7 / 68
funksjon for interesserte. Kanskje får du også interessante
lokalhistoriske tips tilbake.
9. Vis solidaritet med foreningens medlemmer. Sørg for å
videreformidle eventuelle oppdrag som du selv ikke kan ta.
10. Når du er ute med metallsøkeren er du en ambassadør
for alle oss andre med samme hobby. Vær behjelpelig
dersom noen trenger din assistanse, vis omtanke og
gå varsomt fram.
Norges Metallsøkerforening – NMF
– ble stiftet i Oslo i november 1991. Foreningen er en landsdekkende, frivillig organisa-
sjon. NMF er både et faglig forum og en interesseorganisasjon for metallsøkerbrukere.
Foreningens formål er å bidra til erfaringsutveksling mellom medlemmene, for derved
å gi økt innsikt i og interesse for generell metallsøking, lokalhistorie, kulturvern og
mineralleting. Foreningen skal også være et bindeledd mellom metallsøkerbrukere
og myndigheter.
Svein Gullbekk:
«Funnet er meget
spesielt!»
– Myntene i disse seriene er vanligvis inspirert
av frankiske myntutgivelse fra den frisiske byen
Dorestad, sier Gullbekk. Disse er imidlertid for-
synt med hjemlige skandinaviske motiver.
– Inntil nylig var det bare registrerte ett eneste
funn av denne mynttypen i Danmark. I senere
år har metallsøkere funnet flere, men det er
fortsatt bare noen ganske få kjent med funn-
kontekst. Altså er dette funnet meget spesielt.
– «Ansikt» er den mest utbredte betegnelsen på
myntmotivet på forsiden, men tidligere tenkte
man seg at dette kunne være Wotan. Wotan var
en fremtredende gud i førkristen germansk og
engelsk kult. Det er flere som også tenker seg at
det er Odin vi ser på bildet.
– Hjorten finnes i to varianter på mynt. Én der
han ser bakover, også denne der hjorten ser
fremover. Og denne siste er den mest sjeldne.
– Hjorten forekommer i hedenske billeduttrykk
der den ofte symboliserer en folkelig krigsgud i
førkristen kult.
Professor Svein H. Gullbekk er meget begeistret
over funnet av den sjeldne vikingmynten i Norge!
V
i var egentlig på vei til en fordums
skanse i traktene mot Sverige, der
vi visste at det hadde vært mange
soldater. Så fikk vi øye på den vakre kirken,
og bestemte oss for å gjennomføre et søk
der forteller Martin Mesicek i Norges
Metallsøkerforening. Det angret metall
søkerne ikke på. I det svært funnrike
området på dette jordet et sted i Akershus så
ble det gjort et sensasjonelt vikingmyntfunn.
Den vakre hjortemynten som kom til syne
på det nypløyde prestegårdsjordet stammer
fra Hedeby eller Ribe i Danmark. Her
preget vikingene sine aller første mynter
tidlig på 800-tallet. Mynten som ble funnet
på gården i Akershus er dermed av den før-
ste typen vikingtidsmynter som eksisterer.
Man antar den er preget i 825 eller i årene
like etterpå. Det er kun registrert to andre
kjente funn av Hedeby/Ribe-mynter fra
800-tallet i Norge. De andre (tre mynter og
noen fragmenter) ble funnet ved Spangereid
ved Lindesnes og en mynt ble funnet ved
Kaupang i Larvik, men vi må tilbake til
1800-tallet sist en slik sensasjonell mynt ble
funnet i Norge. Funnet i Akershus er der-
med det nordligste norske funnet av de
eldsten skandinavisk viking-myntene noen-
sinne.
Mynten som ble funnet i Akershus har en
forside som viser en hjort i kamp med en
slange. Motivet stammer fra norrøn myto-
logi og symboliserer kampen mellom det
gode og det onde. Myntens bakside viser et
hovedansikt og fire mindre ansikter. Noen
har tolket ansiktet som Odin. Det var
vikingenes fremste gud.
– Mynten stammer mest sannsynlig fra en
grav, sier Martin Mesicek. Han deltok i
gruppen av metallsøkere som gjorde det
sensasjonelle vikingmyntfunnet. Mynten har
et lite hull i toppen. Grunnen er at disse første
vikingtidsmyntene ofte også ble benyttet som
smykker.
– Det ble også gjort en mengde andre funn i
området, så dette er et meget spesielt og
funnrikt område som vi gjerne vil undersøke
nærmere i samarbeid med myndighetene, sier
Mesicek. Deler av området er fredet og ikke
tilgjengelig for søk. Nå håper Mesicek at det
skal bli mulig å få åpnet dette området i sam-
arbeid med norske arkeologiske myndigheter,
slik at flest mulig funn kan katalogiseres,
kartlegges og konserveres for ettertiden. Av
de andre funnene som ellers ble gjort var det
blant annet en ringspenne, en fibula (drakt-
hefte), en gullring med knute, flere andre
mynter, en tysk pfenning, en klipping, en to
skilling og en 24 skilling, og fragmenter av
jern og sølv.
Man vet ikke hvem som preget mynten fra
Hedeby eller Ribe på 800-tallet. Mynten kan
ha vært et produkt av lokalt entreprenørskap,
eller utgitt av en lokal autoritet. Rundt år 800
år ble Danmark første gang samlet til ett rike.
Det inkluderte hele dagens Danmark,
områder i Tyskland og Skåne og Halland i
Sverige. Om Vestfold i Norge lå under Dan-
mark er ikke historikerne sikre på, men dan-
skekongen utøvde i hvert fall en betydelig
innflytelse over Vestfold. Den som var konge
i Danmark i 825 da mynten utkom var Harald
Klak. Men som sagt vet man ikke om kongen
har hatt noe med myntene å gjøre, og det er
ingen inskripsjoner som kan lede oss i retning
utgivere.
Myntene er laget i sølv. Da de først ble laget
i 825 var vekten om lag 0,84 gram, men sank
noe påfølgende år. Myntene er etterligninger
av mynter laget i handelsbyen Dorestad i dati-