Konstantin den store innførte et mektig familedynasti som skulle komme til å herske over det romerske imperium i 70 år. Tre sønner overtok riket etter ham. (Konstantin 2, død 340; Konstans, død 350; Konstantius 2, død 361). Konstantins nevø Julian ble den siste konstantiner på den romerske keisertronen og døde i 363. 

"Keiser Konstantin den store har lagt grunnlaget for vesentlige deler av det moderne samfunnet i Vest-Europa"

Georg Klammt, Samlerhuset

Keiseren innførte kristendommen og flyttet hovedstaden fra Roma til Konstantinopel. Konstantin innførte også langt på vei en moderne pengestandard med enhetlig mål og vekt på myntene. Foran det avgjørende slaget mot Maxentius skal han i en drøm ha sett korset til Kristus og fått en befaling om å merke sine soldater med korset. Det gjorde han og de vant slaget! Maxentius flyktet sammen med sine menn ut i elven der han druknet.

Konstantin den store
Som keiser vedtok Konstantin mange administrative, finansielle, sosiale og militære reformer for å styrke riket. Regjeringen ble restrukturert og den sivile og militære autoriteten ble adskilt. En ny gullmynt, solidus, ble introdusert for å bekjempe inflasjon. Det ble standarden for bysantinsk og europeisk valuta mer enn tusen år. Han var den første romerske keiser som omvendte seg til kristendommen, og spilte en innflytelsesrik rolle i proklameringen av Milanoediktet som fastslo religiøs toleranse over hele riket.

Bare 16 år gammel ble Konstans medkeiser sammen med sine to eldre brødre Konstantius II og Konstantin II, etter at Konstantius II ga ordre om å massakrere de fleste av Konstantin den stores slektninger for å hindre konkurranse om tronen. Konkurranse ble det imidlertid likevel. Forholdet mellom de tre brødrene var preget av splid og uenighet. Konstantin II ble drept i et slag beordret av Konstans, som selv ble drept bare 29 år gammel etter å ha blitt frarøvet tronen av Magnentius. Konstans rakk å få preget og utgitt flere mynter i løpet av sin ti år lange regentperiode. Som de fleste andre keisere prydet han myntene med sitt eget portrett i tillegg til et motiv med symboler som gjerne fremstilte ham selv som en seirende kriger. Kamp mot ytre fiender og innbyrdeskrig preget deres generasjon inntil riket i Konstantins nevø Julian «den frafalne» igjen fikk en sterk og dyktig hersker. Han fikk tilnavnet «den frafalne» ettersom han forkastet kristendommen og forsøkte å gjeninnføre gammel romersk hedensk tro. Han var imidlertid en stor humanist, og forfulgte ikke de kristne for sin tros skyld. Krigen mot perserne fortsatte, og Julians regjeringstid kom bare til å vare i kun tre år. Han døde i 363 etter å ha fått et sverd i magen.

Samlerhuset tilbyr en originalmynt fra Konstantius II utgitt ca. 348-356 e.Kr. for 99 kroner. Originalmynten introduserer en samling med seks mynter fra Konstantin den stores familiedynasti. Du kan lese mer og bestille de på: www.samlerhuset.no/47013512 eller ved å ringe kundeservice telefon 02550. 

Konstantin den store preger mynter i London
Man lærer mye om Romerrikets store utbredelse og historie ved å samle romerske mynter. Noen av de mest populære romermyntene blant britiske samlere er myntene preget i London, eller i Londinium som romerne kalte byen sin. Romerne invaderte de britiske øyer i år 43. Like etter ble London grunnlagt, men det ble ikke opprettet noe myntverk her før i år 286. Den som sto bak de første myntene var en opprører ved navn Carausius. Han var en militær flåteleder som kontrollerte den engelske kanalen på vegne av keiseren. Men etter at det ble kjent at han i stedet plyndret og attpåtil stjal fra keiseren ble han avsatt. Han slo tilbake ved å proklamere seg selv keiser over Britannia og keiseren som satt i Roma greide ikke hanskes med ham, etter som Carausius satt på en stor hær som var lojal til han. For å markere sin suverenitet over Britannia var det viktig å få utgitt mynter og medaljer med portrettet av seg selv, og slik ble altså det første romerske myntverket på de britiske øyer opprettet av Carausius. Caurausius forrådte keiseren, men ble i år 293 selv forrådt og drept av ingen ringere enn finansministeren han hadde innsatt, og som også styrte myntverket.

Allectus, som han het, proklamerte like godt seg selv som keiser. Han satt bare i tre år før en av Konstantin-dynastiets sønner tok livet av ham da Britannia ble vunnet tilbake. Konstantin den store preget selv mynter i London. Myntene bærer ulike bokstaver som L, LN og LON. Dette viser at de er preget i London. Det var vanskelig økonomiske tider i Romerriket under Konstantin den store, og de sparte på sølvet. Sølvmyntene inneholdt faktisk helt ned mot 2% sølv. Men finner man mynter i god kvalitet ser man fortsatt at det er sølv i dem. Myntverket i London var et av Romerrikets minste og ble avviklet omkring år 326 da Konstantin den store hadde beseiret sine to fremste rivaler, Maxentius og Licinius. Mynten på bildet er laget i London under Konstantin den store i år 319.