere redusert til sin halve vekt, som igjen tilsvarte 2/3 speciedaler. 2/3 speciedaler tilsvarte så 4 mark, og siden den tid var begrepene ”4 mark” og ”krone” synonymt. I årene 1643-1645 ble det preget noen høyst spesielle markmynter. Myntene, som ble slått i Glückstadt i den nå tyske delstaten Schleswig-Holstein, Købehavn og Oslo, bar innskriften ”IUSTUS JEHOVA IUDEX”. ”Iustus” og ”Iudex” var latinske ord, mens ”Jehova” ble hentet fra hebraisk. Myntene ble slått for å betale soldater i kampen mot svenskene, og innskriften, som betød ”Herren være den rettferdige dommeren” viste at kong Christian IV håpet på guddommelig intervensjon. I 1648 ble hebreer-markene til Christian IV nedsatt fra 32 og 16 skilling til henholdsvis 28 og 14 skilling, men så var heller ikke sølvinnholdet i myntene så mye å skryte av.

Iustus Iudex - Guds rettferdiget

Kong Christian IV "Hebreer" 2 Mark fra perioden 1643 - 1645  

Kong Frederik III
Kong Frederik III (1648-1670) er, i motsetning til kong Christian IV, kjent for sine mange markmynter. Det hele startet med at stattholder Hannibal Sehestedt ga ordre om å få slått 2-mark, 1-mark og halvmarkstykker. Firemarkstykkene, derimot, ble forbeholdt København. Unntaket var en kronemynt, eller firemark, slått i 1669. Skal man tro professor emeritus Kolbjørn Skaare, produserte myntverket i Oslo intet mindre enn 992291 riksdaler i markmynt. En annen ting som professoren påpekte i sin hovedverk var at man fra 1653 tillot å bruke kjøpesølv ved myntproduksjon. Man var ikke lenger avhengig av å kun bruke dyrt sølv fra gruvene Kongsberg, men heller bruke billigere sølvmynter fra England, Frankrike osv. De utenlandske sølvmyntene ble så smeltet ned og brukt som metall for kong Frederiks ½-, 1- og 2-markmynter. Selv fikk myntmesteren, for eksempel i 1669, 45 riksdaler for å slå 2- og 1-marker tilsvarende 100 mark sølv. Dette tilsvarte litt over 20 kg mynt.  

Halv-, en- og tomarkmyntene til kong Frederik III er ukompliserte å kjenne igjen, med sine enkle og flotte design. Omkranset av omskrift med verdiangivelse og årstall kan man på forsiden av mynten se kongens monogram ”F3”. På baksiden er riksvåpenet, løven med hellebard, avbildet. Omskriften ble her valgt til å bli kongens valgspråk ”DOMINUS PROVIDEBIT”, som betyr ”Herren vil være mitt forsyn”. Klikk her for å lese mer om Kong Frederik IIIs markmynter!



Kong Christian V
I motsetning til 45 riksdaler i 1669 fikk myntmesteren i 1671 bare 40 riksdaler for å slå 2- og 1-marker tilsvarende 100 mark sølv. Likevel klarte myntmester Peter Grüner å holde driften oppe. I 1688, skriver Skaare, preget Grüners myntverksted hele 34396 4-markstykker i løpet av 18 måneder. Dette antallet 4-markstykker tilsvarte ca. 585 kg sølv.

Kong Christian V fikk slått en rekke ½-, 1- 2- og 4-markstykker i sine respektive myntverksteder. Det mest spesielle myntmotivet var, vil mange hevde med rette, Dannebrog-myntene fra 1683-1685. Dette var en typisk ordensmynt. Mens svenskene hadde mynter med Serafimerordenen på midten av 1700-tallet brukte Christian V Dannebrogsordenen på sine ridderorden-mynter fra 1683-1685. Myntene ble fordelt på tre nominaler og over tre år: 4 mark 1683, 1 mark 1684 og ½ mark 1685. Dannebrog-myntstykkenes forsider bar kongens monogram samt riksvåpen, mens storkorset, omkranset av omskriften ”LABORANTEM CORROBORAT”, prydet baksiden. Omskriften betød ”styrker den strevende”.   

Kong Frederik IV
Da kong Frederik IV kom til makten i 1699, hadde myntverkstedet i Kongsberg produsert mynter allerede i 13 år. Enkelte mynter hadde fortsatt blitt produsert i Oslo, men av sikkerhetsmessige årsaker ble myntproduksjonen i hovedsak flyttet til Kongsberg i 1686. I Kongsberg kunne kongen føre bedre kontroll over myntverkstedet og myntverkstedet lå tettere opp til sølvgruvene. Den første mynten som ble slått under kong Frederik IV var en 4-mark. Myntstykket ble slått allerede i 1699, og i 1700 ble det preget en tro kopi med en ekstra randskrift, som lød ”ET NORDENS LYYS GIK DU. ET ANDET TÆNDTE GUD”. Med denne randskrift hyllet kong Frederik IV avdøde kong Christian V. I dag er denne mynten svært sjelden. Muligens også unik. I perioden 1715-1717 ble det preget en god del 1-markstykker med innskriften ”XVI SKILLING DANSKE”, for kongen bestemte at 80 % av sølvet som ble levert myntverkstedet skulle brukes til 1-markstykker. På grunn av et stort tilsig av falske markstykker i markedet ble produksjonen avsluttet i 1717.

I tillegg til hebreer-markmyntene og Dannebrog-myntene kan man trekke frem firemarken av 1723, som Norges kanskje mest spesielle markmynt. Mynten som avbildet kong Frederik IV til hest på forsiden og et hjerteformet skjold og, blant annet, elefantordenen på baksiden, kom ut i et opplag på omkring 45000 stykker. Myntene ble, sies det, gitt i gave til dronning Anne Sophie av Danmark og Norge, for nylig hadde en ny gruve i Kongsberg blitt oppkalt etter dronning Anne Sophie. Faktisk pregeår var 1724 selv om det står 1723 på myntene. Etter Frederik IVs mynter ble orten, fremfor marken, den dominerende myntvaløren. En ort tilsvarte 24 skilling, og det gikk fire orter på en speciedaler. Den siste firemarken ble slått under Christian VI (1730-1746) i 1736. Denne mynten bar kongens monogram og riksvåpenet, og er i dag sjelden å få tak i. På en annen side er ½-markmynten (8 skilling) fra 1735 enda mer sjelden.