Har du hørt historien om sølvet som skulle brukes av britene for å hjelpe til i krigen, men som endte først på bunnen av havet, og så som minnemedaljer? Her kan du lese om hva som skjedde.

Den dramatiske kampen om krigssølvet

Kaptein Lars Grotnæss reddet krigssølvet med livet som betaling
Kaptein Lars Grotnæss var en norsk krigshelt som var med på å hindre at tyskerne få tak i krigssølvet.

Historien om krigssølvet begynner i India. Båten SS Gairsoppa ble bygget i 1919. Skipet var oppkalt etter landsbyen Gerusoppa, som lå kort fra kysten i Sør-India. I 1940 hadde den som oppdrag å transportere råjern, porselen og te til Storbritannia. I seg selv ikke særlig spennende. Men så var det ikke råjern de transporterte, men 109 tonn sølv. Sølvet var vesentlig for krigsinnsatsen, og det var av stor betydning at Gairsoppa kom til Storbritannia uskadd.

Skipet var kulldrevet, og hadde en marsjfart på 10,5 knop, eller 20 kilometer i timen. Gairsoppas rute var Calcutta – Durban – Cape Town – Freetown – Liverpool – Methil – London.  Skipet forlot Calcutta i desember 1940. Den 31. januar dro Gairsoppa fra Freetown i Sierra Leone i konvoi med 27 andre skip, inkludert den norske båten Borgestad under kaptein Lars Grotnæss. Halvparten av dem, Borgestad inkludert, var mindre skip. Det skal ha vært en generell forståelse at det var Gairsoppa som var det viktige skipet, og naturlig er det med den verdifulle lasten.

I Atlanterhavet, i nærheten av Irland, lå den tyske tungkrysseren Admiral Hipper. Skipet hadde vært med på å okkupere Norge ved å ta Trondheim, mens søsterskipet Blücher ble senket i Oslofjorden. Nå hadde Admiral Hipper som oppgave å kapre og senke britiske skip med last, og de hadde fått høre om et skip med lovende last, Gairsoppa. Tungkrysseren skyndte seg sørover, og møtte på fortroppen med de mindre skipene. Skipene spredte seg i en tradisjonell vifte på 180 grader slik at det ble vanskelig for krysseren å følge dem.

Skipet Borgestad med den norske kapteinen Grotnæss, derimot, gikk rett mot Admiral Hipper og avfyrte skudd mot det tyske skipet. Skuddet traff broen på den mektige Admiral Hipper, og satte det dermed noe ut av spill. Den tyske krysseren returnerte ild og senket Borgestad. Kaptein Grotnæss gjennomførte praktisk talt et selvmordsangrep mot overmakten, og både kapteinen og 31 menn måtte bøte med livet. Men angrepet Borgestad utførte var ikke bare heltemodig, men avgjørende. Admiral Hipper ble såpass skadet som følger av trefninger ved skipets bro, at det ikke var i stand til å fortsette jakten på Gairsoppa, som seilte videre med det viktige sølvet som skulle finansiere de alliertes kamp mot tyskerne. Det norske skipet hindret at krigssølvet endte i tyske hender.

Det norske skipet hindret at krigssølvet endte i tyske hender.

Den videre ferden til sølvet og skipet Gairsoppa forløp seg slik; Gairsoppa hadde svært lavt kullager, og måtte komme seg til Galway i nøytrale Irland for å hente drivstoff til resten av turen. Skipet kom et stykke på veien, men den 17. februar ble den imidlertid oppdaget av en tysk ubåt som umiddelbart torpederte, og senket båt og last. Samtlige av Gairsoppas sjømenn døde enten under torpederingen, under forliset eller etterpå – så nær som én mann, den britiske mannen Richard H. Ayres. Sølvet gikk ned med forliset, og ble dermed både utenfor britisk og tysk rekkevidde.

Vil du ha del i dette krigssølvet? Her kan du skaffe deg en medalje til ære for krigsseilerne!

Krigssølvet hentet fra haves dyp i 2013 – verdens dypeste skipsvrakfunn

Gairsoppa ble senket et godt stykke utenfor Irland. Det amerikanske selskapet Odyssey Marine Exploration lyktes i august 2011 å lokalisere det forliste skipet 300 nautiske mil sørvest for Galway. Det hadde havnet på hele 4700 meters dybde, hele tusen meter dypere enn Titanic. Der nede er trykket på 482 bar, eller omtrent 480 ganger trykket ved havoverflaten.

For å ta skipsvraket nærmere i øyesyn, sendte teamet ned en såkalt ROV, eller fjernstyrt, ubemannet undervannsbåt. Den oppdaget en tekst som så ut til å være «GAIRSOPPA» på styrbord baug. Det ble konkludert at dette var Gairsoppa.

Sølvet havnet på 4700 meters dybde, hele tusen meter dypere enn Titanic.

Krigssølvet måtte gjennom refineringsprosess etter mange år på havets bunn.

Neste interessante fase i prosjekt var opplagt -  å hente opp sølvet. Dette krevde mye fagkunnskap. Heldigvis for det amerikanske Odyssey fantes kunnskap tilgjengelig. Det norske selskapet Swire Seabed i Bergen hadde både skip og kompetanse. Fartøyet MV Seabed Worker, er laget for arbeid i oljeindustrien, og mestrer havdyp så langt nede som der det forliste Gairsoppa befant seg. I en omfattende aksjon lyktes både skipet og ROV-ene til slutt å hente opp sølvet.

Den første sølvbarren ble hentet opp 1. juli 2012. Sølvfinheten var 917, som bare ble brukt om indisk sølv. Hver sølvbarre ble registrert og rengjort, og det tok litt over et år før den store mengden med sølvet var hentet opp.

Som en siste gest ble en rund minnetavle i sølv med påskriften «Til minne om de 86 krigsseilere som tjenestegjorde om bord SS Gairsoppa på hennes siste ferd, 17. februar 1941» festet på skipets akter. Det var symbolske 86 hull i minnetavlen.

 

Samlerhuset smeltet om sølvet

I en predefinert avtalte var det avklart at Odyssey Marine skulle få beholde 80 % av sølvet som ble tatt opp, resten gikk til den britiske regjering. Da sølvet ble tilgjengelig for salg fra Odyssey Marine, skaffet Samlerhuset seg noe av det for norske samler- og historieinteresserte. 

Samlerhuset tok i samme moment initiativ til det nye norske digitale Krigsseilerregisteret, og benyttet deler av salgsinntekter på å finansiere etableringen av det som senere har blitt Norges nasjonale krigsseilerregister, vel forvaltet av Stiftelsen arkivet i Kristiansand.

I 2014 ble det laget en krigsseilermedalje, og deretter laget Samlerhuset mynter til ære for krigsseilerne. Nylig lagde vi den andre medaljen. Hensikten med medaljene og myntene er å hedre og å skape oppmerksomhet om krigsseilernes avgjørende innsats for landets frihet. Krigsseilerne ble   i altfor lang tid underkommunisert og glemt for innsatsen de gjorde når de satt livene sine på spill for Norges og verdens frihet.