Mynt & Historie nr. 2

16 MYNT & HISTORIE

NR. 2 - 2015

ngrid kommer opprinnelig fra Oppdal. Hun

vokste opp i et kulturhjem. Far var musiker

og bonde. Onkelen var kunstmaler.

Søsteren gikk på kunst- og håndverkskolen. Tone

Vigeland var et av forbildene. – Kunst var viktig

hjemme, forteller Ingrid. Hun kom inn ved gull-

smedlinja på Elvebakken skole. Åtte studenter

fikk gå videre til det andre året og avsluttende

svenneprøve. Ingrid var en av dem. Så ble det

Statens håndverks- og kunstindustriskole. Rett

etter å ha avlagt «diplomen» fikk hun utveks-

lingsstipend for å arbeide med skulptur i Beograd

i Jugoslavia.

VILLE IKKE FALLE SÅ DYPT

Ektemannen var lektor og fikk jobb i Bardufoss.

Ingrid fikk gullsmedjobb. Så flyttet de etter hvert

til Rjukan og Ingrid startet eget verksted. Da

læreren fra kunstskolen ringte og ville ha henne

med på skoletur til Myntverket på Kongsberg,

fordi han visste at det snart skulle bli en ledig

stilling der som han trodde hun ville passe til, så

svarte hun tvert nei. Industrikunstner skulle hun

ikke bli. Så dypt skulle hun ikke falle. Hun skulle

være fri kunstner! Hun ble ikke engang med på

turen.

BLE MOTIVERT

Tiden gikk og arbeidet på eget verksted var

ensomt i lengden, uten andre kollegaer å arbeide

sammen med. Det var hardt å slå seg fram som

frittstående smykkekunstner enda hun hadde

flere faste leveranser. Inntektene var variable. Så

var det at en venn av meg sa: - Du vil ikke jobbe

på Kongsberg da? På nytt var det jobben på

Myntverket som dukket opp som en mulig-

het, og da stillingen som myntgravør ble lyst

ut ble interessen fanget. Ansettelsesprosessen

var lang. Vi måtte levere arbeidsprøver, men

i løpet av prosessen ble jeg skikkelig motivert

og fikk jobben! Nå har det blitt 29 år på

Myntverket, ler Ingrid.

NESATILKONGHAAKON

Her har hun atelier ut mot det mektige fossefallet

i Kongsbergfossen i Lågen. Nå holder hun på å

skulpturere tre kjente ansikter. Det er Kong Haa-

kon, Kong Olav og Kong Harald som skal bli til

minnemedaljer over «frigjøringskongene».

–

Nesa til KongHaakon var vanskelig for jeg

fant ingenbilder av hami denposituren, så jeg

måtte få tak i alle andre tenkelige fotografier

av nesa til KongHaakonog tenkemeg til hvor-

dan den ville se ut i den vinkelen!Minneme-

daljene av frigjøringskongene skal ha et dypt

preg. Det kreves lang erfaring sommynt-og

medaljekunstner for å få portrettet til å fremstå

på enbestmuligmåte på enkonkav bakgrunn.

LEIRE, GIPS OG GRØNNSÅPE

Først modelleres kongene i leire. Så lages en gips-

avstøpning. Deretter settes den inn med grønn-

såpe. På nytt lages en gipsavstøpning. Nå ser hun

om noe må gjøres ytterligere med ansiktene.

Kanskje fjerne en for dyp rynke der, kanskje

skrape ut noe mer her, for å få ansiktet mest

mulig til å ligne. Basert på dette så lages det en

datamessig skanning av relieffet som blir til

utgangspunktet for fresemaskinen når pregeverk-

tøyet skal lages. En må også ta hensyn til metal-

lets tekniske muligheter og begrensinger ved

preging for å oppnå en perfekt og vellykket med-

alje. Det kreves mange års erfaring innen faget

for at dette skal bli optimalt.

MAJESTETISKE, PERSONLIGE

OGMENNESKELIGE

Vi blir med ut til pregemaskinen. Her får vi for

første gang se de nye flotte kongemedaljene. Por-

trettlikheten er umiskjennelig. Hun holder med-

aljen opp i ulike vinkler så lyset faller ulikt inn på

medaljen, og virker fornøyd. Det har hun også

all grunn til å være. Kong Haakon, Kong Olav

og Kong Harald fremstår gjenkjennelige,

majestetiske og personlige. Kongene er nasjo-

nens overhode og må fremstilles med den sta-

tusen de har. Samtidig med at de skal være

majestetiske må de også være menneskelige,

forklarer Ingrid. Da jeg i 1991 fikk audiens for

å tegne Kong Harald på slottet så var jeg veldig

sjenert. Jeg er jo en enkel bondetuppe fra

landet. Jeg skulle ønske vi kunne si «Harald»

og «du». Det hadde blitt mer personlig. Vi har

jo ikke engang «De» på trøndersk. Nå måtte

jeg til og med si «Deres Majestet». Men det

gikk bra, og det var veldig hyggelig å møte

Kongen.

PREGETMYNTER

Ingrid har også fått være med på å bokstavelig talt

sette sitt preg på mynter og medaljer over hele

verden. Du har helt sikkert selv hatt hennes kunst

mellom hendene. Foruten Nils Aas, så er det

Ingrid som har utført portrettene av Kong Harald

på norske sirkulasjonsmynter siden 1995. Det

begynte med OL-myntene på Lillehammer og så

Enkronemynten har motiv av fuglen

fra Hylestad stavkirke i Setesdalen. Jeg

satt på Historisk museum og tegnet av

de vakre gamle portalene fra Hylestad

stavkirke og ble interessert i symbolik-

ken. Motivet er fra Eldre Edda og stam-

mer fra norrøn mytologi og sagnet om

Sigurd Fåvnesbane. Fåvne har omskapt

seg til en drake og røvet gullet til faren.

Dette går hardt inn på dvergen Regin og

han hjelper Sigurd å lage et sverd som er

sterkt nok til å ta livet av draken Fåvne.

Da Sigurd tar ut hjertet og spiser det, så

drypper noe av blodet fra hjertet ned

på fingeren til Sigurd. Plutselig forstår

Sigurd fuglemål. En fugl synger til Sigurd

og sier at hvis Sigurd er lur så dreper

han også Regin, for Regin har planlagt å

drepe Sigurd for å ta gullet selv. Motivet

om gullet som fører til død og forder-

velse for alle som får det, finner vi igjen i

mange variasjoner i Europa. Det er fint å

tenke på at sagnet har overlevd muntlig

i så mange generasjoner. Nå lever det

også videre på norske mynter!

Norrøn mytologi

Fra Hylestadportalen.

SJEFSGRAVØR

HUN PREGER NORGE