Symboler på norske mynter - tegn på mektig historie

Dersom du tror at mynter og medaljers utsmykning kun handler om det rent estetiske, må du tro om igjen. De er fulle av historier og beretninger fra Norges lange og omfattende historie. Mynter og medaljer er kunstverk, men de er små kunstverk. Derfor må plassen brukes best mulig, og av den grunn er det som oftest enklest å bruke små symboler med store betydninger.

Myntherrene

Siden myntenes barndom, har noen måttet stå som ansvarlig for at mynten har den verdien den utgir seg for å ha. Som regel var det kongen som hadde plikten til å være myntherre, altså å gå god for verdien av mynten. Forekom det forfalskning av mynter, innebar det dermed at falskmyntnere utnyttet kongens rykte for egen vinning, som i praksis var majestetsfornærmelse, med dødsstraff som følge. Det var særlig med romerne at vi fikk tradisjonen at myntherren, da monarken, preget myntene, for å minne om hvem som regjerte. Denne tradisjonen ser vi den dag i dag.

Har du lagt merke til at Harald V på sine mynter ser mot høyre? Og at Olav så mot venstre og Haakon VII så mot høre igjen? Dette er ikke tilfeldig. I Danmark ser myntherren – altså monarken - stort sett mot høyre, akkurat som de romerske keiserne. I Sverige ser myntherren mot venstre. I Norge har vi annenhver en, sannsynligvis en tradisjon vi fikk fra England. Denne tradisjonen strekker seg helt tilbake til Charles II, som ble konge i 1660. 

Riksvåpenets lange historie

Et mektig symbol, som forsvant fra sirkulasjonsmyntene i 1996, var Norges riksvåpen. En gul løve på rød bakgrunn har røtter som går helt tilbake til slutten av 1200-tallet. Løver var svært populære i europeisk heraldikk, og var gjerne tilknyttet kongelige. Fargen gul symboliserte gull, eller or, som det heter på heraldisk. Rødt (gules) har historisk blitt en kongelig og maktfull farge både fordi fargen var knyttet til Romerriket og Østromerriket, og fordi den varianten av rød farge som holdt seg rød var dyr og etterspurt. Det er ikke tilfeldig at Englands tre løver (heraldisk riktignok tre leoparder) også har den samme fargekombinasjonen. Det norske våpenskjoldet oser av historie og høymiddelaldersk estetikk. Selve løven har vært et symbol på kongemakt i flere tusen år, og den moderne varianten vi nå bruker er ikke veldig forskjellig fra originalen til Erik II Magnusson. Det var også på den tiden at løven fikk Olav den helliges krone og martyrøks, den berømte olavsøksen. Over hele skjoldet var det en stor krone.

Monogrammet – kongens personlige kjennemerke

Enhver konge skal gjerne ha et monogram. Denne tradisjonen stammer tilbake til 1100-tallet, og ble brukt konsekvent for (nesten) enhver norsk konge siden Christian I i 1450. De utviklet seg med elegante, kaligrafiske og speilvendte monogrammer under høybarokken fra 1670 til og med Christian VII på slutten av 1700-tallet, men ble enklere og lettere å produsere fra tidlig 1800-tall. Den nyeste 1-kronemynten har H5-monogrammet på adversen.

St. Olavs orden

På femkronen kan man også se St. Olavs orden med kjede. Denne ordenen er en ridderorden eller fortjenstorden som stammer fra Oscar Is tid, og det er den ridderordenen som rangerer tredje høyest, bak medaljen for borgerdåd (avviklet i 2004) og Krigskorset (bare for militær innsats). Reelt er dermed St. Olavs orden den høyest tilgjengelige medaljen i fredstid.

Trikvetra og Olavsmerket

I tillegg til mer etablerte norske symboler, er det også en del som er litt mer ukjente for den jevne nordmann. Av disse er trikvetra, eikekransen og olavsmerket.

Trikvetra (trehjørne) er et symbol der vi ser tre buer som går inn i hverandre. Dette symbolet kommer fra kelterne, vikingene og er muligens enda eldre. Man antar at symbolet ble brukt for å symbolisere treenigheten, kanskje fordi det ser ut som sentrum av tre ringer som glir over i hverandre, litt som et venndiagram med tre sirkler.

Dette symbolet ble med videre i de såkalte okkupasjonsmyntene, mynter utgitt i Norge under okkupasjonen og Quislings samarbeidsregjering. Disse myntene hadde ikke Haakon VIIs monogram, men det norske riksvåpenet uten den store kronen over. I stedet hadde de Olavsmerket, som var Olav den helliges øks på hver side av et kløverbladskors. Dette er våpenskjoldet til Den norske kirke, og ble også brukt av den norske eksilregjeringen, blant annet på norske medaljer.

Eikekransen dukket opp på de første myntene til det selvstendige Norge, riktignok bare på toørene og femørene. Eikekransen var et symbol på styrke i hele Europa, men var aldri spesielt ettertraktet i Norge. Kanskje det skyldes at vi ikke har så mange eiketrær, eller muligens har Norge aldri vært like opptatt av styrke på norske mynter.  

Haakon VII hadde også på sin 2-krone mynt (1908 til 1917) de seks våpnene til stiftene i Norge: Christiania, Hamar, Christiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. På sine gullmynter hadde han som siste monark på sin kongekrone, og i tillegg St. Olavs orden. Reversen viser kong Olav den hellige som tråkker på en drage, et symbol på kristendommens seier over hedensk tro.

1. Kongelige symboler: nok en tekst som kan tilføre en historisk dimensjon til minnemedaljen til kong Harald V, og stille interessen for kunnskap rundt det kongelige, mynter, medaljer og tradisjoner /historie.