Ingen forpliktelser 30 dager full returrett

Logg inn

Velkommen,

66 81 15 00
Din handlekurv er tom.

Norges Bank feirer i år 200 år. Jubileet markerer ikke bare et rundt tall for sentralbanken vår, men en viktig milepæl for staten Norge. En minnemynt i bankens anledning hadde ikke vært uvanlig i internasjonal sammenheng, men til jubileet kommer kun en sirkulasjonsmynt med spesialpreg. Hva er egentlig reglene når det gjelder minnemynt og minnemyntutgivelser? Mynt & Historie har sett på norm og praksis.

Et eget pengevesen og deretter egen sentralbank var svært viktig for nasjonen Norge etter frigjøringen fra Danmark og etableringen av egen grunnlov i 1814. Med hovedoppgaven å sikre økonomisk stabilitet 
ved hjelp av pengepolitiske virkemidler, er sentralbankens rolle helt sentral for et lands styre. At vi kort tid etter den nye grunnloven fikk vår egen sentralbank, var helt avgjørende for norsk økonomi. 

Da Norge ble en egen nasjon i 1814, hadde pengevesenet tidligere vært felles med det danske. Nå var det preget av kaos og sviktende skatteinngang. Som ny nasjon sto Norge overfor den største finanskrisen vi har hatt til dags dato. Høykonjunktur, hyperinflasjon og kaos preget norsk økonomi. Opprettelsen av Norges Bank i 1816 dannet selve grunnvollen for det nye Norges pengevesen. 

En blank og vakker  minnemyntutgivelse i anledning sitt eget jubileum, hadde ikke overrasket. 

– Det er svært vanlig i internasjonal, også europeisk, sammenheng å gi ut minnemynter i sølv eller gull for å markere et lands sentralbanks årsjubileum, forteller innkjøper hos Samlerhuset Kristoffer Røed. En minnemynt i edelt metall kommer likevel ikke til å utgis i Norge i år. Til jubileet har Norges Bank bestemt at det skal utgis en 20-krone som sirkulasjonsmynt med spesialpreg. Mynten er designet av 25 år gamle Kjersti Austdal som har gitt mynten navnet Norgespulsen. 

Sirkulasjonsmynt med særpreg i anledning Norges Banks 200-årsmerkering. Samme institusjon har brukt lang tid på å bestemme seg for neste minnemynt i sølv.Sirkulasjonsmynt med spesialpreg har hjemmel i sentralbanklovens § 13, som er den generelle lovhjemmelen for utgivelse av mynter. Norges Bank har utgitt en rekke slike ved passende anledninger siden 1975. Mynten er teknisk helt lik den ordinære sirkulasjonsmynten, men har ulikt preg på en eller begge sider. – Fordelen med en slik mynt er jo at budskapet når ut til flere, forteller Røed. – Men det betyr jo ikke at det
ikke kunne vært både og. Mange land gir ut slike jubileums- og minnemynter i både gull, sølv og kobbernikkel.

Forrige gang Norges Bank jubilerte, ble det utgitt en 5-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg. Når kommer bankens jubileum til å oppgradere til å kvalifisere til minnemynt i sølv eller gull? 

I september 2013 satte Finansdepartementet ned et rådgivende utvalg for minnemyntutgivelser. De hittil gjeldende retningslinjene for utgivelser av minnemynter og sirkulasjonsmynter med særpreg har i praksis betydd at det har vært Departementet som har besluttet utgivelsen av jubileums- og minnemynt med hjemmel i sentralbanklovens §16, mens det har vært Norges Bank som har besluttet utgivelsene av sirkulasjonsmynter med særpreg med hjemmel i §13 (se egen faktaramme). Utvalget ble bedt om å vurdere om en revisjon av disse retningslinjene vil være hensiktsmessig. Utvalget fikk også mandat til å utforme en innstilling over aktuelle fremtidige begivenheter der en minnemynt kunne være aktuelt. I sin innstilling skriver rådet at det gjennomsnittlig bør gis ut mellom en og to jubileums- og minnemynter i året. Rådet mener at dersom man først skal ha en ordning med minnemynter, må den praktiseres med en klar vilje og et tydelig engasjement. Dersom Norges Bank velger å følge rådets innstilling, vil vi kunne se flere begivenheter som hedres med minnemynt i årene fremover. Det vil være til glede for mange norske samlere.

