Mynt & Historie nr. 2 - 2015

55 / 68

NR. 2 - 2015 | MYNT & HISTORIE 55
JON MICHELET
rett etter tyskernes kapitulasjon i Norge.
Det skjedde ved at de første allierte troppene
som ble sendt fra Storbritannia til Norge i
disse historiske frigjøringsdagene ble utstyrt
med slike sedler etter at de hadde avlevert
sin pund- og dollarvaluta. Det totale oppla-
get for disse 1-kronene og 2-kronene er
ukjent idag. Det eneste vi vet er at seddel-
rekken besto av følgende utgaver: 1000-kro-
ner i brun farge, 500-kroner i grønn farge,
100-kroner i fiolett farge, 50-kroner i grønn
farge, 10-kroner i lilla/gul farge, 5-kroner i
blå/gul farge, 2-kroner i rosa farge og 1-kro-
nen i grønn farge.
Den første seddelutgaven som London-
regjeringen hadde igangsatt produksjon av,
og som utkom med årstallet 1942, var ment
til bruk som såkalte ombyttingssedler etter
frigjøringen. Londonsedlene som ble utgitt
med årstallet 1944 ble påtenkt en helt annen
oppgave. Disse sedlene skulle brukes hvis
krigens gang hadde fremtvunget en etap-
pevis militær gjenerobring av Norge med
norske og allierte troppestyrker. Hvis dette
ville inntreffe mente London-regjeringen at
en egen seddelutgave måtte forberedes, slik
at sedlene kunne tas i bruk øyeblikkelig i de
deler av Norge som var blitt befridd. Med
tanke på en slik mulighet ble det engelske
trykkeriet Waterlow & Sons Ltd. igjen fore-
spurt, akkurat som de ble i 1942. Denne
gang var det snakk om en serie med følg­
ende sedler: 100 kroner, 50 kroner, 10 kroner
og 5 kroner. Det ble ikke trykket såkalte
skillemyntsedler, 1- og 2-kroner, i denne
serien. I stedet skulle skillemyntsedlene fra
1942 brukes av frigjøringstroppene. Høy­
verdier med pålydende 1000 og 500 kroner
ble heller ikke utgitt.
Regjeringen var imidlertid ikke villig til å
legge all verdens investeringer i denne nye
seddelrekken. Waterlow & Sons Ltd. fikk
igjen oppdraget, men beskjeden var at det
skulle gjøres på enklest mulig måte. Derfor
bestemte trykkeriet seg for å bruke de nøy-
aktig samme graveringene som ble benyttet
til den første Londonutgaven, med bare noen
få endringer: Litraen (bokstaven) foran seri-
enummeret ble byttet fra A til X og ordet
KRIGSSEDDEL ble påført på begge sider
av det kronede riksvåpen. Londonsedlene
hadde Fridthjof Nansen som vannmerke.
Det var Jens Martin Nørve som signerte
London-sedlene «etter særskilt fullmakt.»
Nørve var nestformann i Norges Banks
direksjon.
Det var Kong Haakon som garanterte for
Londonsedlenes verdi. Kongens monogram
H7 var påtrykket reversen av alle London-
sedlene. H7 var et sterkt symbol på den
norske motstandskampen under krigen og
ble også malt på bygninger, veier, utstyr og
fjellvegger i Norge.
1942
1944