Her har du en oversikt over amerikanske mynter fra 1794 til sølvdollarens avskaffelse i 1979. Dette er en oversikt over vanlige sirkulasjonsmynter, ikke minnemynter. Når vi ser på variasjoner på de enkelte motivene, tar vi ikke med sjeldne varianter som ellers ser like ut, bare varianter med synlig forskjell.

Vi har delt inn myntene først etter metall, deretter etter valør, og så utgivelsesår. Vi har sett på verdier fra $ 20 og helt ned til $0,5. 

(Bilder fra National Numismatic Collection, National Museum of American History via Wikipedia)

Innhold

Bakgrunn

USAs myntsystem kan gjerne sees i fire deler: Før-USA, De tidlige myntene 1794-1804, Sølv-og gullårene USA 1836-1933 og de moderne myntene fra 1933 og framover. 

  1. De første myntene var i hovedsak engelske, så spanske, tyske og nederlandske mynter. Det finnes også lokale mynter for de enkelte statene og forsøksmynter for hele USA, men det er i hovedsak mynter preget i andre land vi forbinder med denne perioden.
  2. I 1794 begynte pregningen av de første amerikanske mynter, og dette varte til sånn omtrent 1804. Da ble det åpenbart at myntene ble eksportert for metallverdien, og mynter verdt en dollar eller mer ble ikke lenger preget.
  3. Den tredje perioden begynte omtrent 1834. Da begynte man å prege gullmynter i litt større antall. To år senere eksperimenterte gravør Christian Gobrecht med sølvdollar igjen i 1836, og i 1840 begynte man storstilt sølvdollarpreging. Myntene fløt i stort antall, spesielt etter de mange sølvrushene og de få gullrushene. Dette varte helt til 1933, da USA forlot gullstandarden for godt. 
  4. Fra 1933 av ble det laget få sølvmynter, men det dukket opp noen, spesielt Eisenhower-dollaren fra 1971 av. Kort tid etter ble sølvmynter som sirkulasjonsmynt avviklet.
  5. Flere myntverk er brukt. Hovedmyntverket er Philadelphia, og alle mynter som ikke har en bokstav på reversen, er fra Philadelphia. De andre har markert en bokstav. Bokstaven D står for Dahlonega fram til 1861, da den ble nedlagt som følge av borgerkrigen, og Denver fra 1921. C står for Charlotte, som led samme skjebne som Dahlonega. CC er Carson City, O er New Orleans og S er San Francisco.

Symboler

Vi kommer til å snakke om en god del symboler. Dersom du vil lese mer om symbolene, anbefaler vi deg å lese denne siden. I hovedsak har vi følgende etablerte symboler:

  • Frihetsgudinnen/Lady Liberty/Liberty/Colombia: Symbol på enten frihet, Amerika eller begge.
  • Den hvithodede ørnen: USAs nasjonalfugl. Symbol på USA
  • Olivengren: Symbol på fred. Når de er i klørne til ørnen sammen med pilene, symboliserer det at Senatet har rett til å erklære krig og fred.
  • Piler: Symbol på krig.
  • 13: Tallet 13 symboliserer de første 13 statene i unionen. Dette er et gjenomgående tema.
  • Frygisk lue: En spiss lue som ble gitt av frigitte slaver i Romerriket, og som sammen med en stokk er symbolet til frihetsgudinnen Libertas (altså Liberty).
  • E Pluribus Unum (="av mange, én") er et symbol på at USA er en blanding av mange kulturer som til sammen blir den amerikanske. Det er også 13 bokstaver i uttrykket. 
  • In God We Trust (="vi stoler på Gud") dukket opp mot slutten av den amerikanske borgerkrigen, og var mottoet til flere avdelinger fra nordstatene.

Gull

Gullmynter har alltid hatt en spesiell plass for mange samlere. I mynthistorien har dette vært de store pengene for de store transaksjonene. I USA har gullmyntene hatt en delvis egen valuta, såkalt eagle. En eagle tilsvarer $10. USA hadde gullstandard fra 1873, og dermed var gullmynter ekstra etterspurt. Denne standarden forlot de for godt i 1933 etter at den hadde vært av og på en god stund.

Vi holder oss som kjent til mynter ssom ble beregnet for sirkulasjon, og vi tar derfor ikke opp union-myntene, som bare ble preget som eksemplarer eller som en dyr minnemynt. Stella står ikke her, men er samlet nederst ettersom det er en spesiell historie rundt den. Tredollarmynten og dollarmynten står her etter de tradisjonelle myntene fordi de bare eksisterte i en variant i en kort periode.

Det er viktig å huske at amerikanske gullmynter ble preget, som i resten av verden, i hovedsak til rundt første verdenskrig, for USAs del er det særlig etter 1915 at pregingen stopper. Gullmynter ble også preget etterpå, men som oftest i mindre antall.

$ 20 (double eagle)

Double eagle ble innført i 1850 med prøvepregninger fra 1849. Dette er USAs største myntvalør i tradisjonell sirkulasjon. Myntene varte til 1933, om enn den sistnevnte er usedvanlig sjelden.

Liberty Head (1850-1907)

Diameter: 34,1 mm
Vekt: 33,431 gram (30,0926 gram rent gull)
Finhet: 90 % gull, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, Carson City, Denver, New Orleans, San Francisco
Gravør: James B. Longacre
DesignerJames B. Longacre

Bakgrunn: Den første $20 gullmynten kom som et resultat av gullrushet i California i 1848 (det varte til 1855). Nå var $20 svært mange penger i 1849, da man ble enige om å preg den. det tilsvarte omtrent $700 i dagens verdi, og sannsynligvis mer. Myntene var preget for å hjelpe til med store overføringer, spesielt banker imellom. 

Selve mynten ble preget av James B. Longacre mer eller mindre på egen hånd. Han ba om hjelp med en egen gravør uten å få det, og fikk i stedet problemer med at myntmester Peale og direktøren for myntverket, Patterson, ettersom ingen ønsket verken en $20-mynt eller en $1-mynt i gull som ble laget samtidig. To forsøk på å lage verktøy ble mislykket. Til slutt fikk Longacre hjelp av en venn av en venn, Peter F. Cross. Cross og Longacres tredje verktøy ble ferdig, men Peale klaget på at mynten hadde for høyt relieff, og det var umulig å stable dem. Man antar at et par ble preget i 1849, men det er bare ett eksemplar kjent i verden, i Smithsonians myntsamling. Først i 1850 ble avstøpningene og verktøyene godkjent, og vi fikk myntene.

