Ingen forpliktelser 30 dager full returrett

Logg inn

Velkommen,

66 81 15 00
Din handlekurv er tom.

Norges første mynt kom i 997, antar man. Før dette hadde man likevel mynter i mengder. Disse kom i hovedsak fra tre metoder: Plyndring, beskyttelsespenger og handel.

Det at Norge var sent ute med mynter er i seg selv ikke spesielt rart. For at grobunnen for mynter skal være fruktbar, må man ha et avansert politisk system, en by eller annen tett samlet befolkning, avansert handel eller alle tre. Norge hadde ingen av delene fram til 997. 

I tillegg var det lite av mynt på generell basis i Vest-Europa i tidlig middelalder. På 200-tallet var det så lite sølv at romerne smeltet om myntene de hadde og vannet dem stadig mer til det til slutt ikke lenger var noe sølv. Da økonomien tok seg opp igjen på 300-tallet, var sølvmynter ute. Bronse og gull eksisterte, men ikke sølv. Gull var imidlertid nesten ikke å få tak i her i Vest-Europa, og bronse hadde ikke den samme verdien. Verdens første mynter var en legering av gull og sølv, eller elektron, og bronsemynter kom betydelig senere. 

Så hvor kom da de første myntene fra, og hvordan? Her er en grei gjennomgang.

Sølvmynter gjennom plyndring - England og Nederland

Vikingraidet på Lindisfarne regnes som startsskuddet til vikingtiden. Selv om det er mulig at munkene hadde mynter, er det lite sannsynlig. Vikingene var ute etter gullet og sølvet fra de mange utsmykningene. Samtidig var det langt fra det eneste vikingraidet som ble gjennomført. De britiske øyene ble offer for en rekke angrep fra vikinger. Britene hadde en lang myntkultur med første de tynne sceatta-myntene, og så de litt større penny-myntene. Mange av disse endte i kistene til vikingene.

I dagens Nederland lå en by som het Dorestad. Dette var et stort handelssenter både før og etter det ble erobret av frankerkongen Karl den store. Mange vikinger hadde god kontakt med Dorestad før Karl den stores tid. Da byen ble tvangskristnet, ble mange vikinger skeptiske, og de angrep byen. Dette ble ikke gjort like brutalt som mange andre steder, og mange ganger var det først og fremst de nye delene som ble angrepet.

Plyndring foregikk naturligvis også i dagens Frankrike, Spania, Portugal, Italia og Hellas, men det var særlig Nederland og England som ble mest angrepet. Problemet med mange av disse myntene var at vikingene var opptatt av sølv, men ikke av mynter. Derfor ble mange mynter smeltet om i sølvklumper. Deretter ble disse klumpene kuttet i og veid opp på vekter. Dette medfører at mange sølvmynter kan ha endt opp som klumper.

Sølvmynter gjennom handel - Midtøsten og Tyskland

Norske og danske vikinger dro ofte til Vest- og Sør-Europa. Svenske på sin side dro stort sett ned elver som Dnjepr og Volga. Her skapte de, med en håndfull dansker og nordmenn, egne områder der de blandet seg med de lokale slaverne. Noen av slaverne ble tatt til fange og solgt som slaver. Slaveri var svært vanlig på denne tiden, og vikingene var verken de første eller de siste som kjøpte og solgte mennesker. Slavere var dessuten ypperlige. De var verken kristne eller muslimer, men ansett av begge som hedninger. Dermed var de fritt vilt. Slavere ble solgt så langt sør og øst som i dagens Iran, særlig i fjellandet Tabaristan. Tabaristans befolkning betalt med utdaterte mynter, men siden vikingene var mest opptatt av sølv, tok de gjerne imot. Også arabiske og enda eldre persiske mynter ble brukt som betalingsmiddel. Disse sølvmyntene er funnet på Avaldsnes, hjemgården til Harald Hårfagre.

Myntene kom til Norge via Gotland, som var et av Europas rikeste og mektigste handelssentre. Og nettopp handel hadde begynt å forandre vikingene. Det viste seg at de norske skogene hadde mye av en svært ettertraktet vare - mårpels. Mår var så ettertraktet at det var betalingsmiddel mange steder. Kroatias myntenhet fram til 2023, da de gikk over til euro, var kuna, som betyr "mår". I tillegg hadde vikingene tilgang til hvalross, som betydde hvalrosstenner til utskjæringer, hvalrosshud til solide tau og hvalrossfett til grunning av skip. Tørrfisk, annen pels og andre varer ble også etterspurt. Dette gjaldt særlig i områder på grensen mellom Tyskland og Danmark. Det første stedet var grensebyen Hedeby, der dansker kopierte de lokale myntene. Senere ble Hamburg et viktig senter.

Det som er pussig her er at myntene nå ble mer enn sølvklumper. Både arabiske og særlig tyske mynter ble inkludert i vikinggraver som mynter. Dette kan ha vært et tegn på at vikingene foretrakk handel fremfor plyndring i større grad. 

Sølvmynter som bestikkelsespenger - Frankrike og England

Jo mer vellykkede angrepene til vikingene var, desto flere ble de i angrep. Store vikingskarer kunne angripe hovedsteder som London og Paris. Både frankere og anglere hadde i lang tid forsømt kystforsvar og marine, og de hadde ingenting å stille opp med. For å spare penger og liv, begynte kongene å betale vikingene beskyttelsespenger for at de ikke skulle angripe.

Særlig ble de engelske myntene gitt i store mengder av Aethelred den rådville (konge 978-1016). Dette var i en tid der vikingene begynte å få opp øynene for penger som betalingsmiddel. Mange av dise myntene ble tatt over til Norge, og ble brukt lokalt.

Tilbake til norsk mynthistorie