Myntutgivelser, enten det er jubileums- og minnemynter eller sirkulasjonsmynter med særpreg, er ett av flere virkemidler den norske stat har til å markere jubileum, historiske hendelser eller viktige hendelser i samtiden. Andre måter staten kan markere slike ting på er frimerkeutgivelser, statlige betalte begravelser og større nasjonale jubileumsarrangement. Mynten er definitivt den eldste og mest
varige måten å hedre og jubilere. For mange er minnemynter også et yndet samleområde, og det finnes få andre gjenstander med like sterke tradisjoner tilbake til oldtida som et vanlig menneske i dag kan eie.  Dette er også noe av begrunnelsen for innstillingen i utvalget for minnemyntutgivelsers råd til Finansdepartementet og Norges Bank.

GJELDENE REGLER FOR NORGES BANKS UTGIVELSER AV MINNEMYNT:
Norges Bank utgir to type mynter for å markere viktige, kulturelle, historiske eller nasjonale hendelser:
1. Jubileums- og minnemynter med hjemmel i § 16 i sentralbankloven. Disse er gull- og/eller sølvmynter, og regnes ikke som sirkulasjonsmynt.
2. Sirkulasjonsmynt med spesialpreg med hjemmel i § 13 i sentralbankloven, som er den generelle lovhjemmelen for utgivelse av mynter.
I oktober 2014 gjorde Finansdepartementet et vedtak på å delegere kompetansen til å utgi jubileums- og minnemynter etter sentralbanklovens §16 til Norges Bank.
Kilde: Norges Bank og Innstillingen fra det rådgivende utvalget for minnemyntutgivelser.


I følge Norges Bank arbeides det nå med å utarbeide retningslinjer for minnemyntutgivelser basert på den nye delegeringen og i lys av utvalgets rapport. – Prosessen er ikke ferdig, og vi kan derfor ikke si noe foreløpig om hvilke begivenheter som vil bli markert med minnemynter i årene etter 2018, forklarer kommunikasjonsrådgiver Bård Ove Molberg ved Norges Bank i en e-post til Mynt & Historie.

Norges Bank besluttet høsten 2012 at det skulle utgis sirkulasjonsmynter med spesialpreg for hvert av årene 2014, 2015 og 2016 for å markere 200-årsjubileene for henholdsvis Grunnloven, Høyesterett og Norges Bank.

– Finansdepartementet besluttet i 2013 at det i forbindelse med grunnlovsjubileet også skulle utgis en jubileums- og minnemynt i sølv. Vi er ikke kjent med om departementet også vurderte jubileums- og minnemynter i forbindelse med de to andre jubileene, fortsetter Molberg. Dersom minnemyntutvalgets innstilling blir tatt til etterretning, vil avgjørelsen om utgivelser av jubileums- og minnemynter i gull og sølv kunne tas direkte hos Norges Bank og vi vil kunne se en mer helhetlig utgivelsespolitikk for både jubileums- og minnemynter og sirkulasjonsmynter med særpreg.

Minnemynter som fenomen har eksistert siden de aller første myntutgivelsene i antikkens Hellas. Verdens eldste kjente minnemynt stammer fra år 411 f.Kr. og var en 10-drakme for å feire en olympisk seier. Både i den greske og romerske antikken ble minnemynter utgitt for å hylle kongen eller keiseren, eller for å markere viktige militære seire eller erobringen av nytt land. Spesielt i Romerriket sto myntpregning høyt, og myntgravører hadde en høy status i samfunnet.

I Norge ble det preget en rekke minnemynter under dansketiden, blant disse også såkalte reisedalere og kongelige kastepenger. Da Norge fikk sin selvstendighet i 1905, fortsatte man tradisjonen med minnemynter og de første minnemyntene var tre 2-kronere i sølv for å markere nettopp unionsoppløsningen. Etter minnemynten for 100-årsmarkeringen for Grunnloven i 1914, var det et ganske langt opphold med pregningen av minnemynt før det neste grunnlovsjubileet i 1964. 

Moderne minnemynter i sølv og gull, de som går under sentralbanklovens §16, ble for første gang preget til OL på Lillehammer i 1994. Det ble utgitt totalt fire gullmynter og 12 sølvmynter, og grunnlaget
var lagt for samling av norske minnemynter i edelt metall. (De første myntene til Lillehammer-OL kom ut i 1991, og Lillehammer-myntene kommer derfor før minnemyntene fra 1993 til Sykkel-VM og Edvard Griegs 150-årsjubileum, red. anm).