Utseende: Adversen viste Liberty, altså frihetgudinnen, framstilt på greskromersk stil, inspirert av antikke byster. Liberty Head kan ha vært inspirert av tetradrakmene fra Syracusa, noe som gjelder på de fleste framstillingene av Lady Liberty. I omskriften til Liberty er det ttretten stjerner, én for hver av de første 13 statene. Stjernene er sekstakket. Dette var den vanlige måten å framstille stjerner på mynter fram til slutten av 1890-tallet. På gullmynter kom de først i 1908.

Reversen viste en heraldisk ørn, det vil si en med vingen og bena utspredt, og med USAs rikssegl. Riksseglet bruker tinktur, det vil si symboler på farger. Horisontale streker symboliserer blått og vertikale rødt, mens blankt er hvit. Ørnen holder også to bånd, visstnok for å understreke at dette er en dobbel eagle, med teksten "E Pluribus Unum". Stiatet, som direkte oversatt betyr "av mange, én", har vært knyttet til USA siden før USA ble anerkjent. Imidlertid ble det fjernet fra de fleste gullmyntene i 1834,  da dette markerte en ny periode med finhet, og et brudd med tidligere praksis. Det er derfor svært interessant at Longacre brukte dette mottoet på denne gullmynten. Som tradisjonelt golder ørnen en olivengren i en klo og piler i en annen, et symbol på Senatets rett til å starte krig eller velge fred. Over ørnen er det solstråler og 13 stjerner i en elipse. Under står valøren i Twenty D.

Varianter: Adversen har vært den samme hele tiden, mens reversen har hatt små justeringer. I varianten fra 1866 til 1876 ble "In God We Trust" inni elipsen, mens fra 1876 til 1907 ble den nye varianten utvidet slik at D. i valøren ble til DOLLARS.

Quintuple Stella (1879)

Se Sjeldne mynter

Saint Gaudens (1850-1907)

Diameter: 34,1 mm
Vekt: 33,431 gram (30,0926 gram rent gull)
Finhet: 90 % gull, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, Denver, San Francisco
Gravør: Charles E. Barber
DesignerAugustus Saint-Gaudens, med noen småjusteringer til slutt.

Bakgrunn: USAs president Theodore Roosevelt ønsket at myntene skulle være pennere enn de var, og viste til gullstateren til Aleksander den store og Athens tetradrakmer. Begge to hadde svært høy relieff. Det kan ha vært derfor Roosevelt utnevnte skulptøren Augustus Saint-Gaudens til å gjennomføre jobben. Han var kjent for sin "amerikanske renessanse"-stil der han lot seg inspirere av den klassiske antikken. Han hadde et problem med Barber, som to ganger hadde benyttet sin posisjon til å få oppdrag foran andre bidrag, en gang foran Saint-Gaudens selv.

Barber hadde stått bak designet av småmyntene, og muligens hadde Saint-Gaudens, en venn av president Roosevelt, påvirket presidenten, som i 1904 klaget til finansminister Shaw at myntene "var forferdelige". Saint-Gaudens ble den første som ikke var ansatt ved Myntverket som designet en mynt. Saint-Gaudens' høye relieff brøt med tradisjonell tankegang om mynter, og det ble kollisjon mellom Saint-Gaudens og Barber gjentatte ganger. I 1907 døde Saint-Gaudens, og på grunn av forsinkelser fra hans del og motarbeidelser, ble det nå et tidspress. Til slutt ble to varianter preget, med høy og med lav relieff.

Utseende: Denne mynten er ofte omtalt som USAs vakreste mynt. Dette gjelder særlig den fremadstormende Liberty med den ene foten på en knaus og med Capitol Hill i bakgrunnen. Liberty holder en fakkel, ofte et symbol på opplysning, i høyre hånd, og en olivengren i venstre. Bak frighetsgudinnen er en sol, skjult av henne, men med 13 stråler på hver sider av henne, sannsynligvis et symbol på de 13 første statene. Det at det er to ganger 13 stråler kan bety at det er et symbol på en double eagle. Det er også 46 stjerner langsmed kanten av adversen, da det var 46 stater da mynten ble trykket. Det står Liberty over frihetsgudinnen.

Reversen viser en ørn i flukt fra siden.  Den har også en soloppgang bak seg med 13 store stråler, selv om det kan se ut som 15 fordi kanten får over i solen. Over ørnen står det United States of America Twenty Dollars i store bokstaver. Selv om "E Pluriubus Unum" var fraværende på motivet, står det på randen av mynten. "In God We Trust" ble sløyfet i utgangspunktet, da verken presidenten eller Saint Gaudens ønkset å ha det med. Etter folkelig protest kom den med i 1908.

Varianter:

  1. Ekstra høy relieff, 1907. Rundt 20 eksemplarer finnes. Disse har romertall i stedet for indoarabiske tall. Uten "In God We Trust". 46 stjerner på adversen.
  2. Høy relieff, 1907-08. Over 12 000 eksemplarer ble preget. Disse har romertall i stedet for indoarabiske tall. Uten "In God We Trust". 46 stjerner på adversen.
  3. Vanlig relieff 1 (1907): Indoarabiske tall. Uten "In God We Trust". 46 stjerner på adversen.
  4. Vanlig relieff 2 (1908-11): Med "In God We Trust". 46 stjerner på advdersen.
  5. Vanlig relieff 3 (1912-33): Med "In God We Trust". 48 stjerner på adversen.

Samlerhuset Indian Head Eagle

$ 10 (eagle)

Eagle stammer fra 1795, og er sammen med Half eagle og Quarter Eagle den eldste gullmynten i USAs historie. Eagle eksisterte helt til 1933, men ble ikke preget mellom 1804 og 1838 (spesialvarianter ble preget i 1834, se Capped Bust).

