Background Image
Previous Page  39 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 39 / 68 Next Page
Page Background

NR. 2 - 2015

|

MYNT & HISTORIE 39

I

november 2011 møttes en gruppe for-

skere fra ulike europeiske universiteter

i Oslo for en konferanse under tittelen

«The Church and Money c.1060-1160». Kon-

feransen var finansiert av Samlerhuset i sam-

arbeid med Universitetet i Oslo og Universi-

tetet i Durham i Storbritannia. Konferansen

samlet forskere fra en mengde disipliner:

historikere, religionshistorikere, teologer,

samfunnsøkonomer, antropologer, arkeologer

og numismatikere. Det kom opp så mye

interessant gjennom konferansen at det dan-

net grunnlag for en søknad til Norges Fors-

kningsråd om midler til et større prosjekt. I

2012 mottok Universitetet i Oslo tilsagn om

syv million kroner for å forske mer på tema-

tikken «kirken og penger i middelalderen».

Professor i numismatikk Svein HGullbekk

har ledet det tverrfaglige prosjektet som har

pågått i tre år og som har samlet fagkrefter fra

mange land i Europa. Prosjektet har ledet til

flere konferanser og foredrag i mange land og

flere bokutgivelser som er under utarbeidelse.

Den første boken er nå utgitt, og er redigert av

professor Gullbekk og dr. Giles Gaspar fra

Storbritannia, med bidrag fra 14 ulike euro-

peiske forskere. Innen fagfeltet numismatikk

(viten ommynter) har det aldri vært et tilsvar­

ende stort prosjekt med utgangspunkt i Norge,

så dette prosjektet har vært en milepæl i mynt-

forskningen her til lands, og har satt det norske

numismatiske miljøet på europakartet.

KRISTNINGEN AV NORGE

SKAFFET PENGER I KASSEN

I Norge sammenfaller kristningen av landet

og utgivelse av de første norske myntene og

etablering av et norsk pengevesen sammen.

Olav Tryggvasson blir oftest tillagt æren for

kristningen av landet. Han steg i land på

Moster i 995 og var Norges første kristne

konge inntil han falt ved slaget i Svolder i år

1000. Olav Trygvasson utga Norges første

mynt, som er tidfestet til den tidlige del av

hans tid som konge i landet. Den som virke-

lig fikk sving på kristningen var Olav den

hellige (1015-1028). Han fikk inkorporert

kristendommen i tinglovene våre, og han

gikk hardt frem for å omvende nordmenn

– om nødvendig med bruk av sverd. Mynt-

produksjonen var atskillig større under Olav

den Hellige enn under Olav Tryggvasson,

og vi kan snakke om et begynnende penge-

vesen. Først under Harald Hardråde (1047-

1066) kan vi imidlertid snakke om et reelt

norsk mynt- og pengevesen, hvor det gikk

240 penninger på en mark. Under Harald

Hardråde ble utenlandsk mynt i stor grad

fortrengt av norsk mynt.

TRE KYR OG 50 LITER SMØR

FOR 80 PENNINGER

For å få en forståelse for hva en penning og

en mark var: En mark var definert som om

lag 214 grammed rent sølv, og det var nok til

å betale for tre kuer eller cirka 50 liter smør.

Ettersom det gikk 240 penninger på en mark

kostet dermed kua 80 penninger og smøret

om lag 5 penninger per liter. Men det tok ikke

lang tid før Harald Hardråde begynte å

blande kobber i myntsølvet. Jo mer kobber

han brukte, jo mer tjente han selv. Over tid

falt faktisk sølvinnholdet i Harald Hardrådes

pennyer fra 90 prosent helt ned til 33 prosent.

Det betydde at 240 penninger som til

sammen skulle utgjøre en mark med 214

gram sølv plutselig besto av bare vel tredje-

parten sølv. Man antar at dette var en luku-

rativ business for kongen.

FRELSE TIL SALGS

Det er ikke tilfeldig at kristningen av landet

og innføringen av norske mynter falt helt

sammen i tid. Under før-kristen tid trodde

nordmenn på Odin, Tor og de andre norrøne

gudene. Disse gudene hadde ikke institusjo-

ner på jorden og etterspurte ikke penger. Men

med kristendommen kom kirker og ikke

minst storslåtte erkebispeseter (f.eks Nidaros)

og en kirkeorganisasjon med både prester,

proster og biskoper. Og i Roma satt paven.

Dette kostet penger, og kristne måtte avstå

tiende til kirken, og betale for en lang rekke

andre formål. Syndsforlatelse var for salg, og

var ikke noen billig anskaffelse får man tro.

I et samfunn som besto av naturalhushold

ville det vært veldig upraktisk omman skulle

betale kirken med fisk, kjøtt, smør og korn.

Kirken var derfor svært interessert i at det ble

innført et effektivt pengevesen, slik at bønder

og andre arbeidsfolk kunne omsette varene

til penger og betale kirken i klingende mynt.

Kirken var derfor en sterk bidragsyter til at

linger...

«En oversikt fra Vatikanet viser

at det kom ikke mindre enn 3,7 millioner

mynter innsamlet i Norge i årene fra 1276

til 1282. Dette er et uhyrlig stort antall.»

OLE BJØRN FAUSA