Mynt & Historie nr. 2 - 2015

59 / 68

NR. 2 - 2015 | MYNT & HISTORIE 59
En ny gullmynt, solidus, ble introdusert for
å bekjempe inflasjon. Det ble standarden for
bysantinsk og europeisk valuta mer enn
tusen år. Han var den første romerske keiser
som omvendte seg til kristendommen, og
spilte en innflytelsesrik rolle i proklamerin-
gen av Milanoediktet som fastslo religiøs
toleranse over hele riket.
Bare 16 år gammel ble Konstans medkeiser
sammen med sine to eldre brødre Konstan-
tius II og Konstantin II, etter at Konstantius
II ga ordre om å massakrere de fleste av
Konstantin den stores slektninger for å hin-
dre konkurranse om tronen. Konkurranse
ble det imidlertid likevel. Forholdet mellom
de tre brødrene var preget av splid og uenig-
het. Konstantin II ble drept i et slag beor-
dret av Konstans, som selv ble drept bare 29
år gammel etter å ha blitt frarøvet tronen av
Magnentius.
Konstans rakk å få preget og utgitt flere
mynter i løpet av sin ti år lange regentpe-
riode. Som de fleste andre keisere prydet
han myntene med sitt eget portrett i tillegg
til et motiv med symboler som gjerne frem-
stilte ham selv som en seirende kriger.
Kamp mot ytre fiender og innbyrdeskrig
preget deres generasjon inntil riket i Kon-
stantins nevø Julian «den frafalne» igjen
fikk en sterk og dyktig hersker. Han fikk
tilnavnet «den frafalne» ettersom han for-
kastet kristendommen og forsøkte å gjen-
innføre gammel romersk hedensk tro. Han
var imidlertid en stor humanist, og forfulgte
ikke de kristne for sin tros skyld. Krigen
mot perserne fortsatte, og Julians regje-
ringstid kom bare til å vare i kun tre år. Han
døde i 363 etter å ha fått et sverd i magen.
nastiets vekst og fall
Maleri av Konstantin og hans
mor Helena som helgener. Vasiliy
Sazonov, 1870, Wikipedia
Konstantin den
store preget
mynter i London
Man lærer mye om Romerrikets
store utbredelse og historie
ved å samle romerske mynter.
Noen av de mest populære
romermyntene blant britiske
samlere er myntene preget i
London, eller i Londinium
som romerne kalte byen sin.
Romerne invaderte de britiske
øyer i år 43. Like etter ble
London grunnlagt, men det
ble ikke opprettet noe myntverk
her før i år 286. Den som sto bak de
første myntene var en opprører ved navn Carausius. Han
var en militær flåteleder som kontrollerte den engelske
kanalen på vegne av keiseren. Men etter at det ble kjent
at han i stedet plyndret og attpåtil stjal fra keiseren
ble han avsatt. Han slo tilbake ved å proklamere seg
selv keiser over Britannia og keiseren som satt i Roma
greide ikke hanskes med ham, etter som Carausius satt
på en stor hær som var lojal til han. For å markere sin
suverenitet over Britannia var det viktig å få utgitt mynter
og medaljer med portrettet av seg selv, og slik ble altså
det første romerske myntverket på de britiske øyer
opprettet av Carausius.
Caurausius forrådte keiseren, men ble i år 293 selv forrådt
og drept av ingen ringere enn finansministeren han hadde
innsatt, og som også styrte myntverket. Allectus, som han
het, proklamerte like godt seg selv som keiser. Han satt bare
i tre år før en av Konstantin-dynastiets sønner tok livet av
ham da Britannia ble vunnet tilbake.
Konstantin den store preget selv mynter i London. Myntene
bærer ulike bokstaver som L, LN og LON. Dette viser at de
er preget i London. Det var vanskelig økonomiske tider i
Romerriket under Konstantin den store, og de sparte på
sølvet. Sølvmyntene inneholdt faktisk helt ned mot 2% sølv.
Men finner man mynter i god kvalitet ser man fortsatt at det
er sølv i dem. Myntverket i London var et av Romerrikets
minste og ble avviklet omkring år 326 da Konstantin den
store hadde beseiret sine to fremste rivaler, Maxentius og
Licinius. Mynten på bildet er laget i London under Konstan-
tin den store i år 319.