I anledning at det er kommet en Batman-mynt kan vi tillate oss å skrive om superhelten som er full av motsetninger.

Batman, eller Lynvingen i sin tid, har som superkraft i utgangspunktet at han rett og slett er latterlig rik. Utover det har han ingen superkrefter, og det er kanskje det som gjør ham så populær fortsatt.werwer

 

Detektiven som ble en superhelt

På slutten av 1930-tallet  debuterte to superhelter som var markant forskjellige. Den ene kom fra en annen planet, han hadde krefter som gjorde ham betydelig vanskelig å beseire for mennesker. Superstyrke, superutholdenhet, evnen til å fly og evnen til å tåle kuler var blant hans mange egenskaper. Han fikk, passende nok, navnet "Superman". Dette navnet var tidligere kynttet til Nietzsches filosofiske betrakninger om mennesker som satte seg over loven. Nå ble dette overmennesket i stedet en tegneseseriefigur som alltid forsvarte den - og amerikanske idealer. Han debuterte i bladet Action Comics, og nettopp action ble sjangeren hans.

Den andre dukket opp i Detective Comics året etter, i 1939. Han var nettopp en detektiv. Han var en blanding mellom den lynende intelligente detektivtypen fra britiske bøker (Sherlock Holmes og Hercule Poirot som eksempler) og den hartslående amerikanske. I begynnelsen var han dessuten svært voldelig, selv om dette fikk en rask stopp. Påkledningen var grå, blå og sort, og langt fra like fargerik som Superman. Han var en slags skyggeside som skjulte seg i mørket.

Les mer om mynten her!

 

Batman kjemper mot moralismen

Batman er nesten mer kjent for sine skurker som Joker, The Riddler og Catwoman enn for seg selv og hans assistent Robin. Likevel var nok den største fienden hans moralisering. Den tyskfødte psykologen Frederic Wertham ga ut en bok der han anklaget tegneserier for å korrumpere de yngres sinn. Dette var samme anklage som Athens menn kom med mot filosofen Sokrates . En senator brukte boken som unnskyldning til å svekke mafiaens tak på bladmarkedet. Loven om å hindre publikasjon av "amoralske" tegneserier ble innført, oh mange tegneserier ble nedlagt.

I stedet for å akseptere død som Sokrates og konkurrerende blader, valgte Detective Comics (nå bare kalt DC) å forandre på helten sin. Han ble mer interessert i damer for å bekjempe ryktene om et homoseksuelt forhold til Robin. Fortellingene var mye mindre mørke, og mye mer "helt banker skurk". Han ble mer og mer som Superman, som et premieeksempel på en god og moralsk overlegen helt. Dette tok helt av med den super-overdrevne TV-serien fra 1960-tallet. Den var en klar parodi på loven, men mange likte den nettopp slik. 

I Norge førte dette til en noe pussig situasjon. I 1952 kom "Stålmannen" (Supermann) og i 1953 "Lynvingen" (Batman). Begge seriene forsvant fra hyllene i 1954.  De kom tilbake som Supermann og Batman på slutten av 1960-tallet. Da var moralismen endelig bekjempet, og framover på 1970- og 80-tallet ble Batman stadig mer dyster og samfunnet mer voldelig. Det var også i denne perioden han gikk fra lysegrå til nesten sort drakt.

 

Hva gjør Batman så ettertraktet?

Det er ingen hemmeligheter med Superman. Han er en snill og sterk person som løser det meste. Batman har ingen superkrefter. Han møter vanskelige problemer og svært uberegnelige skurker. Der Lex Luthor, Supermans erkefiende, er lynende intelligent, er han fortsatt stort sett beregnelig. Batmans fiender er uberegnelige, spesielt Joker, The Riddler, Two-Face og Penguin. Dette gjør at Batmans moralkodeks (ingen skytevåpen, ingen drap), blir utprøvd hele tiden. Hadde verden vært et bedre sted dersom han drepte Joker? Sannsynligvis. Men så enkelt er det ikke.

 

New York - på et vis

Selv om DC Comics og Marvel ofte stjeler fra hverandre, er det enkelte klare forskjeller. En av dem er at der Marvel foregår i denne verdenen, er DC-handlingen lagt til fantasibyer. Superman bor i Metropolis, og Batman i Gotham City. Begge er inspirert i hovedsak av New York City og til dels Chicago. I senere tid er Metropolis plassert i Delaware, noe som gjør at Gotham kan være DCs New York.

Det som gjør det hele litt merkelig er at det faktisk finnes en Gotham. Grunnen til at byen Gotham passer så bra, er ordet "Goth", altså gotisk, dyster, overnaturlig og skummel. Likevel er navnet hakket mer normalt. Byens navn betyr "Geitegrenda" (Goat Hamlet), og er fra en bygd i Nottinghamshire. Der lekte de gale for å unngå at en kongevei skulle gå gjennom byen til store kostnader under kong Johans styre (1199-1216). Da trodde man at galskap var smittsomt, og kongens menn unngikk området.