39 / 68
NR. 2 - 2015
|
MYNT & HISTORIE 39
I
november 2011 møttes en gruppe for-
skere fra ulike europeiske universiteter
i Oslo for en konferanse under tittelen
«The Church and Money c.1060-1160». Kon-
feransen var finansiert av Samlerhuset i sam-
arbeid med Universitetet i Oslo og Universi-
tetet i Durham i Storbritannia. Konferansen
samlet forskere fra en mengde disipliner:
historikere, religionshistorikere, teologer,
samfunnsøkonomer, antropologer, arkeologer
og numismatikere. Det kom opp så mye
interessant gjennom konferansen at det dan-
net grunnlag for en søknad til Norges Fors-
kningsråd om midler til et større prosjekt. I
2012 mottok Universitetet i Oslo tilsagn om
syv million kroner for å forske mer på tema-
tikken «kirken og penger i middelalderen».
Professor i numismatikk Svein HGullbekk
har ledet det tverrfaglige prosjektet som har
pågått i tre år og som har samlet fagkrefter fra
mange land i Europa. Prosjektet har ledet til
flere konferanser og foredrag i mange land og
flere bokutgivelser som er under utarbeidelse.
Den første boken er nå utgitt, og er redigert av
professor Gullbekk og dr. Giles Gaspar fra
Storbritannia, med bidrag fra 14 ulike euro-
peiske forskere. Innen fagfeltet numismatikk
(viten ommynter) har det aldri vært et tilsvar
ende stort prosjekt med utgangspunkt i Norge,
så dette prosjektet har vært en milepæl i mynt-
forskningen her til lands, og har satt det norske
numismatiske miljøet på europakartet.
KRISTNINGEN AV NORGE
SKAFFET PENGER I KASSEN
I Norge sammenfaller kristningen av landet
og utgivelse av de første norske myntene og
etablering av et norsk pengevesen sammen.
Olav Tryggvasson blir oftest tillagt æren for
kristningen av landet. Han steg i land på
Moster i 995 og var Norges første kristne
konge inntil han falt ved slaget i Svolder i år
1000. Olav Trygvasson utga Norges første
mynt, som er tidfestet til den tidlige del av
hans tid som konge i landet. Den som virke-
lig fikk sving på kristningen var Olav den
hellige (1015-1028). Han fikk inkorporert
kristendommen i tinglovene våre, og han
gikk hardt frem for å omvende nordmenn
– om nødvendig med bruk av sverd. Mynt-
produksjonen var atskillig større under Olav
den Hellige enn under Olav Tryggvasson,
og vi kan snakke om et begynnende penge-
vesen. Først under Harald Hardråde (1047-
1066) kan vi imidlertid snakke om et reelt
norsk mynt- og pengevesen, hvor det gikk
240 penninger på en mark. Under Harald
Hardråde ble utenlandsk mynt i stor grad
fortrengt av norsk mynt.
TRE KYR OG 50 LITER SMØR
FOR 80 PENNINGER
For å få en forståelse for hva en penning og
en mark var: En mark var definert som om
lag 214 grammed rent sølv, og det var nok til
å betale for tre kuer eller cirka 50 liter smør.
Ettersom det gikk 240 penninger på en mark
kostet dermed kua 80 penninger og smøret
om lag 5 penninger per liter. Men det tok ikke
lang tid før Harald Hardråde begynte å
blande kobber i myntsølvet. Jo mer kobber
han brukte, jo mer tjente han selv. Over tid
falt faktisk sølvinnholdet i Harald Hardrådes
pennyer fra 90 prosent helt ned til 33 prosent.
Det betydde at 240 penninger som til
sammen skulle utgjøre en mark med 214
gram sølv plutselig besto av bare vel tredje-
parten sølv. Man antar at dette var en luku-
rativ business for kongen.
FRELSE TIL SALGS
Det er ikke tilfeldig at kristningen av landet
og innføringen av norske mynter falt helt
sammen i tid. Under før-kristen tid trodde
nordmenn på Odin, Tor og de andre norrøne
gudene. Disse gudene hadde ikke institusjo-
ner på jorden og etterspurte ikke penger. Men
med kristendommen kom kirker og ikke
minst storslåtte erkebispeseter (f.eks Nidaros)
og en kirkeorganisasjon med både prester,
proster og biskoper. Og i Roma satt paven.
Dette kostet penger, og kristne måtte avstå
tiende til kirken, og betale for en lang rekke
andre formål. Syndsforlatelse var for salg, og
var ikke noen billig anskaffelse får man tro.
I et samfunn som besto av naturalhushold
ville det vært veldig upraktisk omman skulle
betale kirken med fisk, kjøtt, smør og korn.
Kirken var derfor svært interessert i at det ble
innført et effektivt pengevesen, slik at bønder
og andre arbeidsfolk kunne omsette varene
til penger og betale kirken i klingende mynt.
Kirken var derfor en sterk bidragsyter til at
linger...
«En oversikt fra Vatikanet viser
at det kom ikke mindre enn 3,7 millioner
mynter innsamlet i Norge i årene fra 1276
til 1282. Dette er et uhyrlig stort antall.»
OLE BJØRN FAUSA