13 / 68
NR. 2 - 2015
|
MYNT & HISTORIE 13
RØDØYFUNNET
- en uløst gåte
I 1912 gjorde Edvard Hamnøy store øyne. Under rydding av nytt slåtteland på den
gamle husmannsplassen på Hamnøy i Rødøy kommune, kom det til syne 150 sølv-
mynter fra middelalderen! Hvorfor denne fantastiske sølvskatten, som i sin tid måtte
ha representert svimlende verdier, ble lagt ned her, er fortsatt en uløst gåte.
E
tter at skatten ble funnet så ble
det «etterhøstet» flere mynter,
slik at antallet mynter fra Rød-
øyskatten i dag teller 188 eksemplarer av
engelske, irske og skotske mynter fra
middelalderen. To mynter fra Belgia og
to fra Luxemburg var også representert
blant myntene i skatten som alle er
såkalte sterlings eller sølvmynter, som er
utført med 90 prosent sølv.
De aller eldste myntene i funnet er fra
Henrik IIIs regjeringstid fra 1216-1260.
Den yngste mynten i funnet er en
Londonpenny fra 1353. Myntens årstall er
godt synlig på mynten. Videre finner vi
blant annet mynter fra kongen av Skott-
land, Alexander.
Det finnes mange spekulasjoner om
hvorfor myntene ble lagt ned på et jorde
på Hamnøy. Alt fra handel til griske
skatteoppkrevere har blitt lansert som
mulige grunner. Spørsmålene er mange,
svarene få.
Myntene var skjult under torva, 10-15
centimeter under bakken. En stor stein
ble lagt over dem. Steinen ble flyttet og
torva vendt da Hamnøyfolket ville rydde
slåttelandet. Slik ble myntene funnet.
Mest sannsynlig er det kanskje at mynt
ene ble lagt ned ikke så lenge etter at den
yngste mynten er datert. Nødsår etter
svartedauen 1349/50 med vanskelige tider
for å betale skatt, har derfor vært en av
teoriene om hvorfor husmannen på
Hamnøy ville skjule sine verdier for myn-
dighetenes griske skatteoppkrevere. Det
er bare det at husmenn på denne tiden
slett ikke satt på slike verdier. Langt min-
dre var i stand til å betale en slik skatt.
Her snakker vi om nær 200 sterling sølv-
mynter med 90 prosent sølvverdi som i
sin samtid må ha representert en helt
uoppnåelig sum for en husmann. Det
mest nærliggende å tro er derfor at hus-
mannen på Hamnøy selv må ha vært
lykkelig uvitende om den svimlende rik-
domen som befant seg på hans eiendom,
og at skatten ble gjemt der av noen andre.
Men av hvem og hvorfor? Vi vet altså
hvor størsteparten av pengene stammer
fra. De kommer fra de britiske øyer. I en
kortfattet og interessant artikkel i Ranens
Tidene fra 1912 kan vi lese at finneren
selv, Edvard Hamnøy mente at skatten
måtte stamme fra avgift som ble betalt til
den norske kongen Magnus Lagabøter
for Hebridene og Isle of Man, som den
norske kongen avsto til Aleksander av
Skottland i 1266, etter overenskomsten i
Perth. Dette ble senere avvist fordi den
yngste mynten i funnet stammer fra 1353,
altså nærmere 100 år etter at avtalen om
avståelsen av Man og Hebridene ble inn-
gått. Men ble hele avgiften innbetalt med
en gang? Kan det ha vært avtalt flere
avdrag? Kan en langfigret transportør ha
stukket unna deler av avgiften for så selv
ha omkommet før han rakk å få noen
glede av tyvgodset? 100 år er lang tid, og
det virker umiddelbart usannsynlig at en
avgift til den norske kongen som eventu-
ell delbetaling for Hebridene og Isle of
Man skulle kunne forfalle 100 år etter.
Men teorien kan heller ikke fullstendig
utelukkes. For spørsmålet blir jo ellers
hvilken annen skatt vi har foran oss?
Hvem som gjemte den? Og hvorfor?
Spørsmålene står i realiteten like ube-
svarte i dag, som den gang skatten ble
funnet. Rødøyskatten fra Hamnøy er
dermed fortsatt en uløst gåte!
MYNTFUNN
|
HAMNØYASKATTEN
Kilder:
Fra boken:
«Opp i dagen»
– Nytt lys over Rødøyas
10000-årige historie
Fra Artikkelen:
Anne-Katrine Meland:
«Sølvskatten fra
Hamnøya»
Tegninger:
«Opp i dagen»/Kari
Støren Binns
Tromsø Museum