100 kr sølv "Norges konge i 25 år" 1982

Olav var døpt Alexander Edward Christian Frederik,men fikk nytt navn da faren ble Norges kong Haakon VII i november 1905. Den 21. mars 1929 giftet kronprins Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha av Sverige, og de slo seg ned på Skaugum i Asker. Sammen fikk de tre barn; Ragnhild i 1930, Astrid i 1932 og Harald 21. februar 1937. Märtha var født i 1901, men døde allerede i 1954. Savnet etter henne var stort, og Olav følte seg nok ofte ensom etter hennes død. Han var en god idrettsmann; med blant annet OL-gull i seiling i 1928 og premier fra hopprenn i Holmenkollen. 

Kronprins Olav ble kaptein i Hæren og Marinen i 1931, oberst og kommandør i 1936, og general og admiral i 1939. Kronprinsrollen medførte mye reising. Olav fulgte konge og regjering til Storbritannia etter tyskernes invasjon 9. april 1940, hvor han talte Norges sak og deltok i oppbyggingen av våre militære styrker - fra juni 1944 til juli 1945 som forsvarssjef. Olav ble konstituert regent ved farens sykdom i 1955, og konge ved hans død 21. september 1957. Han ble signet i Nidaros 22. juni 1958, og overtok valgspråket ”Alt for Norge!”.

Kong Olav viste stor interesse for norsk samfunnsliv, og i hans tid skjedde store omveltninger; blant annet ved innføringen av fjernsynet og oljeutvinningen i Nordsjøen. Kong Olav fikk ordener og dekorasjoner i Norge og utlandet, og ble æresdoktor ved flere utenlandske universiteter. Våren 1990 deltok han i arrangementer ved 50-årsjubiléet for invasjonen av Norge. Et hjerneslag medførte at kronprins Harald overtok som regent. Kong Olav døde på Kongsseteren i Oslo 17. januar 1991, etter et hjerteinfarkt. Han ble gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.