Norges Konge i 25 år - 100 kroner sølv - utgitt 1982

Norges konge i 25 år

Kong Olav er umåtelig populær blant nordmenn flest; ikke bare på grunn av den eksemplariske måten han utførte sin kongegjerning på, men også fordi han hadde en utrolig nærhet til og kontakt med sitt folk. Da han feiret sine 25 år som monark i 1982, hadde han oppnådd en enestående posisjon, som bare ble enda mer styrket i tiden frem mot hans død i januar 1991. For Norges Bank falt det naturlig å hedre folkekongen med en minnemynt, til glede for mange og kanskje spesielt for norske myntsamlere. 

Se frem til: 

• Norsk minnemynt i sølv utgitt av Norges Bank i 1982
• Minnemynt som hedrer Folkekongen Olav Vs 25-årsjubileum som norsk konge
• Norges første 100-kronersmynt
• Preget i 92,5 % sølv

NB: Noe leveringstid må påregnes

Adversen viser Kong Olav Vs portrett i profil, sett fra venstre. Under portrettet er kongens signatur, Olav R, gjengitt. På reversen vises det lille kongevåpenet (riksvåpenet i skjold under kronet kongehjelm) samt omskriften NORGES KONGE I 25 ÅR.

Etterspørselen etter norske minnemynter øker stadig, og denne spesielle minnemynten med Kong Olav blir stadig vanskeligere å finne. 

Pålydende:

100 kroner

Diameter:

33 mm

Metall:

92,5 % sølv

Kvalitet:

Usirkulert

Vekt:

24,7 gram

Opplag:

471.745

Utgiver:

Norges Bank

Utgivelsesår:

1982

Advers:

Kong Olav V

Revers:

Riksvåpenet i skjold under kronet kongehjelm

Olav var døpt Alexander Edward Christian Frederik,men fikk nytt navn da faren ble Norges kong Haakon VII i november 1905. Den 21. mars 1929 giftet kronprins Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha av Sverige, og de slo seg ned på Skaugum i Asker. Sammen fikk de tre barn; Ragnhild i 1930, Astrid i 1932 og Harald 21. februar 1937. Märtha var født i 1901, men døde allerede i 1954. Savnet etter henne var stort, og Olav følte seg nok ofte ensom etter hennes død. Han var en god idrettsmann; med blant annet OL-gull i seiling i 1928 og premier fra hopprenn i Holmenkollen. 

Kronprins Olav ble kaptein i Hæren og Marinen i 1931, oberst og kommandør i 1936, og general og admiral i 1939. Kronprinsrollen medførte mye reising. Olav fulgte konge og regjering til Storbritannia etter tyskernes invasjon 9. april 1940, hvor han talte Norges sak og deltok i oppbyggingen av våre militære styrker - fra juni 1944 til juli 1945 som forsvarssjef. Olav ble konstituert regent ved farens sykdom i 1955, og konge ved hans død 21. september 1957. Han ble signet i Nidaros 22. juni 1958, og overtok valgspråket ”Alt for Norge!”.

Kong Olav viste stor interesse for norsk samfunnsliv, og i hans tid skjedde store omveltninger; blant annet ved innføringen av fjernsynet og oljeutvinningen i Nordsjøen. Kong Olav fikk ordener og dekorasjoner i Norge og utlandet, og ble æresdoktor ved flere utenlandske universiteter. Våren 1990 deltok han i arrangementer ved 50-årsjubiléet for invasjonen av Norge. Et hjerneslag medførte at kronprins Harald overtok som regent. Kong Olav døde på Kongsseteren i Oslo 17. januar 1991, etter et hjerteinfarkt. Han ble gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.