Mynt & Historie nr. 2 - 2015

12 / 68

Magnusson som utgav mynt med innskriften:
MONETA ASLOIA. «Myntverket i Oslo».
Håkon fortsatte å slå mynt i Oslo etter han ble
konge i 1299. På disse penningene kan vi lese
innskriften: MONETAOSLO(IE).
Etter å ha rømt til Nederland åtte år tidligere,
forsøkte Christian II å gjenvinne sitt arverike
Norge med en hær av leiesoldater vinteren 1531-
1532. Leietroppene tok Oslo og beleiret Akers-
hus festning. Beleiringen varte og rakk, og
Christian kom i pengevansker. Da fikk han
låne myntmester og myntredskap fra motstand­
eren, lensherre Mogens Gyldenstjerne på
Akershus. Slik myntet Christian II såkalte
klippingmynter i Oslo.
Det var manko på sølv, og Christian måtte få
metallet fra erkebiskopen og andre norske
biskoper. Det var mye kirkesølv som nå gikk til
myntmetall. Det gikk etter sigende så langt at
myntmesteren gikk løs på sølvet i det berømte
St. Halvardskrinet i Oslo. Andre kilder hevder
at skrinet etter St. Hallvard ble fjernet fra høy-
alteret allerede under striden mellom baglerne
og birkebeinerne tre hundre år tidligere. Om
det er denne helligdommen som vi ser igjen i
Christians klippinger, er derfor høyst uvisst. I
alle fall er disse myntene sjeldent gode i
metallet. De er målt til over 97 % sølv.
TRE GENERASJONER
GRÜNER VARMYNTMESTERE
Det var den tyske gullsmeden Peter Grüner
den eldre som overtok som myntmester for
Kongens Mynt i Christiania etter Anders
Pedersen. Han skrev på tysk i hele sitt liv, og
hadde trolig opprinnelig kommet til Dan-
mark fra Tyskland under 30-årskrigen.
Tre generasjoner Grüner skulle nå
komme til å etterfølge hverandre
som myntmestere i Christiania.
Familien Grüner bodde i Statholder-
gården. Friedrich Grüner ble gift med
datteren på Nedre Foss gård, som lå der
Grünerløkka i dag ligger. Slik kom
Grünerløkka til å bli oppkalt etter ham.
Peter Grüner den yngre ble født i
Christiania i 1656. Hans far mynt-
mester Friedrich Grüner hadde
sørget for embetsutnevnelse for
sønnen før sin død. Friedrich
Grüner døde i 1674 og Peter
Grüner den yngre overtok dermed automatisk
stillingen som myntmester i Christiania, på
samme betingelser som sin far, nemlig som
forpaktning og selvstendig forretning. Trans-
porten av sølv fra Kongsberg til Christiania
kunne etter datidens målestokk være krevende
og by på sikkerhetsmessige og økonomiske
utfordringer. Christian V bestemte derfor at
«Mynten» etter kongelig befaling av 16. desem-
ber 1686 skulle flyttes til Kongsberg. Men
kongen lot myntverket i Christiania fortsette i
privat regi, hvor sølv som ble innlevert av pri-
vate kunne omgjøres til mynt, mot en avgift til
kongen. Volumet var imidlertid lite, og med
dette var det slutt for «Myntens» glanstid i
Christiania, selv om det fremdeles var produk-
sjon her frem til 1695.
RUINERT
Den nye store bybrannen i Oslo i 1694 la huset
til Grüner i ruiner. Varelageret på 14 500 riks-
daler gikk også tapt i brannen og myntmes-
teren ble ruinert. Heldigvis hadde han fortsatt
Nedre Foss å falle tilbake på. Grüners hustru
S. A. Mecklenburg var visstnok en meget
energisk dame. Som nevnt mistet hun og
hennes mann alt hva de eide ved den ulykke-
lige brannen. Hele «Mynten» med innred-
ning, hus og innbo, klær, rubb og stubb. Men
det stoppet ikke der. Da «Mynten» i Chris-
tiania ble så godt som nedlagt viste det seg
ved det endelige oppgjør at P. Grüner var
kommet til kort i forhold til avregningen mot
kongen. De beregninger som var gjort slo
ikke til. I alt skyldte «Mynten» 263 ¼ riks­
daler og 8 skilling til kongen. Etter brannen,
da P. Grüner var død, sendte hans enke der-
for inn en søknad til kongen, hvor hun for-
klarer grunnen til mankoen, og søker om at
beløpet må bli ettergitt. Den 29/10 1695
etterga kongen 100 riksdaler. Resten skulle
betales. «Myntens» hus var nedbrent og her-
med var all utmynting i Christiania slutt.
Utmyntingen her opphørte dermed med P.
Grüners død. Det finnes nemlig ikke mynter
fra Grüners verksted med senere årstall enn
1695.
MYNTENE
Hovedmynten ved Kongens Mynt i Christiania
var speciedaleren, selv om mark-mynter
utgjorde hoveddelen når man regner verdi.
Utenom det gjeve dalerstykket, marken og den
vesle skillingen ble det preget ulike andre
nominaler. Disse var dels knyttet til specieda-
leren som dobbelte (unntaksvis tre- og firedob-
belte), halve, kvarte og åttendels speciedalere,
dels som multipler av skillingen og mark.
Norge hadde dermed en mer omfattende myn-
trekke enn noen gang tidligere. Christian IVs
etterfølgere, Frederik III og Christian V, preget
store mengder sølvmynt i Christiania. Unn-
taksvis ble også gulldukater myntet. Ved mynt-
verket var de skeptiske til sannhetsgehalten i
opplysningene om norske gullforekomster fra
Arendal-traktene. Myntene som ble preget av
norsk gull i 1647 har et par briller sommotiv,
ledsaget av innskriften «Se undrene hjemme»
på latin. Av den grunn blir myntene kalt for
brilledukater. Det ble laget ytterst få etter som
gullforekomstene var nærmest ubetydelige. I
årene fra 1644 til 1647 ble det preget en temme-
lig eiendommelig mynt i Christiania, i valørene
en og to mark. Her står det «Justus Jehova
Judex» med hebraiske bokstaver. Hebraiske
bokstaver er selvsagt en stor overraskelse på en
norsk mynt. Uttrykket betyr «Herren være en
rettferdigdommer». Det var kongen selv som
skal ha stått for utformingen, og bakgrunnen
var forbitrelse over svenskenes invasjon av Jyl-
land, som var brudd på en fredsavtale mellom
de to landene. Disse spennende myntene er
faktisk mulig å få tak i for en overkommelig
pris. Utmyntningen i Christiania ble mindre
etter opprettelsen av myntverket på Kongsberg
i 1686, men virksomheten varte som nevnt i
forpaktning til 1695.
TRE KONGER
Tre betydelige konger i dansknorsk historie
preget sine mynter i Christiania. Byens grunn-
legger; Christian IV. Kongen som innførte
eneveldet; Frederik III, og Christian V. Sist-
nevnte var det altså som defacto nedla mynt-
verket i Christiania, men som samtidig oppret-
tet den virksomhet som fortsatt er en av Norges
eldste industrivirksomheter i fortsatt drift, Det
norske myntverket på Kongsberg. Selv døde
Christian V etter å ha blitt angrepet av en
skadeskutt hjort under en revejakt.
12 MYNT & HISTORIE | NR. 2 - 2015
«Her skal byen
ligge», bestemt
Christian IV.
Han bestemte
også at Norge
skulle få sitt
eget myntverk.
Wenche
Gudbrandsen,
«Hansken»
MYNTVERK | KONGENS MYNT I CHRISTIANIA