Mynt & Historie nr. 2

Toppløs

frihetsgudinne!

Amerika var i krig. 1. Verdenskrig raste i Europa. I kunsten hadde

en frivol åpenhet av Art Noveau overtatt for de victorianske

strenge moralske linjer. En konkurranse om å designe de nye

Quarter-dollarne ble utlyst. Hermon A. McNeil vant. Året var

1917. Den russiske revolusjonen styrtet tsaren av tronen og satte

Lenin på sokkelen. Den nye quarteren holdt på å skape

revolusjon blant USAs puritanister og konservative kristne.

Frihetsgudinnen var jo toppløs! «Skittent» og «vulgært» lød det

fra den kanten i et massivt hylekor

som krevde at Kongressen

prompte måtte trekke

myntene tilbake.

Kongressen gjorde

som puristene sa.

Toppløsgudinnen ble

trukket tilbake og

brystene ble atter

skjermet for innsyn

for det amerikanske

folk.

8 MYNT & HISTORIE

NR. 2 - 2015

Familie fant

skatt i Florida

En skattejegerfamilie fra Sanford fant en skatt utenfor kysten

av Florida til en verdi av 4,5 millioner dollar! 300 år etter at

skipet «Queens Jewels» sank i 1715 klarte familien å berge 350

gullmynter fra det historiske skipsvraket. Blant myntene var

det blant annet 9 Royals til en verdi av 300.000 dollar hver!

Dette er ekstremt store gullmynter som kongen i Spania fikk

laget som gaver til andre kongelige, og som er svært sjeldne.

Under 100 eksisterer fra før, så et funn på ni mynter på en

gang er sensasjoneltSkipet var med i en konvoi av 11

galleonskip lastet med skatter fra den nye verden, og forlot

Havana på Cuba 24.juli 1715 med kurs for å vende hjem til

Spania, da en orkan brøt løs. I dag ligger skipet på seks fots

dyp i smult farvann utenfor Vero Beach i Florida. Også kjent

som Floridas skattekyst fordi så mange skip i årenes løp har

gått på grunn nettopp her.

VIKINGFUNN

METALLSØKERE GJØR SENSASJONELT FUNN

TBS VISION

dens Frisia, nå Nederland, og utgitt under

de store frankerkongene Karl den store og

Louis Pious. Alle vikingmyntene fra

800-tallet som er funnet i Norge er gjen-

nomhullet, og således sannsynligvis brukt

som smykke.

Mynten viser en hjort med en slange i kjef-

ten (hjorten var ormens fiende). Dette sym-

boliserer det godes kamp mot det onde i

norrøn mytologi. Hjorten var et sentralt

symbol i norrøn mytologi. Hjorten beitet

på Yggdrassil, verdenstreet. Hjorten repre-

senterer morskjærlighet, helbredende berør

else, ynde og forsiktighet. På grunn av sitt

trelignende, regelmessig selvfornyende

gevir, ble hjorten også et symbol på det sta-

dig selvforyngende livet, for gjenfødelsen

og tidens gang. Geviret har også i norrøn

tro blitt sett på som solstråler. (På reversen

av hjortemyntene er det ofte solstråler).

Den representerer mildhet og saktmodig-

het, og gevirene betyr styrke. I gammelkel-

tiske myter ble hjortene betraktet som

alvenes buskap, og som budbringere mel-

lom gudenes og menneskenes verden. Man

vet selvsagt ikke hvem som i sin tid har

mistet denne mynten. Men det er ikke uri-

melig å anta at den må ha tilhørt en rik

familie, for vanlig arbeidsfolk hadde ikke

mynter eller smykker av sølv på den tid.

Man kan jo tenke seg at myntsmykket kan-

skje har vært en gave fra en lokal nesse-

konge til sin kjære. Hvis mynten er mistet

i første halvdel av 800-tallet kan man ikke

se bort fra at mynten kan knyttes til Half-

dan Svarte, som var konge i Vingulmork,

området hvor Akershus den gang inngikk

i. Halfdan Svarte, som er far til Harald

Hårfagre, var nært alliert med kongen på

Ringerike, Sigurd Hjort. Ifølge Snorre

Sturlason giftet han seg med hans datter

Ragnhild Hjort. Det er nok å trekke det for

langt å spekulere i om hjortemynten i

smykket og tilnavnet på hans allierte og

kone er mer enn et tilfeldig sammentreff.

Men vi kan jo likevel more oss med tanken

om at mynten som er funnet en gang kan-

skje var en gave fra Halfdan Svarte til

Ragnhild Hjort, kanskje som minne om

hennes far kong Sigurd Hjort.

Mynten er ikke den eldste skandinaviske

mynttypen som er kjent, men altså den

eldste typen som er funnet i Norge og den

eldste fra perioden som defineres som

vikingtiden. Arkeologer har de seneste

årene kunne fastslå at det ble preget mynter

i Ribe i Danmark fra 720 til slutten av

700-tallet, men det var før vikingtiden

startet. Disse var tykke, men med liten dia-

meter, og på grunn av den eiendommelige

formen kalles de skettaer. Man mener disse

også er etterligninger etter mynter slått i

handelsbyen Dorestad i Frisia i dagens

Nederland.

Uansett, funnet er sensasjonelt og det er

spennende å vite at den som leter fortsatt

kan finne så spennende skatter rundt om

på norske jorder.