Capped Bust (1795-1804, 1834)

Også kjent som "Turban head"

Diameter: 33 mm
Vekt: 17,5 gram 
Finhet: 91,667 % gull (22 karat), resten sølv og kobber.
Myntverk: Philadelphia
Gravør: Robert Scot
Designer: Robert Scot

Bakgrunn: I 1791 ga Kongressen George Washington rett til å etablere et myntverk, og året senere kom den første myntloven, som blant annet definerte at man skulle ha dollar og eagle-mynter. En eagle skulle være den høyeste myntenheten. I 1793 ble Philadelphia myntberk etablert, og de begynte med cent og halv-cent. Da kravet på sikringsobligasjoner gikk ned til $5000, fortsatt en enormt høy sum, i 1794, kunne USA begynne å prege mynter i edelt metall, det vil si sølv og gull. Gull ble imidlertid ikke påbegynt før i 1795. Scot sto for design av både adversen og de to reversene. 

Utseende: Motivet på adversen er av en ung kvinne med flagrende hår, og med en svært spiss lue. Luen det er snakk om er en frygisk lue. Luen er langt mer spiss en andre fremstillinger av luen, og det, sammen med håret som svaier rundt lua, gir illusjonen at det er snakk om en turban, derav kallenavnet "turban head". Lady Liberty har 15 stjerner og ordet "Liberty" i omskrift rundt seg. 

Reversen viste først (1795-96) en slank ørn uten klare tegn til type, med UNITED STATES OF AMERICA i omskrift. Ørnen hadde en laurbærkrans i munnen og sto på en gren. I den andre versjonen (1797-1804) fikk vi en heraldisk ørn som var langt mer lik ørnen slik vi kjenner den i dag, med piler og olivengren i hver klo og med USAs segl med tinktur (altså horisontale streker som symboliserer blått og vertikale som symbol på rødt). Den hadde samme omskrift, men hadde i tillegg 15 stjerner riumdt seg og E Pluribus Unum på et bånd ved hodepartiet. Den førstnevnte ørnen har fått kritikk for å være rustikk og beskjeden, mens den andre ble kritisert fordi den hadde pilene i høyre klo, og dermed foretrakk krig foran fred (olivengren). 

Varianter: I tillegg til variasjoner på ørnen, var det variasjon på antall sjerner. Da Tennesse ble en stat i 1796, ble en sekstende stat lagt til på mynten, men kort tid etter bestemte Myntverket seg for å gå tilbake til 13 fast i stedet for å oppdatere mynter kontinuerlig. Fra 1798 av har alle eagle-mynter 13 stjerner.

Det finnes også to svært sjeldne varianter preget med året 1804. Den ene, som er fra 1804, ble preget i litt over 3700 eksemplarer, men mange ble smeltet ned. Den andre ble preget i 1834 som gave til fire asiatiske monarker. Den eldste av de to har serifer på den horisontale "armen" til 4-tallet, mens den yngre av dem ikke  har det. Den eldste ser dermed ut som et kors, og blir derfor kalt "Crosslet 4", eller "lite kors 4".

Liberty Head (1838-1907)

Også kjent som "Coronet head"

Diameter: 27 mm
Vekt: 16,718 gram
Finhet: 90 % gull 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, New Orleans (fra 1841), San Fransisco (fra 1851)
Gravør: Christian Gobrecht
Designer: Christian Gobrecht

Bakgrunn: På 1830-tallet ble behovet for mynter større. USA var i ferd med å utvikle seg som handelsnasjon, og det var behov for flere mynter. Det ble behov for flere myner. Samtidig var det en ny utfordring. Spekulanter utnyttet det særegne fenomenet bimetallisme, altså at gull og sølv sto forhold til hverandre. I lang tid var det 15:1, altså at 15 gram sølv var verd ett gram gull. Problemet med dette var at det ble langt mer sølv, og dermed måtte man bytte til forholdstallet 16:1. Finheten gikk fra 22 karat til 21,58 karat (altså 0,8992). I 1837 kom en ny endring der finheten gikk til 90 % gull og fra 1838 av 10 % kobber.

Utseende: Adversen er Lady Liberty med et pannebånd der det står Liberty og håret bundet opp med lokker langsmed halsen. Pannebåndet kan også forstås som et diadem (coronet), og derfor kalles mynten også Coronet Head. Liberty er omringet av 13 sekstakkede stjerner. På reversen ser vi en ørn med sprete vinger, og med piler og olivengrener og USAs rikssegl. "United States of America" og "Ten D." står i omskriften.

Varianter: Inndelingen i typer er enten todelt, med eller uten "In God We Trust", eller tredelt, i såkalt "Old style head" (1848-39) og "New Style head" (1840-1907). Det er noen forskjeller på ansiktene, mest markant hvor vidt munnen er lukket.

Indian Head (1907-1933)

Bilde ved innledningen til $10. Må ikke blandes med $5 og $2,5-myntene med annet design og annen designer

Diameter: 27 mm
Vekt: 16,718 gram
Finhet: 90 % gull 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, New Orleans (fra 1841), San Fransisco (fra 1851)
Gravør: Charles E. Barber
Designer: Augustus Saint-Gaudens

Bakgrunn: President Theodore Roosevelt ble lei av det han opplevde som stygge amerikanske mynter, og fikk kunstneren Augustus Saint-Gaudens til å komme med forslag på hvordan de kunne bli penere. Saint-Gaudens' mest kjente mynt var $20-mynten som bærer hans navn, men han sto også bak andre mynter. Designet var egentlig ment på en cent, og uten det noe bemerkelsesverdige hodeplagget, men Roosevelt grep inn. Reversen, som viseren stående ørn, er nesten en kopi av en medalje Saint-Gaudens laget for gjeninnsettelsen av Roosevelt som president da han vant valget.

Utseende: Adversen er Lady Liberty med et fjærhodeplagg fra indianske urinvånere. Ettersom Lady Liberty fortsatt er europeisk, ser kombinasjonen noe pussig ut. I motsetning til Double Eagle, ble ikke årstallet skrevet med romertall, men gikk rett på indoarabiske tall. Adversen er ellers naken, da det står Liberty på båndet som holder fjærene sammen og er 13 stjerner i toppen, men ellers er det store områder uten design. Dette gjøre at mynten er "enklere" enn mange andre designer. 

