Mynt & Historie nr. 2

40 MYNT & HISTORIE

NR. 2 - 2015

de første kristne kongene innførte penger

i landet.

OMÅ SAMLE SEG SKATTER

PÅ JORDEN

Etter hvert utvidet kirken i Norge sine

inntekter ved å innføre krav om betalinger

på stadig nye områder. Man måtte betale

for seremonier i kirkene, f.eks bryllup og

gravferd. Man innførte forskjellige typer

ofringer og kirken fikk tildelt eierskap til

land som bønder og husmenn måtte betale

leie for. Folk donerte landeiendommer til

kirken i bytte for frelse. I løpet av mid-

delalderen ble kirken rikets største jordeier.

Men ordentlig sving på det ble det når kir-

ken kunne begynne å utstede bøter av for-

skjellig slag. I boken av Gullbekk og Gas-

par viser Gullbekk til en spesiell episode i

1162. Erkebiskop Øystein var åpenbart

opprørt over at kongen «utvannet» sølvet i

myntene med den følge at biskopen mottok

bøtebetaling i mynter med lavt sølvinnhold.

Han fikk da innført en ordning hvor bøter

til kirken skulle beregnes og betales ut fra

sølvinnholdet i myntene, og ikke ut fra

antall mynter. På den måten ble bøter

utstedt av kirken atskillig mer kostbare enn

bøter utstedt av kongen, og kirken tilsva-

rende rikere. Dette ble ikke godt mottatt

av kongen, og kongene på 1100- og

1200-tallet synes også å ha bekymret seg

over kirkens bøteregime. Dette ble ekstra

vanskelig i perioder som det var mangel på

sølv til myntproduksjon, og kirkene stakk

av med betydelige deler av sølvet gjennom

bøter de utskrev.

MÅTTE SKATTE TIL PAVEN

Inntil reformasjonen på 1500-tallet fantes

det ikke noe katolsk og protestantisk kirke

– vi var alle katolikker om man vil. Og etter

hvert begynte paven å utøve makt i Norge,

blant annet gjennom sine utsendinger til

landet. På 1100-tallet ble det vedtatt at alle

nordmenn skulle betale en penning hvert

år til paven. Dette ble kalt St Peters penny

eller Peterspenning på norsk. Man vet ikke

eksakt når dette ble innført – helst etter

innføring av erkebispesete i Norge i 1152.

Man antar at dette var den første formelle

pengebaserte skatten i Norge, og gjaldt

samtlige nordmenn.

FALT IKKE PÅ STENGRUNN

Fra det tidspunktet paven begynte å utøve

makt ser man en voldsom økning i myntfunn

under norske kirkegulv. Norske kirkegulv

fungerer som en utrolig kilde til studier av

pengeofringer i kirkene. Dette skyldes det

enkle faktum at gulvene i kirker i Norge og

Skandinavia var laget av treplanker, mens de

i Europa forøvrig ofte var laget av stein.

Mistet man mynter i norske kirken trillet de

tidvis ned i en sprekk og ble til et viktig

arkeologisk bevis for studier i moderne tid.

Man har åpnet til sammen 110 kirkegulv i

gamle norske middelalderkirker, helt eller

delvis. Og det er utrolig å se hvordan penge-

bruken skjøt fart samtidig med at paven

gjorde sin innflytelse i Norge gjeldene. Under

kirkegulvene i norske kirker er funnet til

sammen nesten 10.000 mynter fra perioden

1130 til 1320. Av disse er kun 18 mynter datert

før 1170 – da Vatikanet begynte å gjøre seg

gjeldende i Norge – og resten fra perioden

etter.

PAVEN KREVDE RENT SØLV

FOR Å INNTA JERUSALEM

Rundt år 1100 begynte de såkalte korstogene

i Europa. Paven utskrev oppfordring til alle

biskoper og prester om å rekruttere folk til å

delta i korstogene mot muslimer som sto ved

porten til Europa og etter pavens syn

utgjorde en trussel. Ikke minst var det sen-

tralt for paven å gjenvinne Jerusalem, en by

som stadig skiftet mellom kristen og mus-

limsk overherredømme. Korstogene ble en

stor inntektskilde for kirken. De som dro på

korstog kunne på forhånd kjøpe seg synds-

forlatelse, og mange ga alt de hadde til kirken

før de dro avgårde. På ferden plyndret og

herjet de, men med syndsforlatelse i boks

gikk ikke dette på bekostning av den kristne

tro. Men korstogene var en langdryg affære

og ble etter hvert ressurskrevende på så

mange måter. I 1274 bestemte paven å innføre

en egen korsfarerskatt. Sølvmyntene i Norge

hadde på den tid så lavt sølvinnhold at paven

ikke ville ha dem. Han instruerte erkebiskop

Jon Raude i Norge at han måtte veksle inn

myntene i rent sølv før han sendte det til

Roma. Kongen var med dette bekymret for

at riket skulle tappes for godt sølv. Han

utstedte derfor et forbud mot å selge råsølv

til kirken, med streng straff for overtredelse.

Dette opprørte paven og i et brev fra 4. mars

1282 skrev pave Martin IV til Magnus Laga-

bøter og oppfordret han innstendig om å

oppheve forbudet, slik at det ble mulig for de

kristne å innta det hellige land.

3,7 MILLIONER NORSKE

MYNTER TIL ROMA!

Fra oversikter som man finner i Vatikanet

kan man se hvor mange mynter og hvor mye

sølv som kom fra Norge. Og det var enorme

mengder. Men det kan ikke se ut som om

Magnus Lagabøter brydde seg om å oppheve

forbudet om å selge råsølv til kirken, for mye

av det sølvet som ankom Vatikanet under

hans tid var nettopp mynter utstedt av Kong

Magnus med lavt sølvinnhold. En oversikt

fra Vatikanet viser at det kom ikke mindre

enn 3,7 millioner mynter innsamlet i Norge

i årene fra 1276 til 1282. Dette er et uhyre stort

antall. Det viser på den ene siden hvor stor

myntproduksjonen i Norge hadde blitt, men

også hvilket sterkt økonomisk maktfaktor

kirken hadde blitt i middelalderen.

OM SAMLERHUSETS BIDRAG

TIL FORSKNINGSPROSJEKTET

– Det har alltid vist seg vanskelig å finansiere

numismatisk forskning, sier Ole Bjørn Fausa.

Vi har derfor følt det som vårt ansvar å bidra

der vi kan, til spesielt aktuelle prosjekter og

til formidlingsarbeid. Vi er veldig glad for at

et bidrag på 100.000 kr til Universitetet i

Oslo bidro til at man fikk samlet så mye viten

at det i neste omgang ga grunnlag for en

søknad og kjempebevilgning fra Norges

Forskningsråd. Her traff vi spikeren på

hodet, og jeg tror det skal bli vanskelig å

treffe bedre med et økonomisk bidrag fra oss

i fremtiden. Vi er imidlertid desto mer glade

for hvordan dette utviklet seg, og har fått en

enorm stor respekt for hvordan professor

Gullbekk er i stand til å håndtere økonomisk

støtte fra en privat giver som Samlerhuset.

Under årets verdenskongress for numisma-

tikk (arrangers hvert sjette år, siden 1936) i

Taormina på Sicilia 20-25. September arran-

gerer prosjektet én av tre spesialtemasasjoner:

‘Divina Moneta: Coin finds in ritual and

religious contexts’ med forskere fra en rekke

land.

FORSKNING

KIRKER OG PENGER I MIDDELALDEREN