Mynt & Historie nr. 2

NR. 2 - 2015

MYNT & HISTORIE 53

I 1993 oppstod det en krise i forholdet mellom Norge og Russland på Svalbard.

Den russiske føderasjonen satte i omløp Svalbardrubler i de russiske gruvebyene

Barenstburg og Pyramiden på øygruppen. Norge stemplet umiddelbart myntene

som illegale, krevde bruken stoppet, og at myntene måtte smeltes om.

I følge sentralbankloven er det kun Nor-

ges Bank som har tillatelse til å utstede

mynter og pengesedler i Norge. Man kan

likevel spørre om hvorfor disse mynt ene

som ble utgitt for en begrenset gruppe

gruvearbeidere på et av verdens mest gris-

grendte strøk skapte så stor oppstandelse

i Norge. Bakteppet var Sovjetunionens

fall i 1991. Hvordan ville det nye Russland

opptre i det internasjonale samfunnet?

Russerne var allerede på Svalbard. Åpen-

bart av strategiske grunner. I kampen om

de rike fiskeres-sursene måtte Norge gang

på gang kon-statere at russerne drev over-

fiske og tjuvfiske. Russerne anerkjente

ikke Norges fiskevernsone rundt Sval-

bard. Delelinjeforhandlingene i Barents-

havet var gått i stå. Norge var svært på

vakt over hva russerne foretok seg på Sval-

bard. Mynter fra den russiske føderasjo-

nen i omløp på Svalbard ble derfor ikke

tatt nådig opp i Norge!

DENNORSKE STATTAR

AFFÆRE

I to brev, som tidligere har vært unntatt

offentligheten, skrevet av Sysselmannen

Odd Blomdal på Svalbard til henholds-

vis det norske Justisdepartementet og rus-

sernes Trust Artikugol, skrev syssel-man-

nen at det var tatt 1,3 millioner rubler i

forvaring hos gruveselskapet, og at han

antok at totalsummen av svalbardrubler

var vesentlig høyere. Dette viste seg å

være riktig, for det ble produsert hele 22

millioner rubler. Det vil si ca. 11.000

rubler pr. russer og ukrainer bosatt i

Barentsburg og Pyramiden. Årsaken til

at Blomdal skrev brevet til Justisdeparte-

mentet var at han ønsket å få et vedtak fra

sentralt hold om hva man skulle gjøre

med de konfiskerte myntene. Departe-

mentet gjorde en beslutning i samråd med

Utenriksdepartementet og Russlands

ambassaderåd Vadim V. Rozanov. I følge

beslutningen måtte direktørene for begge

gruvene i Pyramiden og Barentsburg

sende skriftlig bekreftelse på at nedsmel-

tingen var utført.

Dette vedtaket ble videreformidlet fra

sysselmann Blomdal 13. mai 1994. På

grunn av nedsmeltingen ble de såkalte

Svalbard-rublene fra 1993 sjeldnere enn

hva man hadde kunnet tro i 1993. De er

derfor populære samlerobjekter blant hele

verdens myntsamlere.

Samlerhuset tilbyr Svalbardrublene. Du bestiller dem på www.samlerhuset. no/rubel , eller ved å ringe kundeservice telefon 02550. Bestillingsnummer: 47013561

SVALBARDRUBLENE FRA 1993

1993-myntene fikk de fire valørene 10, 25,

50 og 100 rubler. Foruten valørpåskriften

hadde alle myntene samme design. På

myntenes baksider ble valøren i rubler

(«РУБЛЕЙ»)

angitt. I tillegg stod det

skrev et «

РОССИЙСКАЯ ФЕДЕРАЦИЯ

»,

som betød «Den russiske føderasjon».

Under valøren kunne man se Moskvas

myntmerke. Helt nede på myntenes bak-

side leste man pregeåret «1993». Mynte-

nes forsider fikk et ganske unikt design,

da man kunne se en isbjørn over kartet av

Svalbard. Det er ikke mange andre land

som ligger slik til at de har isbjørner i sin

fauna, og dermed preger isbjørner på sine

betalingsmidler. Et unntak er Grønland

som i mange år hadde isbjørn er trykket

på sine sedler, og preget på sine mynter.

På Svalbard kartet

skimt et man tal-

let «78» selv om

det var ganske

lite. Tallet fortalte

den som så på mynten at Barentsburg lig-

ger på den 78. breddegrad. Over isbjørnen

stod det skrevet «

ШПИЦБЕРГЕН

», som

betyr «Spitsbergen», samt «

АРКТИ—

КУГОЛЬ

». Sistnevnte betød «Artikugo»

på norsk. Totalt ble det planlagt ett opp-

lag på 120.000 myntsett.

Kilde: Marius Ringsrud