Reversen er en ståend ørn på en gren og med en olivengren i høyre klo. Fraværet av piler, altså symbolet på krig, og det faktum at ørnen ikke er i bevegelse, understreker at dette er en "fredelig" mynt. Bak ørnen står "E Plubibus Unum", mens "In God We Trust" er fraværende i begynnelsen. I 1908 kom mottoet med.

Varianter: Med og uten "In God We Trust".

$ 5 (half eagle)

Half eagle stammer fra 1795, og er sammen med eagle og quarter eagle den eldste gullmynten i USAs historie - sannsynligvis er nettopp half eagle den eldste av dem. Den ble preget uavbrutt, men med store intervaller mellom 1807 og 1838. Femdollarmyntene passet i gullverdi med guineas og louis d'or (og senere Napoleon d'Or), og dermed ble disse mer populære innen handel enn den store eagle-mynten. Derfor overlevde den også lenger. 

Liberty Cap (1795-1807)

Også kjent som "Turban head"

Diameter: 25 mm
Vekt: 8,75 gram 
Finhet: 91,667 % gull (22 karat), resten sølv og kobber.
Myntverk: Philadelphia
Gravør: Robert Scot
Designer: Robert Scot

Bakgrunn: Half eagle, altså en halv tidollar, var den første amerikanske gullmynten. Den var nesten rent gull. Den var verd enten en halv eagle eller to og en halv dollar, men så tidlig som under pregetiden til denne mynten, ble ikke valøren preget på myntene. Designet ble gjort av Robert Scot, og var identisk med eagle-mynten. Denne mynten har også andre navn, også Capped Bust og Draped Bust. Kjennetegnet er den svært spisse frihetsluen.

Utseende: Motivet på adversen er av en ung kvinne med flagrende hår, og med en svært spiss lue. Luen det er snakk om er en frygisk lue. Luen er langt mer spiss en andre fremstillinger av luen, og det, sammen med håret som svaier rundt lua, gir illusjonen at det er snakk om en turban, derav kallenavnet "turban head". Lady Liberty har i begynnelsen 15 stjerner, før det i 1798 ble bestemt at man bare skulle ha 13 stjerner. Dette startet tradisjonen med de 13 stjernene på mynt. Under frihetsgudinnene står årstall, og over og til høyre LIBERTY.

Reversen fantes i to varianter, akkurat som eagle-mynten. Det som er litt pussig, er at begge variantene kom ut i 1795, i motseting til eagle-mynten, som først bare hadde den ene varianten, og så den andre to år senere. Den første var en svært slank ørn som holdt i en seierskrans og sto på en kvist. Ørnen ble så upopuær at den ble kalt "chicken eagle" på folkemunne. Den andre var en heraldisk ørn lik den på USAs rikssegl. Den sistnevnte hadde stjerner rundt hode og  et bond med "E PLURIBUS UNUM"ved hodepartiet. Rikssegl-ørnen fikk kritikk for å ha piler i dekster (altså høyre, men også dominant) klo, altså at ørnen foretrakk krig (piler) foran fred (olivengren). I begge variantene var omskriften "UNITED STATES OF AMERICA". 

Varianter: I tillegg til variasjoner på ørnen, var det variasjon på antall sjerner. Da Tennesse ble en stat i 1796, ble en sekstende stat lagt til på mynten, men kort tid etter bestemte Myntverket seg for å gå tilbake til 13 fast i stedet for å oppdatere mynter kontinuerlig. Fra 1798 av har alle eagle-mynter 13 stjerner. Dette medførte at det var 15, 16 og 13 stjerner for både "kylling-ørnen" og rikssegl-ørnen. 

Capped Bust/Head (1807-1834)

Diameter: 25 mm / 23,8 mm (1829-1834)
Vekt8,75 gram 
Finhet: 91,667 % gull (22 karat), resten sølv og kobber.
Myntverk: Philadelphia
Gravør: John Reich
Designer: John Reich

Bakgrunn: Fra 1807 av ble den første mynten erstatett av et nytt  motiv. Den ble også i hovedsak brukt i internasjonal handel. Grunnen til det var at verdien i gull ofte var større enn myntens verdi, og mange spekulanter kunne enten smelte den ned eller selge den til utlandet for profitt. Myntene mellom 1807 og 1834 er derfor sjeldne og de ble i liten grad sirkulert i USA. 

Utseende: Den spisse frihetsluen ble erstattet av en mer realistisk lue som lå i folder over kvinnen. I motsetning til Liberty Head, så nå kvinnen til venstre. Hun hadde, som den forrige, en byste som var drapert, i det minste fra 1807-1812. I 1813 kom en ny variant med hode og hals, men ingen byste. Reversen på begge var en ørn et sted imellom en heraldisk ørn (den har USAs rikssegl i tinktur, det vil si skravert for å symbolisere blått og rødt) og en ørn i flukt. Ørnens klør holder i olivengrener i høyre klo og piler i venstre, i motsetning til den forrige. E PLURIBUS UNUM står skrevet på et bånd over ørnen, og UNITED STATES OF AMERICA er omskriften. Valøren, 5 D. (dollar), er med på valøren for første gang.

Varianter:

  1. Drapert byste/ørn (1807-1812)
  2. Hode med hals/ørn (1813-1828, stor variant)
  3. Hode med hals/ørn (1829-1834, liten varient med 23,8 mm diameter)

Classic Head (1834-1838)

Diameter: 22,5 mm
Vekt8,36 gram 
Finhet: 89,92 % gull (1834-36), 90 % gull (1837-38)
Myntverk: Philadelphia, Charlotte, Dahlonega
Gravør: William Kneass
DesignerWilliam Kneass/John Reich 

Bakgrunn: I 1831 ble hele 40 000 half eagle-mynter smeltet om i én runde i Paris. Bakgrunnen var enkel, myntene var rett og slett mer verd som gull enn som mynt. Dette var kulmineringen av et problem som hadde eksistert i lang tid. Gullprisen hadde vært så varierende under Napoleons hærtog at det kunne variere stort, men etter napoleonskrigene var gullprisen mer stabil, men altså godt over verdien av myntene de var myntet på. Selv om det bare var et par gram, ville storstilt smelting være veldig lønnsomt. Løsningen, å prege mynter med mindre gull, ble sett på som å nedvurdere dollarmyntene. 