Utgivelsespolitikken for norske minnemynter har vært svært restriktiv den siste tiden. Sammenlignet med andre land, også vestlige europeiske land, har det kommet få minnemynter for å markere viktige hendelser og jubileer. Sist gang en norsk gullmynt ble utgitt var i forbindelse med 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen i 2005. Og som minnemyntuvalget også skrev i sin innstilling: Samtidig som vi ser en trend med økt produksjon av minnemynter internasjonalt, noe som tyder på en økt samleinteresse, har vi her hjemme hatt en innstramning av regelverk og praksis når det kommer til minnemyntutgivelser. I en redegjørelse fra Norges Bank i oktober 2006, redegjør sentralbanken at de har vurdert utgivelseshyppigheten og advarer mot å øke hyppigheten da de peker på at «hyppigere utgivelser vil kunne innebære en utvanning av denne formen for offisiell markering, samt at symbolverdien blir redusert, og at den økonomiske risiko øker». Finansdepartementet uttaler i følge minnemyntutvalgets risiko at: «Utgivelser av jubileums- og minnemynter skal være et viktig bidrag til nasjonal identitet og historie.

RETNINGSLINJER FOR UTGIVELSE AV SIRKULASJONSMYNT MED SPESIALPREG
1. Sirkulasjonsmynt med spesielt preg kan utgis for å markere viktige milepæler i landets pengehistorie. 
2. Sirkulasjonsmynt med spesielt preg kan videre utgis for å markere epoker eller begivenheter av stor betydning for landets utvikling for øvrig. Slike utgivelser bør gi prioritet til epoker eller begivenheter i landets historie etter 1814.
3. Enkeltpersoner av kulturell, historisk eller nasjonal betydning for landet kan hedres med sirkulasjonsmynter med spesielt preg. Med unntak av Kongehuset må slike utgivelser gjelde en avdød.
4. I særlige tilfelle kan jubileer knyttet til riksdekkende eller internasjonale organisasjoner og institusjoner med stor allmenn betydning markeres ved utgivelse av sirkulasjonsmynter med
spesielt preg. Som hovedregel bør slike organisasjoner/institusjoner
være minst 100 år.
5. Antall utgivelser av sirkulasjonsmynter med spesielt preg i et enkelt år, bør vanligvis begrenses til én.

På den ene side tilsier dette en restriktiv praksis for slike utgivelser i samsvar med gjeldende retningslinjer, men samtidig også at det skjer utgivelser regelmessig Etter departementets vurdering er det ønskelig med en større grad av forutberegnelighet rundt framtidige utgivelser av jubileums- minnemynter. Departementet anser at det, innen de gjeldende retningslinjene, er rom for å legge vekt på at myntprodusenten har behov for både en viss utgivelseshyppighet for jubileums- og minnemynter og forutberegnelighet mht. framtidige myntutgivelser. Etter Finansdepartementets vurdering synes en utgivelseshyppighet på om lag én utgivelse per år, slik det ble forespeilet i rammeavtalen mellom Norges Bank og Myntverket, kombinert med en langsiktig plan for utgivelsene, å balansere disse hensynene på en rimelig måte. Norges Banks planer for framtidige utgivelser av jubileums- og minnemynter er sentrale i denne sammenheng.»

Finansdepartementet anmoder i samme brev Norges Bank om en større åpenhet rundt utgivelsesplanene og de enkelte beslutninger om utgivelse av ubileums- og minnemynt og sirkulasjonsmynt med særpreg. Spesielt peker de på at Myntverket bør være informert rundt planer om utgivelser, og at foreløpige planer bør gjøres tilgjengelige på bankens nettsider. Det Norske Myntverket på Kongsberg har vært Norges myntverk siden 1686 og er dermed Norges nest eldste nålevende bedrift (etter Ulefoss Jærnverk, red. anm.). Forutsigbarhet og en viss frekvens av norske minnemyntutgivelser er viktig for å kunne opprettholde en stabil produksjon og bidra til å holde sysselsettingen oppe i et konkurranseutsatt marked. Nylig tapte myntverket en anbudsrunde for pregningen av dansk
sirkulasjonsmynt til det finske Mint of Finland. 

Å beholde vårt stolte norske myntverk er selvsagt ikke hovedgrunnen til å utgi norske minnemynter, og vil nok ikke kunne holde myntverket i gang alene, men er likevel viktig for å kunne opprettholde produksjon av norsk mynt i Norge. Uten myntverket på Kongsberg vil en over 1000 år lang tradisjon med  myntpregning i Norge bli et lukket kapittel.