Norges mynthistorie 1130 - 1500 - Brakteater, sølvmynter og myntmangel

Norgeshistorien har flere kjente høydepunkter. Vikingtiden, reformasjonen, 1814 og 1905. Dette fører til at svært spennende deler av historien går under radaren, men kanskje er ingen mer undervurderte enn historien rundt middelalderen. Dette er også en tid med dype kontraster, og vi skal se på tre av dem, borgerkrigen, storhetstiden og nedgangstiden.

Borgerkrigen - brakteatenes storhetstid

Etter at Sigurd Jorsalfare døde, var kongerekken full av konger som prøvde å styre enten alene eller med andre, om enn svært skeptiske. Du kan lese mer om kongene her. Fra et mynthistorisk perspektiv etterlot ingen av de første seg mynter, i det minste ingen vi har funnet eller identifisert. Det er en naturlig forklaring av dette: Det var sølvmangel.

Et stort funn av mynter ble gjort i Dæli i Nes på Hedmarken. Bonden Anders Andersen fant i 1840 ifølge professor C.A. Holmboe "en stor mengde sølvmynter, enkelte smykker av samme metall og noen klumper råsølv". Den store mengden var 5000 mynter, og 4500 av dem var brakteater. Til sammen var 4000 norske mynter. Brakteater er løvtynne mynter som er så skjøre at bare én side blir preget, mens reversen ser ut som forsidens "negativ". Klumpene og smykkene indikierer at norske mynter ikke var den eneste betalingsmåtne, og det var også svenske, danske, tyske, engelske og skotske mynter. Av de vi kan identifisere som norske konger, er det bare ett navn som går igjen, og det på skarve 40 mynter. Det er kong Sverre. 

Det fine med kong Sverre, er at han er den eneste i verdenshistorien som har vært konge med dette navnet. Ingen andre i Norge, Skandinavia, Norden, Europa eller verden har hatt dette navnet. Dette gjør det enklere å identifisere ham. Det er en mulighet for at andre konger kopierte utenlandsk mynt med sitt navn, men dette er ikke spesielt trolig.

En annen ting som gikk gjennom i Dælifunnets mynter, og som også var vanlig i mynter senere, var enkeltbokstaver. Disse markerte som oftest myntsted. Bokstavsystemet er mer eller mindre dekodet. Stetdsnavn med spørsmålstegn er usikre ifølge Kolbjørn Skaares "Norges mynthistorie.

Det ble funnet tre penninger med Sverres ansikt på forsiden og hans navn som Rex Sverrvs Magnvs, altså kong Sverre den store. Reversen var store kors, altså slike som strakk seg over hele mynten, med enten liljer eller sirkler mellom korsets armer.

Norges storhetstid - Håkon, Magnus, Erik og Håkon

Håkon IV Håkonsson regnes som avslutningen på borgerkrigene. Han fikk bygget opp Norge administrativt, militært og politisk. Likevel er det få mynter vi kjenner til som garantert er hans. Vi vet om tre brakteattyper. To har omskriften Rex Hacu, altså kong Håkon. Den siste har Rex et comes, eller konge og jarl. Vi regner også med at myntene er åttekantede i form under Håkonsson. Det er også sannsynlig at det var mange myntherrer utenom kongen som lot prege sølvmynter.

Kong Magnus VI Lagabøte kom til et stabilt rike, og under ham fikk vi mynter av en helt annen kvalitet. I et funn i Søndeled i Agder kom det frem flere mynter med omskriften Magnus Rex Norvegie. De ble også funnet Ericus Rex Norvegie. Disse passet svært godt som Magnus VI Lagabøte og Erik II Magnusson. Disse myntene var langt mer avanserte enn de fra Håkon Håkonsson. De er muligens inspirert av den store bølgen med tykke mynter som startet med Venezias grossi (tjukke) sølvmynter, og som ble til de franske gros tournois (store Tours-pregede mynter), skotske groat og tyske og tsjekkiske groschen. Akkurat de franske myntene kan ha vært inspirasjon for Magnus og Eiriks mynter. Man kan se ansiktet til kong Magnus Lagabøte, mens Eirik II "prestehater" har Norges riksvåpen, løven med olavsøksen. 

Sølvinnholdet er imidlertid svært lavt. Så lavt var det at pave Nikolaus III klaget til erkebiskop Jon Raude om at den ikke kunne brukes engang til innveksling i sølv. Den hadde et forferdelig rykte i et numismatisk langt mer avansert Europa.

Håkon Magnusson var hertug og neste i arverekken etter storebroren, Eirik. Allerede som hertug lot han preget mynter med brystbilde i profil, med hertugkrone og med monogram. Han gjorde Oslo (Asloia) som sitt hovedsete. Da han ble konge i 1299 ble Oslo de facto og de jure Norges første hovedstad. Under ham ble det forbudt med andre mynter enn kongens. 

Nedgangstid - myntene tørker inn

Håkon V Magnusson døde sønneløs. Hans datter hadde fått en sønn som ble kong Magnus VII, vår siste Magnus per 2023. Han kan ha utgitt mynter, og det er funnet mynter som kan ha blitt utgitt under ham i Norge og Sverige, men det er stor usikkerhet rundt dette. Disse myntene er så like i Norge og Sverige at det kan hende at vi var i myntunion med Sverige. Samtidig har vi funnet mynter med den norske løven, med øks, og Götalands Folkungalejon uten øks. I det minste med fantasi. Dette er ikke spesielt detaljerte og avanserte mynter. 

Det finnes skriftlige kilder fra at nye penger ble preget i 1363 og 1370, sistnevnte under Håkon VIs ordre "for å få kjøpt øl til dronningen". Dette var altså Margrete, senere regjerende i alt annet enn formalia dronning i Norge. Hans sønn, Olav IV Håkonsson, preger også noen enkle mynter. 

Selv med Håkon Magnussons forbud fra 50 år tidligere, vet vi at det ble preget sølvmynter i Bergen og andre steder i andre halvdel av 1300-tallet. 1400-tallet var enda verre. Etter Olav IV ble ingen offisielle mynter preget i Norge fram til 1500. Så ille var det at Christian I måtte pansette, eller gi fra seg alle skattekrav for, Hebrediene og Man å utrede medgiften til hans datters ekteskap med Jakob III av Skottland. Verdiene tilsvarte 58 000 rhinske gylden. Slike gullmynter eksisterte i Norge, spesielt i Bergen, sammen med andre gullmynter, som du kan lese mer om her. 

Tilbake til Norges mynthistore.