I tillegg til dette var sedler som betalingsmiddel svært uglesett, spesielt i vest. Behovet for mynter ble stadig større. Løsningen ble et kompromiss, der gullmyntene ble redusert i gullverdi med rundt 6 %, fra 8,72 gram til 8,36 gram. Dermed ble den amerikanske valøren nær reddet fra kollaps. De første myntene som ble preget, ble preget enten for eksport som "gave" til sultanen av Oman og kongen av Siam (Thailand), mens resten ble preget for generell omsetning.

Utseende: Utseendet er nesten identisk med den forrige mynten, utover at Lady Liberty har fått den frygiske luen erstattet av et pannebånd med LIBERTY på. På reversen står UNITED STATES OF AMERICA med litt mindre skrift. Valøren er 5 D. E Pluribus unum er fjernet.

Varianter:

  1. Mynter til diplomatisk reise: Med serif på "armen" på 4-tallet.
  2. Resterende mynter, uten serif på "armen" på 4-tallet.

Liberty Head (1839-1908)

Også kalt Coronet Head

Diameter: 22,5 mm (1839-1840), 21,6 mm (1841-1908)
Vekt8,359 gram 
Finhet: 90% gull, resten sølv og kobber.
Myntverk: Philadelphia, Carson City (CC), Denver (D), New Orleans (O), San Francisco (S)
Gravør: Christian Gobrecht
Designer: Christian Gobrecht/John Reich 

Bakgrunn: Christian Gobrecht  tok over som fungerende førstegravør ved Myntverket da Kneass fikk et slag i 1835, og selv om han ikke ble førstegravør før i 1840, var det han som sto bak flere mynter som kom ut før, deriblant Gobrecht-dollaren. Han var også ansvarlig for den nye Liberty Head-mynten. Forskjellen var begrenset, og overgangen fra 1807 til 1908 er ikke voldsomt stor. Myntverkene i Charlotte og Dahlonega fortsatte til USAs borgerkrig i 1861, men ble ikke startet opp igjen etter borgerkrigen.

Utseende: Forsiden viser en ny utgave av Lady Liberty med håret bundet opp og med en tiara istedet for et pannebånd. Reversen er lik tidligere half eagle, med en ørn halvveis i flukt, og med USAs rikssegl på brystet. UNITED STATES OF AMERICA i omskriften, og valøren er forandret fra 5 D. til FIVE D. Etter 1866 har alle myntene "In God We Trust" på et banner over ørnen på reversen.

Varianter:

  1. Stor variant (22,5 mm) 1839-40
  2. Liten variant (21,6 mm) 1840-1866
  3. Liten variant (21,6 mm) med "In God We Trust" 1866-1908

Indian Head (1908-1929)

Må ikke forveksles med Indian Head på $10-mynten

Diameter: 21,6 mm 
Vekt8,359 gram 
Finhet: 90% gull, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, Denver (D), San Francisco (S)
Gravør: Charles E. Barber/Bela Lyon Pratt
Designer: Bela Lyon Pratt (revers inspirert av Augustus Saint-Gaudens) 

Bakgrunn: USAs president Theodore Roosevelt bestemte seg i 1904 for å forandre USAs mynter, som han selv opplevde som stygge. Han brukte sin gode venn, Augustus Saint-Gaudens på en berømte $20-mynten som er kjent som "Saint Gaudens double eagle". Saint-Gaudens valgte, med Roosevelts velsignelse, en svært høy profil, inspirert av gamle greske mynter. Den høye profilen ble en stor utfordring for myntverket, og det ble dårlig stemning mellom Saint-Gaudens og sjefsgravør Charles E. Barber. På grunn av utfordringene knyttet til mynten og den sakte utviklingen, ble ikke mynten preget og sirkulert før i november 1907, tre måneder etter at Saint-Gaudens døde. Mest oppmerksomhet fikk $20-myntene og deretter $10-myntene. 

Egentlig skulle $5-myntene ha samme motiv som double eagle, men dette ble ikke gjennomført fordi det ble for vanskelig å få med alle detaljene. Det tok en stund uten at det kom ut noen $5-mynter. En venn av president Rooseelt la merke til et forslag fra Bela Lyon Pratt, en elev av  Augustus Saint-Gaudens, som løste utfordringene med høy relieff og samtidig ga den ønskede effekten Roosevelt var ute etter - senking av motivet. Adversen var markant fordi den var basert på et fotografi av en ukjent amerikansk urinvåner med krigsfjærpryd, i motsetning til Saint Gaudens' variant på $10-mynten, som var av Lady Liberty, med europeiske trekk . Reversen til Lyon Pratt var svært lik reversen til Saint-Gaudens' design på $10-mynten. 

Utseende: Den senkede adversen viser en amerikansk urinnvåner med fjærpryd. Han ser til venstre. Han er omringet av seks femtakkede stjerner på venstre side og syv på høyre side.  Ordet LIBERTY står over ham og årstallet under. Reversen viser en stående ørn på en kvist. I motsetning til Saint-Gaudens' variant, er både E PLURIBUS UNUM og IN GOD WE TRUST med på adversen. Under ørnen står det FIVE DOLLARS.

Varianter: Ingen utover pregested og årstall.

$ 2,5 (quarter eagle)

Quarter eagle er den minste gullmynten i kontinuerlig bruk i USAs historie. Selv om en kvart ikke kan virke som en naturlig verdi, tilsvarte dette omtrent en halv Sovereign (£1 i gull) eller andre europeiske gullmynter. Dette gjøre dette 

stammer fra 1795, og er sammen med eagle og quarter eagle den eldste gullmynten i USAs historie - sannsynligvis er nettopp half eagle den eldste av dem. Den ble preget uavbrutt, men med store intervaller mellom 1807 og 1838. Femdollarmyntene passet i gullverdi med guineas og louis d'or (og senere Napoleon d'Or), og dermed ble disse mer populære innen handel enn den store eagle-mynten. Derfor overlevde den også lenger. 

Liberty Cap (1796-1807)

Også kjent som "Turban head"

Diameter: 20 mm
Vekt: 4,37 gram 
Finhet: 91,667 % gull (22 karat), resten sølv og kobber.
Myntverk: Philadelphia
Gravør: Robert Scot
Designer: Robert Scot

Bakgrunn: Quarter eagle ble preget sammen med eagle ($10) og half eagle ($10) som de første gullmyntene preget i USA. Mens half eagle var først, var sannsynligvis quarter eagle den siste av dem. Den kom først i 1796, ett år etter de andre to, og hadde dermed ikke den berømte "chicken eagle"-ørnen, en slank og noe pjuskete ørn. 

Utseende: Motivet på adversen er av en ung kvinne med flagrende hår, og med en svært spiss frygisk lue, også kjent som "frihetsluen". Tradisjonelle framstillinger av frygiske luer er slik at den ligger i folder, men denne er spiss. Ssammen med håret som svaier rundt lua, gir lua illusjonen at det er snakk om en turban, derav kallenavnet "turban head". Liberty er begynnelsen omkranset av 15 stjerner, før det i 1798 ble bestemt at man bare skulle ha 13 stjerner på myntene. Under frihetsgudinnene står årstall, og over og til høyre LIBERTY.

Reversen er en heraldisk ørn lik den på USAs rikssegl. Den hadde stjerner rundt hodet og  et bånd med "E PLURIBUS UNUM"ved hodepartiet. Rikssegl-ørnen fikk kritikk for å ha piler i dekster (altså høyre, men også dominant) klo, altså at ørnen foretrakk krig (piler) foran fred (olivengren). I begge variantene var omskriften "UNITED STATES OF AMERICA". 

Varianter:

  1. Uten stjerner på adversen, 16 på reversen (1796)
  2. 16 stjerner på adversen og reversen (1796)
  3. 13 stjerner på adversen, 16 på reversen (1797)
  4. 13 stjerner på adversen og reversen (1797-1807)

Originalt var det ikke ment å ha stjerner på adversen ettersom stjernene var på reversen av quarter eagle, som også er en mye mindre mynt enn de større. Likevel ble det bestemt at det skulle være 16 stjerner, en for hver stat etter at Tennessee ble med. Deretter ble det bestemt i 1797 at det ble for mange stjerner dersom hver stat skulle ha en, og man stoppet på 13 stjerner. Dette skillet ble gjort på adversen først, men ved en feiltakelse ikke på reversen. Så ble dette ryddet opp.

Det er også noen variasjoner på de forskjellige årene med hensyn til hvor stjernene er plassert.

Capped Bust/Head (1808-1834)

Diameter: 20 mm / 18,5 mm (1821-1828) / 18,2 mm 1829-43)
Vekt: 4,37 gram 
Finhet: 91,667 % gull (22 karat), resten sølv og kobber.
Myntverk: Philadelphia
Gravør: John Reich
Designer: John Reich

Bakgrunn: Ettersom Turban Head-motivet ble fjernet i 1807 på Eagle-myntene, var det på sin plass å bytte ut motivet på quarter dollar også. Motivet nå ble en mer "naturlig" fygisk lue som lå i folder. Den første quarter eagle ble bare preget i 1808, delvis fordi metallverdien var større enn myntverdien, og dermed var det mer penger for spekulanter i å smelte om mynter ennå bruke dem. Da de kom tilbake, var de litt mindre, men hadde like mye gull. Skillet i 1829 matcher skillet i half eagle ($5). De ble som oftest brukt i internasjonal handel. 

Utseende: Den spisse frihetsluen ble erstattet av en mer realistisk lue som lå i folder over kvinnen. I motsetning til Liberty Head, så nå kvinnen til venstre. i 1808 hadde hun en drapert byste, men i 1821 hadde moten forandret seg, og hun ble avbildet fra halsen og opp. Reversen var en ørn et sted imellom en heraldisk ørn (den har USAs rikssegl i tinktur, det vil si skravert for å symbolisere blått og rødt) og en ørn i flukt. Ørnens klør holder i olivengrener i høyre klo og piler i venstre, i motsetning til den forrige. E PLURIBUS UNUM står skrevet på et bånd over ørnen, og UNITED STATES OF AMERICA er omskriften. Valøren, 2 1/2 D. (dollar), er med på valøren for første gang. Deletegnet er horisontalt, ikke diagonalt.

Varianter:

  1. Drapert byste/ørn (1808)
  2. Hode med hals/ørn (1813-1828, 18.5 mm)
  3. Hode med hals/ørn (1829-1834, mindre stjerner og bokstaver, 18,2 mm)

Classic Head (1834-1839)

Se illustrasjonsbildet over

Diameter: 18,2 mm
Vekt: 4,18 gram 
Finhet: 89,92 % gull 
Myntverk: Philadelphia, Charlotte (C, 1838-39), Dahlonega (D, 1839), New Orleans (O, 1839)
Gravør: William Kneass/Christian Gobrecht
DesignerWilliam Kneass/John Reich (inspirasjon for reversen) 

Bakgrunn: I 1831 ble hele 40 000 half eagle-mynter smeltet om i én runde i Paris. Bakgrunnen var enkel, myntene var rett og slett mer verd som gull enn som mynt. Dette var kulmineringen av et problem som hadde eksistert i lang tid. Gullprisen hadde vært så varierende under Napoleons hærtog at det kunne variere stort, men etter napoleonskrigene var gullprisen mer stabil, men altså godt over verdien av myntene de var myntet på. Selv om det bare var et par gram, ville storstilt smelting være veldig lønnsomt. Løsningen, å prege mynter med mindre gull, ble sett på som å nedvurdere dollarmyntene. 

I tillegg til dette var sedler som betalingsmiddel svært uglesett, spesielt i vest. Behovet for mynter ble stadig større. Løsningen ble et kompromiss, der gullmyntene ble redusert i gullverdi med rundt 6 %, fra 4,37 gram til 4,18 gram. Quarter Eagle og Half Eagle var på det daværende tidspunktet de eneste myntene som i det hele tatt ble preget, så dermed ble disse to endret. Eagle-myntene ble startet igjen i mindre antall.

Dermed ble den amerikanske valøren nær reddet fra kollaps. De første myntene som ble preget, ble preget enten for eksport som "gave" til sultanen av Oman og kongen av Siam (Thailand), mens resten ble preget for generell omsetning.

Utseende: Adversens Lady Liberty er noe annerledes i ansiktet, og hun har fått den frygiske luen erstattet av et pannebånd med LIBERTY på. Reversen er så godt som identisk med tidligere utgaver, men båndet med E PLURIBUS UNUM er fjernet.  Valøren nå skrevet med diagonalt deletegn, i stedet for det horisontale.

Varianter: Det er mindre varianter på hodet. Kneass laget et lite hode, mens Gobrecht, som måtte ta over fordi Kneass fikk slag, gjorde den litt større. I USA er de kjent som "small head" og "booby head".

Liberty Head (1840-1907)

Diameter: 18,6 mm
Vekt: 4,18 gram
Finhet: 90 % gull 
Myntverk: Philadelphia, Charlotte (C, 1840-1860), Dahlonega (D, 1840-1859), New Orleans (O, 1840-1857), San Francisco (S, 1854-1907)
Gravør: Christian Gobrecht
DesignerChristian Gobretht

Bakgrunn: Selv om Classic Head ble godt mottatt, mente mange at den ikke var helt passende. I 1838 ble Christian Gobrechts design mer og mer dominerende, og i 1840 ble hans stil det nye designet for "en moderne republikk".

Utseende: Det største skillet er at mynten er noe dypere, noe som gir klarere design. Adversens Lady Liberty har klarere trekk enn tidligere, og håret er bundet opp i en hårknute festet med perler. I stedet for et pannebånd har Liberty nå et diadem, fortsatt med LIBERTY skrevet på. Sjernene rundt henne er også mindre enn på Classic Head. Reversen er svært lik den tidligere variantener, men olivengrenen følger sirkelen i stedet for å henge ut.

Varianter: I motsetning til høyere valører, fikk disse myntene aldri "In God We Trust" på seg. Dermed er de stort sett identiske hele veien. På grunn av at de var av lav valør, ble de i mindre grad smeltet om enn de store gullmyntene.

En variant som er markant forskjellig, og også ettertraktet, der mynten med CAL. skrevet på reversen over hodet til ørnen. Dette var en mynt fra 1848 som markerte startskuddet på gullrushet i California. Bare 1389 mynter har dette tegnet, og den regnes av amnge som den første minnemynten, lenge før den "offisielle" minnemynten, Colombus-dollaren.

Indian Head (1908-1929)

Diameter: 18,6 mm
Vekt: 4,18 gram
Finhet: 90 % gull 
Myntverk: Philadelphia, Denver (D)
Gravør:Charles E. Barber/Bela Lyon Pratt
Designer: Bela Lyon Pratt (revers inspirert av Augustus Saint-Gaudens)

Bakgrunn: Liberty Head hadde eksistert i over 60 år da USAs president Theodore Roosevelt ønsket å endre på samtlige mynter. Han hadde opprinnelig gitt oppdraget til å forandre på gullmyntene til Augustus Saint-Gaudens, men både fordi Saint-Gaudens og sjefsgravør Charles E. Barber mislikte hverandre, fordi Saint-Gaudens lagde et for høyt relieff og på grunn av forsinkelser, kom Saint-Gaudens aldri lenger enn $20 og $10-myntene før han døde i august 1907. Roosevelt ville ikke tilbake til at myntverkets gravører skulle prege myntene.

En venn av Roosevelt, legen og kunstelskeren William Sturgis Bigelow, foreslo å la seg inspirere av egyptiske hieroglyfer, og dermed la motivet gå inn i mynten i stedet for ut av den. Dermed var hovedmotivet nedsunket, mens kanten og all "luften" var den høyeste delen av mynten (bortsett fra eventuelt myntverk). Saint-Gaudens hadde jobbet mye med Bela Lyon Pratt, og da både Bigelow og Pratt var fra Boston, fant de hverandre fort. Pratt lot seg inspirere av et fotografi av en indianer med krigsfjærpryd, og brukte det som motiv på mynten.

Utseende: Den senkede adversen viser en amerikansk urinnvåner med fjærpryd. Han ser til venstre. Han er omringet av seks femtakkede stjerner på venstre side og syv på høyre side. Ordet LIBERTY står over ham og årstallet under. Reversen viser en stående ørn på en kvist. I motsetning til Saint-Gaudens' variant, er både E PLURIBUS UNUM og IN GOD WE TRUST med på adversen. Under ørnen står det 2 1/2 DOLLARS.

Varianter: Den eneste vesentlige forskjellen på myntene er pregested og årstall.

$3 Three dollar coin (1854-1889)

Dette er den eneste $3-mynten preget
Diameter: 20,5 mm
Vekt: 5,015 gram
Finhet: 90 % gull 
Myntverk: Philadelphia, Dahlonega (D), New Orleans (O), San Francisco (S)
Gravør: James B. Longacre
Designer:James B. Longacre

Bakgrunn: Da portoen ble satt til tre cent i 1845 og frimerket kom til USA i 1847, ble det foreslått å prege en 3 cent-mynt. Disse myntene var i bronse, og ikke i sølv, og var svært upopulære. Det ble deretter foreslått å lage en $3-mynt som skulle brukes til større kjøp av frimerker.

James B. Longacre brukte designet "indian princess", som man også finner på $1-mynten og i en variant både fra $10-mynten fra 1907 og cent-mynten fra 1859, begge med spissere fjær. De mer strutseaktige fjærene kan bety at i stedet for en typisk indianerprinsesse (et kontroversielt tema), kan det være snakk om Colombia, en rivaliserende allegori for USA til Lady Liberty. Stjernene som man vanligvis finner på adversen er fraværende, og erstattet med navnet på USA.

Utseende: Kvinnen på adversen ser til høyre med fjær som minner om strutsefjærne til Riksvåpenet til Prinsen av Wales. Omskriften er UNITED STATES OF AMERICA. Reversen viser valøren, 3 DOLLARS, omringet av en krans av hvete, mais, tobakk og bomull. Årstallet står under valøren, noe som er svært uvanlig for amerikanske gullmynter, da den pleier å være på adversen. 

Varianter: Det finnes to mindre varianter. I 1854 står DOLLARS med noe mindre størrelse enn i de senere variantene. Akkurat år 1873 har to varianter, med såkalt lukket og åpen 3 i årstallet, det vil si at serifen (klumpene på den åpne enden av 3-tallet) er nærmere hverandre enn tidligere. Valøren, 3 DOLLARS, er ikke påvirket av den lukkede varianten.

$1 Gulldollar 

Historien rundt gulldollar starter med de to første, og minst kjente, gullrushene. Det første var i 1799 i Carolina-statene, og det andre var i 1829 i Georgia. Selv om det var relativt beskjedent, var det nok til at en tysk immigrant i North Carolina preget gulldollar. Dette var ikke ulovlig, så lenge gullinnholdet var riktig i forhold til de offisielle myntene. Likevel var USAs regjering alt annet enn begeistret. Regjeringen selv vurderte å prege slike mynter, men myntverkets sjefRobert M. Patterson satte seg på bakbena, og det ble aldri noe av. Uansett førte det til at de tre første filialene av USAs myntverk ble til i Charlotte, North Carolina og Dahlonega, Georgia, som begge fokuserte på gullmynter, og New Orleans, Louisiana, som fokuserte på sølv.

Alt ble forandret i 1848. Da ble det oppdaget gull i store mengder i California, og alle gullgravere dro over til vestkysten. Mengden gull som ble oppdaget gjorde at Pattersons protester ble tilsidesatt, og to nye valører kom; $20 og $1 -den største og den minste mynten. 

Liberty Head (1849-54)

(bilde: se over)

Diameter: 13 mm
Vekt: 1,67 gram
Finhet: 90 % gull 
Myntverk: Philadelphia, Charlotte (C), Dahlonega (D), New Orleans (O), San Francisco (S - bare 1854)
Gravør: James B. Longacre
Designer:James B. Longacre

Bakgrunn: USAs minste mynt ble preget i tre varianter, type 1, 2 og 3. Enkelte klassifiserer de tre typene sammen, mens andre, som vi deler på de der reversen er markant forskjellig. På den første typen ble Liberty Head-motivet fra Double Eagle valgt, noe som ble en utfordring ettersom  $20-mynten var 34,1 mm, og dermed over to og en halv gang så stor som $1-mynten. 

Utseende: Kvinnen på adversen ser til høyre med et diadem der det står LIBERTY. Omskriften består av 13 sekstakkede stjerner. Akkurat som på  $3-mynten, er årstallet på reversen. Reversen er ellers enkel, bestående av en krans rundt valøren, 1 DOLLAR og årstallet. Omskriften er  UNITED STATES OF AMERICA. 

Varianter: I 1849 preget både Philadelphia og Charlotte to varianter av reversen, en med såkalt åpen, og en med såkalt lukket krans. Det handlet om hvor langt opp kransen gikk. På den lukkede var den bare skilt av valøren 1 og litt luft, mens den åpne stoppet noe før.

Indian Princess (1854-1889)

Diameter: 15 mm (1855-1889)
Vekt: 1,67 gram
Finhet: 90 % gull 
Myntverk: Philadelphia, Charlotte (C), Dahlonega (D), New Orleans (O), San Francisco (S)
Gravør: James B. Longacre
Designer:James B. Longacre

Bakgrunn: Type 1, den første $1-mynten, var liten, og folk mislikte at en så høy verdi som en dollar, omtrent en dagslønn, var så liten og unnseelig. Som resultat av dette ble dollaren økt i størrelse til 15 mm. Det ble vurdert å legge inn et hull for å få mynten både til å være større og samtidig like tykk. Ny direktør for myntverket, James Ross Snowden, ville heller ha den hel og litt tynnere. Longacre brukte anledningen til å erstatte Liberty Head-motivet med det nye motivet han hadde brukt på $3-mynten. Ulempen med disse myntene, var at de hadde for høy relieff, og derfor er ofte myntene slitt. For å kompensere på dette, ble det laget et større og flatere portrett. Omskriften ble også dyttet lenger ut til kanten. Denne er Type 3.

Utseende: Kvinnen på adversen ser til høyre med fjær som minner om strutsefjærne til Riksvåpenet til Prinsen av Wales. Omskriften er UNITED STATES OF AMERICA. Reversen viser valøren, 1 DOLLAR, omringet av en krans av hvete, mais, tobakk og bomull. Hvor vidt kvinnen er Lady Liberty, Colombia eller en versjon av statuen "Den knelende Venus" er usikkert.

Varianter: I 1856 ble det preget en variant med en skjev og en med en rett "rygg" til 5-tallet.

Sølv

Mens gullmynter ofte ble brukt av banker, rike mennesker eller i spesielle sammenhenger, er sølvmynter mer "folkets mynter". Sølvmynter hadde en spesiell rolle allerede før USA ble til, fordi ettersom myntenes verdi var avhengig av sølvinnholdet, og ettersom folk flest ikke hadde mulighet til nøyaktig å måle hvor mye sølv det var i myntene, var de fleste sølvmyntene verd det ryktet de hadde for å være pålitelige. Og her var det særlig to sølvmynter som skilte seg ut, den nederlandske løvedaleren og den spanske 8 reales.

Sjeldne mynter

Quintuple Stella (1879)

Diameter: 34,1 mm
Vekt: ca. 35 gram
Finhet: 30 gram gull (85,71 %), 1,5 gram sølv (4,29 %), 3,5 gram kobber (10 %)
Myntverk: Philadelphia
DesignerJames B. Longacre, med senere justeringer.

Mynten ble preget i anledning pregingen av Stella (se denne), men er ellers helt identisk med Liberty Head double eagle over, med unntak av at det mellom stjernene på adversen står 30 G 1.5 S 3.5 C 35 G R A M S, som viser til legeringen på mynten (se "finhet" over). Adversen har erstattet "In God We Trust" med sitatet "Deo Est Gloria" eller "Gud er ære".

Det finnes bare fem kjente varianter av denne mynten.